– Evnerike barn er ikke bare heldige
Det danske undervisningsdepartementet har nedsatt en ekspertgruppe som skal utvikle verktøy for å oppdage og hjelpe høyt begavede elever.
Lærerne Kate Brogaard og Miv Munksgaard er to av åtte medlemmer i en ekspertgruppe som ble nedsatt i januar, skriver Folkeskolen.dk. Gruppen skal utvikle verktøy som skal gjøre danske lærere i stand til å leve opp til de nye kravene om at elever i 1. klasse med tegn til høy begavelse skal tilbys en screening.
Målet er å stanse mistrivselen og den faglige underpresteringen som høyt begavede elever kan risikere å ende opp med. Og det er virkelig behov for å ta tak i dette, sier Kate Brogaard, lærer ved Nørre Boulevard Skolen i Holstebro.
Hun er glad for at lærerne snart vil ha et verktøy til å fange opp evnerike barn. Som høyt begavede elever regnes barn med en IQ på over 130, og det forventes at to prosent av elevene er høyt begavet.
De høyt begavede kan være åpenlyst intelligente og tilpasningsdyktige på mange områder, men de kan også være meget smarte på få ting, mens de samtidig sliter med andre ting, for eksempel sosiale relasjoner.
Lærer og ekspertgruppemedlem Kate Brogaard har erfaring med barn som allerede på førskoletrinnet kunne ramse opp alle regnbuens farger i riktig rekkefølge. Og flere av dem kunne lese før de begynte på skolen.
Det viktigste er å kunne differensiere undervisningen, sier hun. Hun har gjennom mange år tilpasset sin måte å være lærer for skolestarterne, slik at hun kan hjelpe alle elever best mulig, uansett nivå.
I år har hun en klasse med flere høyt begavede elever. Og det er faktisk en riktig god ting, sier hun:
– Når man først har identifisert at disse tre-fire elevene har de til felles at de savner faglige utfordringer, så er det lettere å hjelpe dem. Jeg setter dem for eksempel sammen i grupper, slik at de kan støtte hverandre. Det har vært vanskeligere de årene hvor det bare er én i klassen.
– Hvis man ikke oppdager elevene og utfordrer dem faglig, vil de gli gjennom mange oppgave og bli vant med å ha det lett. Men når det så kommer noe virkelig vanskelig, blir de frustrerte. Og så kan det ende med at de blir dårlige til å lære og til å utfordre seg selv. De har ikke den samme øvelsen som andre i å takle motgang, sier Brogaard til Folkeskolen.dk.
