– Det er på høy tid å revurdere praksisdelen i lærerutdanningene

Utdanningsforbundet har kommet med høringsinnspill til Stortingsmelding 19, «Profesjonsnære utdanninger over hele landet» (2023–2024), der de understreker viktigheten av å gjøre læreryrket mer attraktivt gjennom bedre lønns- og arbeidsvilkår, samt et styrket samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet og videreutvikling av lærerutdanningene.

Kommuner over hele landet uttrykker behov for en utdanning som gir lærere som kan undervise i flere fag og på flere trinn. Små kommuner med mindre skoleenheter savner allmennlæreren.

Læreren skal jobbe med hele eleven, ikke bare undervisningsfagene. Arbeidshverdagen i skolen er en kompleks blanding av undervisning, forberedelser, vurderingsarbeid, kollegasamarbeid, foreldresamarbeid, konflikthåndtering organisering, krav, forventninger, møter med laget rundt eleven etc. Dette må lærerstudentene erfare i praksis og nåværende praksisperioder er for korte. Bare en betydelig utvida praksisdel vil kunne ivareta en slik del av opplæringa.

Arbeidsmiljøet i skolen har blitt mer utfordrende i de seinere år. Det kan skyldes at de praktisk retta fagene har måttet vike plassen for mer teori og vekt på testing av kunnskap i teoretiske fag. Det kan igjen gjøre at elever med interesser i praktisk retning ikke føler seg ivaretatt og blir frustrerte og utagerende.

Ønsker bedre praksisordning

Lærerstudentene ønsker selv en bedre praksisordning, og lederen for Lærerstudentene etterlyste en mer profesjonsnær og yrkesretta lærerutdanning med stor vekt på praksis av god kvalitet (Khrono 11.06.23). I desember 2024 kom NOKUT med en sluttrapport for evalueringen av grunnskolelærerutdanningene. Der kom det tydelig fram at mange studenter føler seg uforberedt og synes de mangler kompetanse om utfordringene de møter når de starter som lærere.

Vi tenker at studentene kan tilbringe et helt år ute på relevante arbeidsplasser. Det kan gi mange fordeler.

Et lengre praksisopphold kan gi lærerstudentene en bedre og mer helhetlig forståelse av skolehverdagen og de ulike oppgavene som følger med læreryrket. Det vil åpne for erfaringsbasert læring og kollegaveiledning. Studentene kan få tildelt relevante arbeidsoppgaver både innen undervisning og organisering, samt muligheten til å samarbeide med laget rundt elevene, noe som kan gi verdifull erfaring og innsikt.

Økt forståelse av læreryrkets mange sider vil hjelpe studentene til å relatere det videre studiet til den praktiske arbeidssituasjonen i skolen, Praksisåret kan deles mellom ulike nivåer i grunnskolen, det kan gjennomføres på en eller flere skoler. Praksisordningen bør knyttes Stil en eller flere mentorer med lærererfaring, og vil i løpet av året også bidra til å styrke voksentettheten i skolen. Det igjen vil bety tryggere og mer motiverte nyutdannede lærere på starten av sin lærerkarriere.

Lærerutdanningene har betydelig mindre praksistid enn både politistudentene og sykepleierstudentene. Vi vet at politiutdanningen har en slik struktur med et helt år ute i praksis. Erfaringene derifra kan bidra til noen vellykkede forsøksordninger.

Regjeringen har åpnet for ulike forsøksordninger for opptak og gjennomføring i løpet av det siste året. Som eksempel på det kan vi vise til at fra høsten 2025 får grunnskolelærerutdanningen på Nesna gi et tilbud om GLU 1 – 10. Utdanningen gjør at studentene kommer ut med flere undervisningsfag og kan undervise på alle trinn i grunnskolen.

Stortingsmelding 34, «En mer praktisk skole» (2023-2024) er tydelig i sine føringer. Framtidas skole skal ha en mer praktisk tilnærming til læring. Det må også få følger for lærerutdanningene. Det må utdannes lærere som kan lage praktisk og variert undervisning i alle fag og det må legges mer vekt på praktisk-estetiske fag. Det vil ikke være mulig å gjøre skolen mer praktisk uten lærere og gode profesjonsfelleskap som kan lage praktisk og variert undervisning i alle fag og på tvers av fag.

Statistisk sentralbyrå presenterte i desember 2024 en rapport om framtidas behov for økt satsing på praktiske yrker innenfor industri, håndverk og helse, «Framskriving av tilbud av og etterspørsel etter utdanning mot 2050». En viktig faktor for å styrke disse yrkesvalgene er at elevene møter en mer praktisk retta opplæring i grunnskolen. Dagens lærerutdanning dras i akademisk retning, og tar i mindre grad vare på de praktisk-estetiske fagene.

Vi mener at mange av momentene over vil bli ivaretatt gjennom å utvide praksisdelen i lærerutdanninga til et helt sammenhengende år, samt gjennom større vektlegging av de praktiske og estetiske fagene.

Utdanningsforbundet er forpliktet av en felles strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket 2024 – 2030, «Flere lærere i barnehage og skole». I denne strategien finner vi målsetting om at lærerutdanningene skal ha høy kvalitet og være profesjonsrelevante. «Lærerutdanninger med høy faglig kvalitet og som er tett koblet til praksisfeltet bidrar til at flere fullfører utdanningen og til at studentene utvikler kompetanse til det beste for barn og elever, og for utviklingen av samfunnet» Det uttales også at universiteter og høyskoler kan få mer fleksibilitet til å utvikle lærerutdanninger av høy kvalitet. Det sies at regjeringen vil ta initiativ overfor sentrale aktører for å få utarbeidet rammer, veiledning og støtte for bedre praksis i barnehage, skole og kulturskole.

I strategien leser vi også at Lærer- og lederorganisasjoner skal bl.a.: «…øke kompetansen om lærerutdanning i organisasjonen og ta ansvar for å bidra i utviklingen av utdanningene»

På denne bakgrunnen mener vi at Utdanningsforbundet, både sentralt og på fylkesnivå, må være åpne for å sette strukturen på praksisperiodene i lærerutdanningene på agendaen, være en pådriver for at det settes i gang forsøksordninger med å legge inn et sammenhengende praksisår som en del av lærerstudiet. Studiet vil da dreies mer i en praktisk retning.

Denne saken er behandlet i fylkesstyret 28. februar 2025.