Drømmeskole med kortere dager

– Da vi skulle lage vår drømmeskole, bestemte vi oss først for å gjøre skoledagene kortere, deretter begynte vi å planlegge hvordan vi skal få mer mening inn i det faglige for elevene, forteller Søren Meiner, lærer ved Vipperød skole i Holbæk.

Våren 2021 inviterte skoleledelsen og lærerne elevene til idéutviklingsmøte, arrangerte foreldreaften og hadde kollegasamlinger for å samle innspill til hva som skulle bli deres frihetsforsøk. I tillegg til kortere skoledag bestemte de seg for å samarbeide mer på tvers av fag, kutte den nasjonale prøven i dansk, endre organiseringen av valgfag og gi elevene mer reell innflytelse over det faglige innholdet.

– Vi ville at elevene skulle få oppleve at de lærer noe de kan bruke, ikke bare noe som står i læreplanen, forteller Meiner.

For å lage kortere skoledager har de knepet litt inn på pausene for de yngste elevene. De eldste får noe mindre undervisning enn før. I stedet for å telle timer, tar de nå utgangspunkt i kompetansemålene for hvert fag og trinn og legger opp til mer tverrfaglig samarbeid.

LES: Regjeringen lar seg inspirere av frihetsforsøket i Danmark

Valgfaget har også fått en helt ny plass. Neste år skal også de yngste elevene få valgfag. De eldste har allerede fått bryne seg på det nye.

– Vi tenkte: Hvorfor ikke lage et valgfag og en prøveform som gir mening for elevene? Det var da ideen om å bruke FNs bærekraftsmål som utgangspunkt kom, forteller Meiner.

I det nye valgfaget skal elevene designe praktiske løsninger på ulike utfordringer: Hvordan designe og snekre et bord til morgenmat på skolen? Hvordan kan vi leve sunt? Hvordan bekjemper vi klimaendringene eller sult? Løsninger lages på verkstedet, på skolekjøkkenet eller i klasserommene. På den måten får elevene brukt sin kreativitet.

– Vi prøver å utdanne forandringsagenter, som ser utfordringene, finner løsninger og gjennomfører oppgaven, forteller Meiner.

Han sier han kan se hvordan faget inspirerer og motiverer elevene. Også skoleleder ved Vipperød og Ågerup skole, Gitte Tonn, mener hun ser flere endringer med frihetsforsøket allerede.

– Altfor mange elever skjønner ikke meningen med mye av det man gjør i skolen. De kjeder seg. Det må vi ta på alvor, sier hun.

Nå tar hun med elevene på råd, også når det gjelder det faglige innholdet.

– Vi har invitert elevrådet med på lærernes kollegadager. Der diskuterte lærere og elever ulike ideer, forteller Tonn, som innrømmer at det er både en spennende og krevende øvelse.

– Men nå tenker jeg: Hvorfor har vi ikke latt elever delta mer i planleggingsarbeidet før? Med frihetsforsøket opplever elevene at det er bruk for dem og at de har en reell innflytelse, sier hun.

LES: Ved Bjergmarkskolen opplever lærerne ny giv med kortere skoledager og fri fra nasjonale prøver

– Hvordan er det å være skoleleder når lærere og elever med mange forskjellige meninger ønsker innflytelse over skolehverdagen?

– Alle kan selvsagt ikke få viljen sin. Men når flere blir hørt, får vi et bedre beslutningsgrunnlag. Så evaluerer vi tiltakene underveis.

Samtidig som elevene er blitt mer aktive, har dessuten lokalpolitikerne tatt noen steg tilbake.

– Vi er vant til at de finner på en masse ting de mener skolen bør gjøre. Nå går de heller i dialog med oss, og har tro på at vi ansatte utvikler skolene i Holbæk til elevenes beste, sier hun.

Trenger positive fortellinger

Gitte Tonn ser det som en klar fordel at de har droppet den nasjonale prøven i dansk. Aller helst vil hun også få endret avgangseksamen i 9. klasse.

– Så lenge vi holder fast ved dagens prøver, er det veldig vanskelig å gjøre noe helt nytt. Selvfølgelig skal det holdes øye med at skolene oppnår noen resultater. Men det er mange måter å gjøre det på. Frihetsforsøket har ført til at vi kan vende tilbake til spørsmålet: Hvordan lar vi oss begeistre?

– Kan det også gjøre det lettere å rekruttere lærere?

– Jeg tror i alle fall at Frihetsforsøket er med på å lage positive fortellinger om folkeskolen. Det trenger vi, for dem har vi bruk for noen flere av.