Osloskolen trenger et uteområdeløft
Debatt: Uteområdene ved skoler i Oslo varierer dramatisk i kvalitet, størrelse og utforming.
Publisert
Sommeren
nærmer seg slutten. Mens foreldrene er på vei tilbake i jobb har
Aktivitetsskolen (AKS) åpnet dørene igjen. Mye tid tilbringes ute når elevene i
disse dager møtes igjen. Gjennom lek og aktivitet sosialiserer og lærer
elevene. Dessverre får ikke alle elever like stor glede av utetiden på AKS.
Uteområdene ved skoler i Oslo varierer dramatisk i kvalitet, størrelse og utforming. Til tross for at det finnes mye kunnskap om viktigheten av gode uteareal på skoler, har vedlikeholdsetterslepet bare blitt større og større de siste 8 årene.
Bare i Osloskolen ligger etterslepet på rett under 1 milliard kroner. Uteområder og vedlikehold blir raskt salderingsposter i trange budsjetter, siden andre driftskostnader fremstår som viktigere. Utfordringen er at kostnadene for vedlikehold bare blir høyere desto lenger politikerne skyver det foran seg.
En forskningsrapport fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) fra 2021 tok utgangspunkt i nasjonal og internasjonal forskning, og kom frem til tydelige anbefalinger om uteområdene til barn. I grunnskolen bør det være minst 30 kvadratmeter per barn, og 25 kvadratmeter per barn i barnehager.
Trange skolegårder i Oslo
Disse anbefalingene er en fjern drøm for mange Oslo-elever. På Løren skole er situasjonen uholdbar. Barnas uteområde kan enklest beskrives som en betongplett, med snaue ti kvadratmeter per elev. Dette utgjør en tredjedel av plassen som er anbefalt for barneskoler.
Sofienberg skole topper den dystre statistikken. Med snaue tre kvadratmeter per elev er skolegården en tiendedel av den størrelsen som eksperter anbefaler, og er med det landes trangeste skolegård. Elevene må nærmest stå i klynge for å få plass.
Skolegårdene er ikke bare i bruk når elever skal ha korte friminutt. Her tilbringer elevene majoriteten av tiden på AKS. Skolegårdene er også viktige sosiale møteplasser på fritiden. En investering i gode uteområder er en investering i gode og levende nærmiljø, i tillegg til at det har store positive effekter for barna.
Barn er mindre aktive
Problemstillingen med mangelfulle uteområder er ikke bare begrenset til den enkelte skole. Verdens helseorganisasjon har satt et mål om at andelen inaktive barn skal reduseres med 10 prosent fra 2015 til 2025. I 2021 rapporterte Folkehelseinstituttet at Norge henger langt bak.
Hvordan uteområdene til barna er utformet, har mye å si for aktivitetsnivå og livsglede. NMBU viste til at natur og variert terreng var av særlig betydning. Disse områdene er fremmende for variert bruk og egenorganisert lek. Forskningen belyste også hvor mye utformingen av skolegården kan ha å si for aktivitetsnivå. Deriblant trakk de frem at det er viktig å ha færre store «tomme» arealer og funksjonsbestemt utstyr, slik som fotballbaner og enkle lekeapparater.
Hvis Oslo skal klare å nå en slik standard, gjenstår det store mengder arbeid. Det er ikke mulighetene det står på, men viljen.
Trenden må snus
Nå har dagens byråds tilbakeholdenhet fått vare for lenge. Det er på tide med et realt løft i Osloskolens bygg og uteområder.
For Venstre er skole en av våre viktigste prioriteringer. I bystyret har vi foreslått et styrket økonomisk handlingsrom for grunnskolene og de videregående skolene, i tillegg til ekstra midler for å begynne opprustingen av skoler, barnehager og uteområder. Samlet prioriterte Venstre 250 millioner kroner til uteområdeløft for skolegårder og barnehager, lekeplasser og økt økonomisk handlingsrom for skolene. Dette vil være viktige grep for å kunne få kontroll på situasjonen igjen.
Uteområdene til barna våre spiller en viktig rolle for barnas utvikling, gjennom påvirkningen på sosialisering, aktivitetsnivå og livsglede. Venstre kommer alltid til å prioritere gode uteområder for innbyggere i alle aldre når byen skal utvikles fremover.
