Byrådet sleper bena etter seg i arbeidet med å trygge arbeids- og læringsmiljøet i Osloskolen, sier Oslo Høyres Mehmet Kaan Inan.
Foto: Marianne Ruud
– Ikke gode nok tiltak mot vold og trusler i Osloskolen
Utdanningsetaten i Oslo har revidert handlingsplanen som skal styrke arbeidet med å forebygge og håndtere vold og trusler i skolen. Oslo Høyre mener mer må gjøres.
Saken er oppdatert 9. januar med svar fra byrådsavdelingen for finans.
Utdanningsetaten i Oslo har revidert handlingsplanen «Trygge voksne og trygge barn». Oslo bystyre skal våren 2023 behandle en ny sak som dreier seg om tiltak mot mobbing, vold og trusler i Osloskolen. Den reviderte handlingsplanen som Utdanningsetaten nå har utarbeidet, skal følge med som vedlegg når Kultur- og utdanningsutvalget får saken til ny behandling.
Saken vil tidligst komme opp på utvalgsmøtet 15. februar, får Utdanningsnytt opplyst fra utvalgssekretær Håkon Riisberg Paulsen.
Dagsavisen avslørte i 2022 at Arbeidstilsynet truet Oslo kommune med dagbøter på 20.000 kroner dersom Utdanningsetaten ikke fikk på plass et system som sikret ansatte i Osloskolen mot vold og trusler på arbeidsplassen innen 15. mars. Fristen ble imidlertid utsatt. Den 10. oktober fikk Utdanningsetaten skriftlig tilbakemelding fra Arbeidstilsynet om at alle avvik er lukket, men de fleste tiltakene er ennå ikke gjennomført.
I den reviderte handlingsplanen ligger det nå 34 tiltak med tidsfrister for gjennomføring. Blant annet skal alle lærere i Osloskolen få fysisk opplæring i å håndtere vold og trusler.
Mehmet Kaan Inan, utdanningspolitisk talsperson for Oslo Høyre, er utålmodig.
– Det er på tide at barn
og lærere i Oslo endelig blir hørt når de sier at vold og trusler er et
problem. For hittil har byrådspartiene slept bena etter seg i kampen mot
vold og trusler. Med dette byrådet har vi fått en femdobling av registrerte volds- og trusselhendelser i Osloskolen, sier Inan.
For lav terskel for å anmelde
Bakgrunnen for handlingsplanen er de årlige rapportene fra Utdanningsetaten som har vist en økning i registrerte volds- og trusselhendelser i Oslo-skolen gjennom flere år. Totalt ble det registrert 3576 volds- og trusselhendelser mot ansatte i Utdanningsetaten i 2021. Det er en økning på 477 hendelser sammenlignet med 2020. Mest utsatt er de ansatte i grunnskolen.
Inan var misfornøyd med den forrige handlingsplanen «Trygge voksne - trygge barn». Den ble returnert til byrådet av opposisjonen i desember 2021.
Ifølge Utdanningsetaten i Oslo er det fortsatt flest volds- og trusselhendelser i grunnskolen. Men Kaan etterlyser også konkrete tiltak rettet mot de eldste elevene.
– Jeg synes det er synd at byrådet fortsatt ikke har gode nok
tiltak rettet mot elever som over tid skaper et dårlig skolemiljø. Hvorfor har
man lavere terskel for å anmelde en elev som slår læreren sin i skoletiden, sammenlignet med det å bli slått på gata av en fremmed? spør han.
– Mer må gjøres forebyggende
Inan sier han er klar over at man ikke kan forebygge alle hendelser i skolen. Men han mener mer må gjøres forebyggende for å trygge elever og lærere. Samtidig er han opptatt av bedre oppfølging i etterkant av hendelser.
– Lærere skal som ansatte i kommunen føle seg
trygge i undervisningssituasjonen. De skal også få den oppfølgingen de har krav
på etter en hendelse. Jeg kommer ikke til å gi meg før alle elever og lærere i
Oslo-skolen melder tilbake om at de føler seg trygge og godt ivaretatt, sier
han.
Inan mener at behandlingen av den voldsutsatte læreren, Clemens Saers, er et eksempel på at byrådets arbeid for å
forebygge og håndtere vold og trusler ikke har vært godt nok. Om den reviderte
handlingsplanen sier han at den inneholder flere tiltak Oslo Høyre har etterlyst
lenge.
– Måten det sittende
byrådet har håndtert lærere utsatt for vold og trusler på, er en skamplett. Det
viser Clemens Saers-saken ganske godt. Jeg er glad for at den reviderte handlingsplanen nå legger opp
til å rydde opp i noe av det vi har pekt på lenge og jeg ønsker byrådet velkommen etter, sier han.
Erstatningsordning vedtatt
I forbindelse med Oslo bystyres vedtak om økonomisk
kompensasjon til Clemens Saers på 350.0000 kroner, ble
følgende vedtak fattet av bystyret 27. april 2022:
«Bystyret ber byrådet opprette en ordning med økonomisk
kompensasjon ut over dagens ordninger for ansatte i Oslo kommune som under
arbeid blir utsatt for vold fra bruker. En ny ordning skal utformes med sikte
på likebehandling og enkel administrasjon. Ordningen skal ha tilbakevirkende
kraft fra 01.01.2013. Ordningen skal utredes før den opprettes, og byrådet skal
orientere bystyret om mandatet for denne utredningen. Ordningen skal være
operativ fra starten av 2023 og vurdering av økonomiske konsekvenser som følge
av ordningen legges frem for bystyret i forbindelse med budsjett 2023.»
Partiene som stemte for forslaget, var Høyre, Venstre,
Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Folkets parti, Rødt og Kristelig folkeparti.
– Kun menerstatning er gjennomførbart
Utdanningsnytt har spurt byrådsavdelingen for finans om hvordan vedtaket er blitt fulgt opp og har fått svar på epost.
«Byrådet har fulgt opp
vedtaket fra bystyret. Etter utreding er det konkludert med at det kun er økt menerstatning, som ytes ved yrkesskade, som er gjennomførbart som en generell ordning for
økonomisk kompensasjon, ut over dagens ordninger for ansatte i Oslo kommune som
under arbeid blir utsatt for vold fra bruker.
På bakgrunn av dette, foreslo byrådet i forslaget til budsjett for 2023, en ordning med utvidet
menerstatning, i henhold til både yrkesskadeforsikringsloven og kommunens tariffavtale, med 50 prosent til ansatte som blir skadet som følge av vold fra bruker.
Ordningen skulle være operativ fra 01.01.2023 og ha tilbakevirkende kraft fra
01.01.2013.
For kommunens ansvar
i henhold til ordinære personalforsikringer, er det tegnet forsikringsavtale med Oslo
pensjonsforsikring (OPF). Menerstatning er en del av de ordinære
personalforsikringene. Det ble forslått at rett til utvidet menerstatning
forsikres i OPF.»
- Er det satt av penger
i budsjettet for 2023 til en erstatningsordning og arbeidet med denne?
«Lønnsomheten i OPFs
yrkesskadeprodukt er god, og økt menerstatning med 50 prosent ved skade som
følge av voldshendelser vil derfor ikke føre til premieøkning for kommunen. Byrådets forslag til
utvidet menerstatning til ansatte som blir skadet som følge av vold fra bruker
ble vedtatt av bystyret uten endringer.»