En hyllest til læreboka

Som lærerutdanner har jeg lagt vekt på å dyktiggjøre studentene i valg og bruk av læremidler. Husk at det er du  som er eksperten i klasserommet, har jeg sagt. Vær klar over alle de fantastiske læringsressursene som fins. Ingen lærebok vil kunne møte alle behovene til en gitt elevgruppe, og ingen lærebok vil oppleves dagsaktuell i en gitt situasjon. Husk at læreplanen gir deg stor frihet til å velge innhold og læremidler. Bruk den friheten!

Det ser ut til at dagens lærere har tatt poenget, og vel så det. Forskning viser at lærere i økende grad designer sine egne undervisningsopplegg basert på et mangfold av ulike læringsressurser. Rasmussen & Lund (2015) fant at lærere (i historie og engelsk på ungdomstrinnet og i videregående) ofte benytter seg av det de kaller «hybride praksiser». Aashamar, Bakken og Brevik (2021) undersøkte bruken av læremidler i norsk, engelsk og samfunnsfag på 9. og 10. trinn og konkluderte med at både elever og lærere nå er «fri fra lærebokas tøyler».

Men når tida er knapp og oppgavene står i kø, er det kanskje ikke frihet til å orientere seg i en overveldende mengde potensielle læringsressurser læreren trenger aller mest? Selv er jeg i alle fall kommet på nye og, synes jeg, mye bedre, tanker. Denne teksten er derfor en hyllest til Den Gode Læreboka. For den finnes. Jeg velger boka PASOS, spansk for vgs[1], som eksempel.

Læreboka som guide

Læreplanverkets intensjoner må tolkes og omsettes til praktisk læringsarbeid. Lærebokforfatteres tolkning blir selvsagt bare én av flere mulige. Men læreboka/læreverket blir uansett et nyttig hjelpemiddel for å synliggjøre hva det er elevene faktisk skal lære. På denne måten kan læreboka være en guide, eller et kart (McGrath, 2006). Det er en åpenbar fordel at både lærere, elever og foreldre har lik tilgang til den, slik at de kan ha samme forståelse av hva som skal læres.

Som de aller fleste lærebøker, har PASOS en omfattende innholdsfortegnelse som gjør rede for læringsmål og hvilke temaer som behandles. Hvert kapittel har de samme komponentene, pasos (skritt), som omfatter vokabular, grammatikk, tekster og oppgaver. På siste side i hvert kapittel skal elevene svare på ti spørsmål, på spansk. Greier de det, har de «lært det viktigste i dette kapitlet».

Læreboka som lærer

PASOS har en tydelig forfatterstemme som henvender seg direkte til elevene. De blir oppfordret til å bla i boka og gjøre seg kjent med den, og de blir bedt om å diskutere både hvorfor de ønsker å lære spansk og hvordan de best kan gå fram for å gjøre det:

«Snakk med éin eller fleire medelevar og læraren din om kva for hjelpemiddel du vil få bruk for i spanskundervisninga på vidaregåande. Kva kan boka hjelpe deg med, og kva for hjelpemiddel utanfor boka kan vere nyttige?» (s. 15).

Boka inneholder et vell av varierte oppgaver som eksemplifiserer ulike måter å jobbe med språket på. På denne måten gir boka mange innspill til elevenes læringsstrategier. Første del av hvert kapittel er for eksempel en oversikt over nye ord, uten at de oversettes til norsk. Poenget er å finne ut «Kva for nokre forstår du, og kva for nokre må du slå opp?» (s. 71). I tilknytning til en skriftlig oppgave, blir elevene fortalt at «Det er lurt å begynne med nokre nøkkelord for kvart punkt før du begynner å skrive» (s. 67). Tidlig i boka oppfordres elevene til å

«… ta initiativ til å kome i aktiv kontakt med språket. Sjå til dømes nokre seriar på spansk, eller endre språk på telefonen din. Snakk med fleire medelevar om kva de kan gjere for å høyre og bruke meir spansk, og lag ei liste med felles mål for å vere meir i kontakt med spansk» (s. 19).

PASOS legger åpenbart opp til at elevene skal bli selvstendige brukere av boka, ved at alle kapitlene har samme oppbygging og at innholdet forklares grundig og tydelig. Referansen til læreboka som lærer innebærer med andre ord at boka tar over en del av lærerens oppgaver. Dette betyr at tid frigjøres til oppgaver som bare læreren kan gjøre, som det å skape et trygt og godt læringsmiljø og å gi tilbakemeldinger.

Læreboka som ressurs

Den viktigste funksjonen til ei lærebok er selvsagt å tilby læringsressurser. Som spanskbok, legger PASOS opp til at elevene skal lære å snakke om dagligdagse emner som skolegang, mat og musikk. De får også kunnskap om den spansktalende verden, i tråd med læreplanens krav om dette, i tillegg til tekster som tar opp problemstillinger som kjønnsroller og klima. Oppgavene bidrar til å gjøre stoffet relevant for elevene, ikke minst ved å be dem snakke om sine egne erfaringer og preferanser. Andre oppgaver bidrar til å gjøre temaene dagsaktuelle, blant annet ved å be elevene søke etter mer stoff. Mange oppgaver peker på læremidler utenfor boka og oppfordrer til aktiv bruk særlig av filmer og sanger.

Læreboka som støtte

Læreboka presenterer fagets innhold i tillegg til relevante måter å nå fagets mål på. På denne måten viser tekstene og oppgavene hva som er viktig i faget (Skjelbred, 2019). Dette kan åpenbart være en god støtte for både lærer og elev, ettersom de fleste lærere forholder seg til flere ulike fag og ikke har like god kompetanse i alle. For elevene er i alle fall hvert fag ett blant mange. I en undersøkelse som ba elever og lærere presentere metaforer for læreboka, ble støtte, anker og autoritet nevnt, i tillegg til guide, kart, lærer og ressurs (McGrath, 2006).

Læreboka som produkt

Mitt siste poeng handler om bokas materialitet. Ei bok er heftet sammen, - den flyr ikke av gårde, blir borte, eller legger seg nederst i sekken som ei krøllete lefse. PASOS fins i digital utgave, men jeg vil slå et slag for papirboka. Den er en håndfast og lett tilgjengelig representasjon av spanskfaget i videregående skole. Dessuten viser forskning at det å lese på papir, for mange, er fordelaktig når det gjelder leseforståelse (Regjeringen, 2023). PASOS er visuelt attraktiv, med oversiktlig layout, variert, men klar typografi og et vell av fargefotos som inspirerer til å bli bedre kjent med folk og land. Jeg kan vanskelig tenke meg en bedre ressurs for den som ønsker å lære spansk best mulig i løpet av videregående.

Referanser

• Aashamar, p. N., Bekken, J. & Brevik, L. M. (2021). Fri fra lærebokas tøyler. Om bruk av læreboka og andre tekster i norsk, engelsk og samfunnsfag på 9. og 10. trinn. Norsk pedagogisk tidskrift, 105(3), 296-311.
• McGrath, I. (2006). Teachers’ and Learners’ Images for Coursebooks. ELT Journal 60(2), 171-180.
• Rasmussen, I. & Lund, A. (2015). Læringsressurser og lærerrollen – et partnerskap i endring? Acta Didactica Norge, 9(1), Art. 18, 20 sider. https://doi.org/10.5617/adno.2352
• Regjeringen (2023). Konsekvenser av skjerm i skolen - et kunnskapsgrunnlag fra skjermbrukutvalget. Konsekvenser-av-skjerm-i-skole-endelig.pdf
• Skjelbred, D. (2019). Skolens tekster – et utgangspunkt for læring. Cappelen Damm Akademisk.

[1] Christiansen, Ane (2020). PASOS. Spansk nivå 2. Nynorsk. Aschehoug undervisning.