Sindre (14) leser nå med ørene og får endelig ta nasjonale prøver
Sindre Nyfløt Lie kjempet i flere år for innføring av nye regler for elever med lese- og skriveproblematikk. Nå er det for første gang tillatt å bruke hjelpemidler, og Sindre bruker ørene for å lese.
Da Sindre oppdaget at elever med dysleksi ikke får ta nasjonale prøver i lesing, skrev han et brev til daværende statsminister Erna Solberg. Den gang var Sindre ti år og gikk i 5. klasse på Grua barneskole på Hadeland. Solberg lovet Sindre å se nærmere på saken, men lite skjedde.
I 2021 purret Sindre. Da fikk han daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner på banen. Og fra høsten 2022 får Sindre, som fyller 14 år i november, og som går i 9. klasse, endelig lov å ta i bruk de hjelpemidlene han har behov for til nasjonal prøve i lesing.
– Det betyr mye for meg å få ta nasjonale prøver på samme måte som de andre, sier Sindre.
Den nasjonale prøven Sindre tar, er nøyaktig lik den de andre elevene i klassen tar. Forskjellen er bare at Sindre bruker hjelpemidler som gjør at han leser med ørene, ikke med øynene.
Veksler mellom ulike hjelpemidler
Sindre har dysleksi og har også synsutfordringer. Derfor er han avhengig av å kunne bruke hjelpemidler når han leser. På brillene har Sindre et lite kamera som gjør at det som står i boka, eller på tavla, blir til lyd.
Også da brillestøtteordningen forsvant, skrev Sindre brev til Erna Solberg. Nå er ordningen tilbake på plass med ny regjering. For Sindre er brillene veldig viktige for hans skoleutvikling.
Bruker han en propp i ett øre, kan han lytte til det læreren sier samtidig som han får med seg hva som står på tavla. I tillegg bruker han programmet Lingdys. Det oversetter blant annet tekst til lyd, med en syntetisk stemme. Men det har Sindre vent seg til. Han bruker også høretelefoner.
Sindre har dessuten nytte av lydbøker. Mange av dem låner han fra Norsk lyd- og bildeskriftbibliotek. I tillegg kjøper skolen inn noen lydbøker ved behov.
19. september hadde elevene på 9. trinn ved Harestua skole, der Sindre nå går, nasjonal prøve i lesing.
Tidligere stod det i Utdanningsdirektoratets retningslinjer: «Nasjonale prøver i lesing skal måle leseforståelse. Elever med dysleksi får ikke bruke hjelpemidler. Grunnen til det er at hjelpemidlene vil føre til at eleven ikke blir målt på det eleven skal måles på.»
– Det opplevde jeg som veldig urettferdig. Derfor skrev jeg til Erna Solberg. Jeg visste at hun også har dysleksi. Derfor håpet jeg at hun ville forstå meg, sier Sindre.
Han fikk et løfte om at Utdanningsdirektoratet skulle se på saken. Men i 2021 hadde det fortsatt ikke skjedd noe, så da måtte han purre. Det førte til at Kunnskapsdepartementet tok tak i saken og i februar kom beskjeden Sindre hadde ventet på siden 2018.
På Utdanningsdirektoratets sider stod det: «Kunnskapsdepartementet har bedt Utdanningsdirektoratet å utrede og anbefale løsninger som sørger for at gjennomføringen av de nasjonale prøvene i lesing på norsk, og lesing på samisk, tilrettelegges på en bedre måte enn i dag for elever med dysleksi og elever med betydelige lesevansker.»
LES: Ny test kan avsløre dysleksi før barna kan lese og skrive
Trengte ikke ekstra tid
På Harestua skole er elevene på 9. trinn akkurat ferdige med nasjonal prøve i lesing. Sindre er tilbake med klassen sin. Men han blir med tilbake til rommet han benyttet under prøven. Her brukte han Lingdys som hjelpemiddel.
Rektor er imponert over hvor kjapt Sindre gjennomførte dagens prøve.
– Sindre fikk ta prøven på eget rom med en voksen person til stede. Som dyslektiker har han krav på ekstra tid, men det trengte ikke Sindre, sier en stolt rektor.
Mener fritak fører til utenforskap
Sindres mor Liv Gjestvang er også innom Harestua skole denne formiddagen. Hun er selv lærer og spesialpedagog og har bidratt aktivt til at Sindre har fått de hjelpemidlene han trenger.
På spørsmål om hva manglende deltakelse på nasjonale prøver kan bety, sier hun:
– Det fører til utenforskap. Elever som Sindre blir ikke inkludert i fellesskapet og får ikke trening i å bruke hjelpemidlene sine på prøver. Skolene har heller ikke trent på å tilrettelegge.
Hun understreker at nasjonal prøve i lesing handler om både avkoding og leseforståelse. Gjestvang mener alle lærere nå må sørge for at elever med behov for å bruke hjelpemidler får det, både på nasjonale prøver og andre prøver.
LES: Ved hjelp av et kamera festet til brillen har Sigurd (9) lært å lese
– Det gir disse elevene mulighet til å føle mestring og inkludering, som Sindre gjør nå. Han er trygg på hjelpemidlene sine. Fordi han har fått øve, leser han like fort med ørene som de andre gjør med øynene. Derfor bruker han heller ikke lengre tid enn de andre på prøvene. Og når han slutt skal ta eksamen, der han også får bruke hjelpemidler, er han forberedt og kan få vist hva han kan, sier hun.
For Sindre er dette hans første og siste nasjonale prøve i lesing. Nasjonal prøve i regning har han kunnet delta på hele tiden. Nasjonal prøve i engelsk får han ikke tatt, siden den ikke avholdes på 9. trinn. Så i engelsk må Sindre gå rett på eksamen på 10. trinn.
