Forstår at dansk frihetsforsøk skaper entusiasme:
– Politikernes detaljstyring i skolen kjennes som en mistillit til lærernes kompetanse

Utdanningsnytt har spurt Thom Jambak, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet (UDF), hva han synes om det danske «frihetsforsøket». Det fristiller kommunene fra lover og regler, og målet er å finne ut hvordan hverdagene blir i barnehager, skoler og eldreomsorg dersom de ansatte får bestemme. Forsøket er treårig, men etter bare ett år utvides det til alle danske kommuner.

Ved Bjergmarksskolen i Holbæk kommune har det blant annet ført til morgenmatskafé, kortere skoledager, tolærersystem og dannelsesdager. Utdanningsnytt besøkte skolen før sommeren. Lærerne der fortalte om en ny giv i hverdagen.

Jambak sier ideen om en dannelsesdag, der elevene jobber tverrfaglig med et tema, gjerne ute av huset, minner ham om hans første tid som lærer i videregående skole.

– Det minner meg om tiden før Kunnskapsløftet kom i 2006, da vi lærere var inndelt i fagseksjoner. Den gangen brukte vi mye tid på diskusjoner om fag og didaktikk. Bjergmarksskolen er en grunnskole. Men noe lignende kunne vi like gjerne gjennomført med elevene i videregående, der jeg underviste, sier han.

Han forteller at han som lærer i videregående skole tok med seg elevene sine på ekskursjoner i norskfaget og besøkte biblioteker, museer eller teater. Det gjorde skoledagen mer variert.

– Mitt inntrykk er at det er færre muligheter til å gjøre sånt i dag. Det er synd for dannelsesdelen av undervisningen. Samtidig er jeg opptatt av at dannelse ikke bare er noe vi tar for oss på spesielle dager der elevene tas med ut av skolebygningen. Dannelse skal gjennomsyre alle fag i skolen som en del av oppdraget både i grunnskoler og videregående skoler, sier han.

Les også: Regjeringen lar seg inspirere av frihetsforsøket i Danmark

I vår dro både medlemmer av den norske regjeringen og toppledelsen i Høyre på besøk til de danske frihetskommunene. Rett før sommerferien ble det stortingsflertall for et frihetsforsøk også i Norge. Regjeringen er pålagt å komme med detaljene i forbindelse med statsbudsjettet.

– Lærerne må settes fri, ikke skoleeier

I Danmark har mange lurt på om frihetsforsøket, som gir kommunene rett til å avvike fra lover og regler, er et sparetiltak. Det har statsminister Mette Fredriksen avvist. Hun sier målet er å finne ut hvordan hverdagene blir, dersom ansatte i skoler, barnehager og eldreomsorg får bestemme.

– Hvor stor betydning har det at de ansatte bestemmer innholdet i frihetsforsøket og ikke kommunene som skoleeier?

– Det er helt avgjørende. For dersom frihetsforsøket brukes til innsparing, ved for eksempel å gi rom for flere ansatte uten lærerkompetanse, da er det ikke elever og lærere forsøket er til for. Derfor er det avgjørende med godt partssamarbeid når noe sånt gjennomføres, sier Jambak.

Han mener at ett av de viktigste tiltakene den norske regjeringen må få på plass, hvis de ønsker å iverksette noe lignende, er å endre dagens kvalitetsvurderingssystem. Det er regjeringen allerede i gang med etter å ha nedsatt et utvalg ledet av professor Tine Sofie Prøitz.

– Dagens kvalitetsvurderingssystem er et av de viktigste hindrene for å få til endringer. Utdanningsmyndighetene forsøker å gi inntrykk av at de allerede er i gang med tillitsreformen gjennom såkalt myk styring av læreplanene. Men på sidene til Utdanningsdirektoratet ligger det konkrete føringer for hvordan lærerne skal jobbe med læreplanmålene. Selv om rådene er veiledende, er det vanskelig for lærere ikke å følge dem. Det snevrer inn lærernes frihet, sier han.

Etterlyser større rom for fagene

Også Kunnskapsløftet som kom i 2006, hadde som mål at lærerne skulle få større frihet til å legge opp undervisningen slik de selv ønsket, ut fra rammeplaner og læreplanmål. Men Jambak mener den delen av oppdraget som handler om dannelse, er kommet alt for mye i bakgrunnen.

– Skolen er blitt stadig mer toppstyrt og det som vektlegges er fortsatt målbare resultater i grunnleggende ferdigheter. Politikerne har ikke villet gi lærerne den nødvendige tilliten og de detaljstyrer i alt for sterk grad hva lærere og elever skal gjøre i klasserommet, sier han.

– Ser du paralleller mellom Danmark og Norge?

– Så absolutt. Jeg tror frihetsforsøket tolkes av lærerne som et oppgjør med mye av den toppstyringen og detaljstyringen politikerne har holdt på med de siste årene. Frihetsforsøket er også et oppgjør med den manglende tilliten vi lærere har følt på. Derfor er det lett å skjønne at det å bli sluppet fri, slik danske lærere nå er blitt, skaper begeistring hos skoleledere, lærere og elever. Det samme ville nok skjedd i Norge, dersom politikerne hadde iverksatt noe lignende her, for eksempel gjennom å konkretisere innholdet i tillitsreformen, sier han.

– Hvorfor er det så krevende å slippe lærerne fri?

– Selv om vi nå har fått nye læreplaner, stilles det fortsatt krav til skoleeiere og skoleledere om å nå de samme målbare resultatene. Og forventningene fra elever, foreldre og samfunnet ligger der. Men detaljstyringen politikerne har iverksatt kjennes som en mistillit til lærernes kompetanse og det innsnevrer handlingsrommet de har til å legge opp undervisningen slik det passer for deres elevgruppe. Det er lærerne som har kompetanse til å legge opp undervisningen, ikke politikere.

– Frihetsforsøket kan motivere søkere

Jambak er samtidig klar på at han forstår at både foreldre og samfunnet har forventninger til skolen. Men han mener det er bra for både elever, foreldre og samfunnet at lærerne får større tillit og handlingsrom slik at de kan anvende sin kompetanse til det beste for hver enkelt elev.

– Politikerne har selvsagt behov for styringssignaler og elever og foreldre er selvfølgelig opptatt av resultater. Men mål- og resultatstyringen er blitt for snever. Det går utover læringsmiljøet til både elever og lærere. Her har Danmark og Norge ganske lik erfaring, sier han.

Jambak er dessuten opptatt av at denne måten å styre skolen og lærerne på, fører til at mange kvalifiserte lærere slutter i skolen.

– Vi vet nå at 40.000 lærere, det vil si 40.000 engasjerte fagpersoner, har forlatt skolen. En stor andel av dem er lærere som har sett på jobben sin som et kall. De har mislikt den rigide styringen av skolesektoren så sterkt at de har forlatt lærerjobben, kanskje for godt. I tillegg ser vi at søkertallene til lærerutdanningene går ned. Det bør få politikerne til å tenke, sier Jambak.

Han tror det danskene nå gjør med frihetsforsøket kan motvirke manglende rekruttering.

– Høyresiden har ofte forsøkt å latterliggjøre tiltak som legger vekt på elevenes trivsel. Men vi lærere vet at aktiviteter som gir mestringsfølelse også fører til at elevene lærer mer. De siste årene har elever rapportert om at de kjeder seg på skolen og at det er for mye stress og press. Våre medlemmer forteller om psykososiale problemer blant elever og vi har sett en økning i vold og trusler, sier han.

Skolen kan ikke løse alle problemer

Jambak mener forventningene til hva skolen skal løse av samfunnsproblemer er blitt for store.

– Når enkelte politikere peker på at det er skolen som skal løse de stadig større ulikhetene i samfunnet, sier det seg kanskje selv at det er en urealistisk forventing. Selvsagt skal skolen gjøre sin del, men den kan ikke rette på strukturelle ulikheter over natten, ulikheter som politikerne selv har bidratt til å skape.

Jambak minner om at Utdanningsforbundet har etterlyst nok kvalifiserte barnehagelærere og lærere, større tillit til profesjonen og bedre lønns– og arbeidsvilkår over mange år.

– Vi er ikke blitt lyttet til. Nå ser vi at unge mennesker i mindre grad søker seg til barnehagelærer– og lærerutdanningene. Skjer det ikke noe raskt vil krisen bare forsterke seg.

– I forbindelse med frihetsforsøket i Danmark har skoleledelse, elever og foreldre blitt invitert til samarbeidsmøter der de har involvert seg i tillegg til lærerne. Er det viktig?

– Jeg tror det er helt avgjørende for å lykkes at alle spiller på lag. Alle trenger å bli lyttet til, men alle kan ikke få viljen sin. Derfor må profesjonen, etter min mening, få mer å si enn den har i deg.

Les også: Forhandlinger om å utvide frihetsforsøket er i gang i Danmark

Vil slåss for bemanningsnorm

Flere temaer vil komme opp igjen denne høsten i tillegg til endringer i kvalitetsvurderingssystemet. Blant temaene er ny opplæringslov og endringer i fraværsgrensen.

– Noen politikere vil gjøre det lettere for kommunene å avvike bemanningsnormen og elever vil fjerne fraværsgrensen. Hvordan ser du på det?

– Vi må fortsatt slåss for å bevare begge deler mener jeg. Utdanningsforbundet vil beholde fraværsgrensen, men vi ser at det kan være behov for justeringer. Det vi ikke vil ha, er en lovendring som gjør det lettere for kommunene å avvike fra bemanningsnormen. Tvert imot vil vi at kommunene skal få krav på seg til å ansette flere kvalifiserte, sier han.

– Det danske frihetsforsøket gjennomføres uten at skolene får ekstra ressurser og skolene får mulighet til å fravike bemanningskravene. Hvordan ser du på det?

– Også i Danmark har de lærermangel. Derfor er det viktig at den danske statsministeren har gjort det klart at frihetsforsøket ikke er et sparetiltak. Som i Norge klarer ikke skolene alltid å få tak i nok kvalifiserte lærere. Men frihetsforsøket og debatten som nå pågår i Danmark bidrar til å sette søkelys på akkurat det, sier Jambak.

Les også: Danmark mangler søkere til lærer- og sykepleierutdanningene

I vår dro både medlemmer av den norske regjeringen og toppledelsen i Høyre på besøk til de danske frihetskommunene. Norge

Han har tro på at det å gi de ansatte mer innflytelse over egen hverdag vil være bra på sikt.

– Med flere kvalifiserte lærere og mindre standardisering vil det også bli mindre behov for spesialundervisning. Det kan også hende at vi vil få mindre forskjeller mellom jenter og gutter, slik Stoltenberg-utvalget har vært opptatt av. I det siste har vi sett forskning som viser at gutter tar igjen jentene faglig i løpet av noen år. Det bør vektlegges, sier Jambak.