To av tre lærere sier det brukes for mye skjerm i skolen. Det viser en undersøkelse av Skolenes Landsforbund. Klassekampen omtalte saken først.

– Det mangler en overordnet plan for digitalisering. Skole-Norge er ikke forberedt, sier nestleder i Skolenes Landsforbund Jon Oddvar Holthe, i en kommentar.

På spørsmål om man støter på hindringer eller utfordringer ved bruk av digitale verktøy, svarer 80 % bekreftende. Tilbakemeldinger fra lærere som har svart, viser at det er noen punkter som går igjen:

Tekniske problemer: Ustabilt internett, dårlig nettverk, gammelt utstyr, og problemer med å logge inn på ulike digitale plattformer er vanlige utfordringer.

Digital kompetanse: Mange elever og lærere har manglende digital kompetanse. Noen elever mangler grunnleggende kunnskaper, og lærere har ikke alltid tid til å lære nye digitale verktøy.

Tilgang og økonomi: Dyre lisenser og begrenset tilgang til nødvendig programvare og digitale ressurser skaper problemer. Det er også utfordringer med å administrere tilganger til digitale verktøy.

Bruk av digitale verktøy: Variabel bruk av digitale verktøy blant lærerne fører til inkonsistens i undervisningen. Elever bruker ofte PC til andre aktiviteter som spilling og chatting, noe som påvirker konsentrasjonen.

Organisatoriske utfordringer: Noen lærere opplever at det er for mange endringer i digitale plattformer og at de ikke får nok opplæring fra arbeidsgiver.

Infrastruktur: Infrastruktur som ikke er optimal, inkludert problemer med batterikapasitet og tekniske løsninger som ikke alltid fungerer.

Sikkerhet og personvern: Det er også bekymringer rundt personvern og sikkerhet, samt utfordringer med å holde fokus digitalt.

Under 20 prosent svarer at de har fått kompetanseutvikling i digital pedagogikk. Halvparten sier de ikke har det, men trenger det.

Holthe sier at lærerne ikke klarer å henge med i svingene, og konsekvensene er at elevene ikke får riktig utdanning for framtida.

– Det er mange dyktige lærere der ute, men de er ikke forberedt på hva som kommer, og må få mulighet til å heve kompetansen sin.

Når det gjelder friheten i å velge digitale verktøy, sier en av fem av de velger fritt, mens én av fire sier de begrenses av økonomi.

Undersøkelsen viser ellers:

• 3 av 10 har brukt kunstig intelligens (AI) med elever
• 9 av 10 har ikke brukt kunstig intelligens i vurderingssituasjoner
• 7 av 10 sier at kunstig intelligens ikke har endret undervisning- og vurderingspraksis
• Mange opplever også at elevers bruk av systemer med kunstig intelligens utfordrer skolens praksis på flere områder, blant annet vurdering, kildekritikk og læring – noe som utfordrer skolen