Mobbing i skolen:
Styrk skole-hjem-samarbeidet!

Det er flere oppfatninger om hvordan mobbing skjer, og disse vil være avgjørende for hvem som kan ta ansvar, og hvilke tiltak som må settes inn for å få til endring. Grovt sett legger noen vekt på individorienterte tilnærminger; det dreier seg om tilsiktede handlinger fra en eller flere.

Denne artikkelen tar utgangspunkt i at mobbing er en del av det komplekse samspillet mellom mennesker. Utestengelse, utfrysing, trakassering og latterliggjøring, utføres av en større eller mindre gruppe, ofte anført av én eller flere «talspersoner». Ofte kan det se ut til at dette er uttrykk for en kultur.

Den som er utsatt for mobbing, får ofte føle på nedvurdering, dårlig selvfølelse, angst, tilbaketrekking, ensomhet, skam og oppgitthet. Antakelig foregår atskillig underrapportering av mobbing; den enkelte tar på seg all skyld, og sier ikke ifra. Konsekvensene kan være alvorlige, og prege den enkelte for resten av livet.

I NOU 2015:2, Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø, siterer det såkalte Djupedalutvalget 13 år gamle Odin, som etter årelang mobbing tok sitt eget liv: «Det hjelper ikke å si fra, de gjør ikke noe uansett». Utvalget hevder å se et mønster av voksnes unnfallenhet; de som skulle tatt ansvar, gjør det ikke. I debatten blir det ofte blitt pekt på samfunnets ansvar, forebyggende virksomhet, mer samarbeid mellom hjem og skole. På et konkret nivå synes derimot diskusjonen ofte å være snevert opptatt av skolen og av enkeltelevene. Det har vært mindre fokus på at skolen også er del av et lokalmiljø med familier, som elevene hører hjemme i.

«..i samarbeid og forståing med heimen», heter det i opplæringslovas formålsparagraf.

Hva sier læreplanverket?

I Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (KUF 1996, s. 42) står det: «Læringsmiljøet strekker seg ut over den formelle opplæring og forholdet mellom elev og lærer», og videre (s. 44): «Lokalsamfunnet, med dets natur og arbeidsliv, er selv en vital del av skolens læringsmiljø». I den nyere Læreplan for kunnskapsløftet, kan det derimot se ut til at forståelsen av dette begrepet eksplisitt er snevret inn til det som foregår mellom elevene og skolens ansatte. Et godt samarbeid mellom hjem og skole nevnes for å oppnå et godt læringsmiljø. Ett formål med dette, er også å sikre foreldrenes medansvar. Men hvorvidt dette i praksis er en realitet, kan med god grunn ettergås nærmere.

Mål for det nære samarbeidet mellom skole og hjem, som paragraf 1 i opplæringslova legger opp til, kan synes å begrense seg til det som tjener skolens virksomhet. Formuleringene i § 9A, omhandler da også «et trygt og godt skolemiljø». Artikkelen «Lokal kunnskap og økologisk bevissthet», av denne forfatteren, tar opp hvilken stor betydning det har å være seg bevisst at barnas læring skjer i hele lokalmiljøet. Her er det av betydning å ha en kritisk bevissthet om hvilke krefter som kan være i spill; hvilke krefter i lokalmiljøet er marginaliserende, ekskluderende, eller inkluderende. (Berg/Nes (2010): Tilpasset opplæring - støtte til læring).

Utvikling av den enkelte skoles kultur kan ta ulike retninger. I det nordiske skoleforskningsprosjektet «Lærende regioner», ble det blant annet tatt opp hvordan skoler konstruerer sine fellesskap på basis av lokale forhold. For denne artikkelens tema har det interesse å vise fram karakteristika for de kulturene som er nevnt; elevbasert, lærerbasert og fellesskapsbasert kultur. En sterkt elevbasert kultur, som skjer på bekostning av skolens forventninger til elevene, gjør skolen sårbar i møte med dominerende forventninger blant elevene. Er kulturen sterkt lærerbasert, vil den preges av lærernes kompetanser, graden av samhold og dyktighet. Den vil være sårbar for sterke «portvoktere» i staben, for motstand mot endringer, manglende stabilitet, utskiftinger, sykmeldinger og kortvarige engasjement.

Fellesskapsbaserte kulturer er mer robuste

Derimot vil en fellesskapsbasert kultur, være mer robust enn de to forannevnte. Den er basert på gjensidig tillit og likeverdighet mellom lærere og elever, og mellom skole og foreldre.

En fellesskapsbasert kultur vil være mindre sårbar for skiftninger i elev- og lærergrupper. Den kan fange opp, og ta hensyn til særtrekk i lokalmiljøet, basert på dialogen mellom ledelse, lærere, elever, skole og foreldre.

Der det eksisterer en felles forståelse om et nært samarbeid mellom skole og hjem, vil en kunne forebygge utviklingen av et utrygt psykososialt skolemiljø. Fellesansvaret mellom hjem og skole vil være i fokus, selv om rollene er noe forskjellige. Skolen må gå foran her, og vise foreldrene tillit til at dette vil være mulig å få til. Fokuset har ofte vært på hvordan hjemmene og lokalmiljøet kan støtte skolens virksomhet, og flere steder i gjeldende lov og planer for skolen, blir dette bekreftet. Men formålsparagrafen legger vekt på en jevnbyrdighet mellom skole og hjem.

Hvis man praktiserte en større vekt på et likestilt samarbeid, ville dette kunne bidra bedre til gjensidig kunnskap og forståelse for hvordan skole og hjem kan støtte hverandre. Dette vil i sum både kunne gi gode bidrag til forebygging og løsning av mer eller mindre fastlåste skolemiljøproblemer. Et bærekraftig skole-hjem-samarbeid må bygges «i gode tider». Når konfliktnivået er høyt, er det ofte for seint.

Noen momenter for en skolekultur basert på fellesskap og klare, gjensidige forventninger mellom skoleledelse og lærere, elever og foreldre kan være:

• Skolen inviterer elever og foreldre til dialog om hvordan en kan arbeide for fellesskapsbasert kultur.

• Skolen setter seg selv inn i, og tar ansvar for å informere hjemmene om relevante regler, rettigheter og plikter.

• Skolen inviterer med elev og foreldre når de drøfter enkeltelever.

• Skolen er seg bevisst at de ansattes sosiale kompetanse er like viktig som den skolefaglige.

• Skolen skal ha tilstrekkelig med kompetente fagfolk og øvrige ressurser, for å i imøtekomme forskjellighet hos elevene.

• Alle som deltar i skolens læringsmiljø, skal arbeide for et inkluderende fellesskap.

• Mobbing dreier seg heller om overgrep og mishandling, enn om konflikt mellom elever.

• Fortielse om mobbing bidrar til at fortellingene føles ugyldige.

• Nulltoleranse kan ikke forhandles om.

• Skolens planer, lov og regelverk bør ha konsekvente formuleringer om at læringsmiljøet omfatter hjemmene og lokalmiljøet.

Samfunnet gjennomfører opplæringsplikt for alle barn mellom 6 og 16 år. Da kan vi ikke leve med at elever møter så utrygge dager på skolen, at de tar skade av å være der.