Lærerorganisasjonene er delt i synet på å avvikle eksamen i grunnskolen
Norsk lektorlag sier nei til å avvikle eksamen i tiendeklasse. Utdanningsforbundet mener avvikling i så fall må utredes først. Skolenes landsforbund støtter utvalgets flertall.
Utvalg for kvalitetsutvikling leverte denne uken sin sluttrapport til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). Utvalget, som har vært ledet av professor Tine Sophie Prøitz foreslår å avvikle eksamen i grunnskolen. Men utvalget er delt.
Flertallet bestående av 9 av 11 utvalgsmedlemmer går inn for å avvikle eksamen i tiendeklasse. I stedet skal det utvikles varige strukturer for støtte til lærernes arbeid med standpunktvurdering.
Mindretallet på to medlemmer som vil beholde eksamen, består av Bjørg Eva Aaslid, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet og fagsjef Wenche Bakkebråten Rasen i Norsk lektorlag.
Flertallet i utvalget mener det kan stilles spørsmål ved om det er behov for eksamen i grunnskolen, så lenge elevene har lovfestet rett både til videregående opplæring og til å fullføre. Samtidig legger flertallet vekt på at det er behov for gyldig og pålitelig informasjon om elevenes læring. Det mener de kan ivaretas gjennom å sikre kvaliteten på standpunktkarakterene.
Flertallet foreslår å beholde eksamen i videregående opplæring. Det begrunnes med at informasjonen fra eksamen i videregående har større betydning for den enkelte og for samfunnet. Dessuten er generell studiekompetanse hovedveien inn i høyere utdanning for de aller fleste, og eksamen fra videregående opplæring er foreslått videreført av opptaksutvalget.
Ikke godt nok utredet
Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, uttalte dette da rapporten ble lagt fram:
– Dette er noe vi ikke kan stilte oss bak, da vi mener forslaget ikke er godt nok utredet. Eksamen har mange viktige funksjoner, også i ungdomsskolen, blant annet gir eksamen elevene mulighet til å få kompetansen sin vurdert av en ekstern fagperson. Det bidrar også til lærersamarbeid og økt kompetanse om vurdering.
Handal mener det er behov for grundigere diskusjoner om hvordan disse funksjonene kan ivaretas dersom eksamen tas bort. Bare å kutte ut eksamen virker forhastet, mener han.
Lektorlaget vil beholde eksamen
Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus mener eksamen trengs.
– Vi mener det er nødvendig å beholde eksamen både i grunnskolen og i videregående opplæring. Eksamenskarakterer gir viktig informasjon om elevens faglige nivå og er grunnlaget for opptak til videregående opplæring og til høyere utdanning. Fellesskolen trenger kvalitetssikringen og likebehandlingen som sentralgitte eksamener og eksterne sensorer gir, sier hun.
Nyhuus mener sensorerfaring er et viktig bidrag til lærernes vurderingskompetanse.
– Vi som underviser og setter standpunkt, trenger at noen kikker oss i kortene. Vi trenger skolering og et vurderingsfellesskap utenfor skolen vi jobber på og som sensorer møter vi andre lærere og vurderer elever fra andre skoler, sier hun.
Utvalgsmedlem Wenche Bakkebråten Rasen uttaler følgende: – Jeg mener eksamen i grunnskolen er viktig, og bør beholdes. Den nye fullføringsretten i videregående opplæring rokker ikke ved dette. Eksamen gir elevene muligheter til å vise kompetansen sin i flere vurderingsformer og til å bli vurdert av eksterne sensorer, uttaler Rasen.
Skolenes landsforbund støtter utvalget
Men forslaget om å avvikle eksamen i grunnskolen samsvarer godt med utdanningspolitikken til Skolenes landsforbund. Det skriver SL på sin nettside.
De viser til Skolenes landsforbunds programformulering: «alternative vurderingsformer i grunnopplæringen videreutvikles, …. , og tradisjonelle eksamener gjøres overflødige.»
Skolenes landsforbund stiller seg bak flertallet i utvalget som stiller spørsmål ved om det er behov for eksamen i grunnskolen når alle elever har rett til å fullføre videregående opplæring.
De skriver: «Vi i Skolenes landsforbund har stilt oss det samme spørsmålet og kommet fram til nei. Det er ikke behov for eksamen hvis vi kan få systemer som kvalitetssikrer standpunktkarakterene. Skolenes landsforbund vil påpeke at dette også passer godt inn i den varslede tillitsreformen for skolen. I lys av den er det logisk at det er faglæreren, som kjenner elevene best, som vurderer elevenes læring ved avslutningen av opplæringen.»
Mener læreplanen snevres inn
Utvalgets flertall, ved utvalgsmedlemmene Arnason Bøe, Eira, Furulund, Haugli, Olsen, Prøitz, Vikan Sandvik og Botterli Udnæs, mener det er godt dokumentert at eksamen påvirker opplæringen betydelig, og mer enn det som er ønskelig i grunnskolen.
Dette flertallet mener oppmerksomheten eksamen får i grunnskolen, kan bidra til at forståelsen av læreplanen snevres inn og bidrar til målforskyvning. Elever som starter på ungdomsskolen oppfordres allerede fra 8. trinn til å begynne å tenke på eksamen. Derfor er flertallet i utvalget bekymret for at oppmerksomheten som rettes mot eksamen er med på å fortrenge andre læringsaktiviteter som er viktige i ungdomsskolen.
I grunnskolen er det flere kilder til informasjon om elevenes læring, som gjør at informasjonen fra eksamenskarakterene ikke er like viktig som i videregående opplæring. I dag har alle ungdommer rett til videregående opplæring, og med ny opplæringslov har elevene fått en utvidet rett til å fullføre, påpeker utvalgets flertall.