Ill.foto: Tarjei E Krogh / Samfoto / NTB
Osloskolen trenger et uteområdeløft
Debatt: Uteområdene ved skoler i Oslo varierer dramatisk i kvalitet, størrelse og utforming.
Sommeren
nærmer seg slutten. Mens foreldrene er på vei tilbake i jobb har
Aktivitetsskolen (AKS) åpnet dørene igjen. Mye tid tilbringes ute når elevene i
disse dager møtes igjen. Gjennom lek og aktivitet sosialiserer og lærer
elevene. Dessverre får ikke alle elever like stor glede av utetiden på AKS.
Uteområdene ved skoler i Oslo varierer
dramatisk i kvalitet, størrelse og utforming. Til tross for at det finnes mye
kunnskap om viktigheten av gode uteareal på skoler, har vedlikeholdsetterslepet
bare blitt større og større de siste 8 årene.
Bare i
Osloskolen ligger etterslepet på rett under 1 milliard kroner. Uteområder og
vedlikehold blir raskt salderingsposter i trange budsjetter, siden andre
driftskostnader fremstår som viktigere. Utfordringen er at kostnadene for
vedlikehold bare blir høyere desto lenger politikerne skyver det foran seg.
En
forskningsrapport fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) fra
2021 tok utgangspunkt i nasjonal og internasjonal forskning, og kom frem til
tydelige anbefalinger om uteområdene til barn. I grunnskolen bør det være minst
30 kvadratmeter per barn, og 25 kvadratmeter per barn i barnehager.
Trange skolegårder i Oslo
Disse
anbefalingene er en fjern drøm for mange Oslo-elever. På Løren skole er
situasjonen uholdbar. Barnas uteområde kan enklest beskrives som en
betongplett, med snaue ti kvadratmeter per elev. Dette utgjør en tredjedel av
plassen som er anbefalt for barneskoler.
Sofienberg
skole topper den dystre statistikken. Med snaue tre kvadratmeter per elev er
skolegården en tiendedel av den størrelsen som eksperter anbefaler, og er med
det landes trangeste skolegård. Elevene må nærmest stå i klynge for å få plass.
Skolegårdene
er ikke bare i bruk når elever skal ha korte friminutt. Her tilbringer elevene
majoriteten av tiden på AKS. Skolegårdene er også viktige sosiale møteplasser
på fritiden. En investering i gode uteområder er en investering i gode og
levende nærmiljø, i tillegg til at det har store positive effekter for barna.
Barn er
mindre aktive
Problemstillingen
med mangelfulle uteområder er ikke bare begrenset til den enkelte skole.
Verdens helseorganisasjon har satt et mål om at andelen inaktive barn skal
reduseres med 10 prosent fra 2015 til 2025. I 2021 rapporterte
Folkehelseinstituttet at Norge henger langt bak.
Hvordan
uteområdene til barna er utformet, har mye å si for aktivitetsnivå og
livsglede. NMBU viste til at natur og variert terreng var av særlig betydning.
Disse områdene er fremmende for variert bruk og egenorganisert lek. Forskningen
belyste også hvor mye utformingen av skolegården kan ha å si for aktivitetsnivå.
Deriblant trakk de frem at det er viktig å ha færre store «tomme» arealer og
funksjonsbestemt utstyr, slik som fotballbaner og enkle lekeapparater.
Hvis Oslo
skal klare å nå en slik standard, gjenstår det store mengder arbeid. Det er ikke
mulighetene det står på, men viljen.
Trenden
må snus
Nå har
dagens byråds tilbakeholdenhet fått vare for lenge. Det er på tide med et realt
løft i Osloskolens bygg og uteområder.
For
Venstre er skole en av våre viktigste prioriteringer. I bystyret har vi
foreslått et styrket økonomisk handlingsrom for grunnskolene og de videregående
skolene, i tillegg til ekstra midler for å begynne opprustingen av skoler,
barnehager og uteområder. Samlet prioriterte Venstre 250 millioner kroner til
uteområdeløft for skolegårder og barnehager, lekeplasser og økt økonomisk
handlingsrom for skolene. Dette vil være viktige grep for å kunne få kontroll
på situasjonen igjen.
Uteområdene
til barna våre spiller en viktig rolle for barnas utvikling, gjennom
påvirkningen på sosialisering, aktivitetsnivå og livsglede. Venstre kommer
alltid til å prioritere gode uteområder for innbyggere i alle aldre når byen
skal utvikles fremover.