Muntlighet som svar på Chat GPT

I løpet av de siste ukene har chatroboten ChatGPT skapt stor debatt i Skole-Norge. Samtaleverktøyet har ikke bare vist seg å kunne skrive gode svar på svært mange skoleoppgaver, men svarene som produseres er også unike og skiller seg fra hverandre. Dermed kan elever – uten store bekymringer – sende inn besvarelser generert av ChatGPT til lærerne sine uten at de har mulighet til å kontrollere om innholdet faktisk er skapt av elevene selv.

I forrige uke stod derfor videregåendeelev Andrea Holm Tanderø (18) fram i VG og fortalte hvor enkelt det var å føre historielæreren sin bak lyset. Ved hjelp av ChatGPT hadde hun skrevet en historieoppgave om teknologiens utvikling i Norge på 1800-tallet. Besvarelsen ble belønnet med karakteren 5, og denne ble stående selv etter at Tanderø avslørte overfor skolens ledelse av teksten ikke var hennes. I stedet for å reagere negativt, fortalte skolens rektor at Tanderøs forsøk hadde fungert som «en vekker for hvordan dagens elever undervises».

Og her er vi ved kjernen av problematikken.

Samtaleverktøyet ChatGPT utfordrer nemlig skolens skrivepraksiser. For det er fortsatt slik at når lærere vurderer elevers kunnskaper i skolen, vurderer de i mange sammenhenger egentlig elevenes evne til å uttrykke denne kunnskapen gjennom skrift. At elever derfor velger å benytte seg av chatroboter som ChatGPT, er ikke unaturlig.

Sats på elevenes muntlighet

Språkroboten har vist oss hvor utsatt skolens skriftliggjorte praksiser er. Og selv om vi bør hegne om god skriveopplæring også i fremtiden, bør vi kanskje tenke nytt rundt forholdet mellom det muntlige og det skriftlige. For når lærere ikke lenger kan stole på om elevene skriver tekstene sine selv, er det kanskje på tide å satse på elevenes muntlighet – deres egne stemmer.

I stedet for å forby verktøy som ChatGPT – og på den måten gå baklengs inn i framtiden – må vi lære oss å leve side om side med kunstig intelligens. Da kan det hende at elevenes muntlighet må få større spillerom i klasserommet. Men her er det en vei å gå. For selv om både læreplaner og offentlige styringsdokumenter de siste årene har viet de muntlige ferdighetene større oppmerksomhet, viser både norske og internasjonale studier at det å utvikle elevenes muntlighet i liten grad blir prioritert. Med introduksjonen av ChatGPT bør dette forandres.

Les også: Et orakel inntar klasserommene

Fra et praktisk perspektiv kan man da – som lærer – i større grad være trygg på at elevene selv står bak det de skaper. For selv om elevene også i det muntlige arbeidet kan benytte seg av skriftlige hjelpemidler, vil de måtte ta ansvar for overgangen mellom det skriftlige og det muntlige.

Den faglige fordelen ved å fremme elevenes muntlighet vil også være stor. For er det noe skoleforskningen har vist oss de siste hundre årene, er det at elever lærer ved å ta i bruk språket sitt. I skolen er det vårt viktigste redskap for læring. I tillegg viser forskning at det muntlige arbeidet i skolen støtter opp om elevenes identitetsutvikling. Å la elevene utvikle sine egne identiteter, vil bli stadig viktigere i møte med en framtid der chatroboter i økende grad vil automatisere og ensrette kunnskapsproduksjonen.

ChatGPT har skapt en hel del hodebry blant norske lærere. I møte med denne teknologien kan likevel elevenes muntlighet være en vei videre. Da får de nemlig brukt hele språket sitt i lærings- og vurderingssammenhenger, og ikke bare det skriftlige. Men for å få det til, trenger norske lærere støtte. I dag har vi nasjonale sentre for lesing og skriving, men altså ikke for muntlighet. Et slikt senter kunne ha fremmet pedagogiske ressurser på området, og bistått norske lærer.

For enn så lenge har vi ikke algoritmer som avløser oss på det muntlige området.