Tony Burner er professor ved lærerutdanningene på
Universitetet i Sørøst-Norge. Han har i mange år forsket på blant annet klasseromsvurdering,
skoleutvikling og læreres profesjonelle utvikling.
Til daglig holder han til på Campus Drammen. Over en kaffe
og en kanelbolle i kafeen i første etasje spør Utdanningsnytt hva hans
overordnede syn på utvalgsrapporten er.
– Jeg er enig med dem som mener at dette er en god rapport.
Men jeg synes ikke den går langt nok i sine forslag. Den blir for fluffy, sier
Burner og tar en slurk av cappuccinoen.
Utvalg for kvalitetsutvikling la fram sin rapport 13. november. Den er på høring med høringsfrist 20. februar. I januar 2024 arrangeres fire
høringskonferanser i Bergen, Tromsø, Trondheim og Oslo.
Burner mener at noe av det som blir krevende med veien videre, er at utvalget har delt seg i et flertall og et mindretall i svært
mange av forslagene.
– Mindretallet er ofte Elevorganisasjonen, noen ganger sammen
med Utdanningsforbundet. Et annet mindretall er KS, som representerer arbeidsgiversiden.
Dette er ytterpunktene. I midten har du flertallet som foreslår å avskaffe noe,
men samtidig å erstatte det med noe annet.
Burner sier han har endt opp med å være mest enig med Elevorganisasjonen.
Støtter Elevorganisasjonen
– Elevorganisasjonen har den klokeste stemmen. I videregående vil de at alternative
vurderingsformer skal prøves ut, forskes på og eventuelt medføre lovendringer. Det
mener jeg hele utvalget burde stilt seg bak. Det de tar til
orde for er gode vurderingsformer underveis, med gode skriftlige og muntlige
tilbakemeldinger, noe vi forskere vet er det beste for læringen.
Les også: Elevorganisasjonen er vurderingsdebattens vitaminer
Om flertallet, sier Burner:
– De virker preget av en frykt for motstemmer, en frykt jeg mener medlemmene av et offentlig
utredningsutvalg ikke burde ha. Underoverskriften på rapporten er «– for elevenes
læring og trivsel». Da må vi lytte til dem.
Som eksempel på ambivalensen nevner han Elevundersøkelsen,
som utvalgets flertall mener skal erstattes av Skolemiljøundersøkelsen og nasjonale prøver som skal
erstattes med læringsstøttende prøver.
– Elevorganisasjonen har den klokeste stemmen.
– Da jeg leste at utvalget vil avskaffe nasjonale prøver, tenkte
jeg; endelig. Etter 20 år. Vi vet jo fra forskning at få lærere bruker de
nasjonale prøvene etter hensikten. Det har flere årsaker. Lærerne har ikke tid.
De mangler kompetanse. De har ikke nok opplysninger. Prøvene er ikke skreddersydde
nok. Men i stedet for å avskaffe prøvene, foreslår utvalget å erstatte
dem med noe annet.
Krav til lærerkompetanse
– Flertallet foreslår å avskaffe eksamen i
grunnskolen. I stedet vil de ha «et varig system for å styrke kvaliteten på
standpunktkarakterene».
– Her igjen er forslaget å droppe eksamen, men å erstatte
den med noe annet. Det vitner om en mistillit til at lærerne skal klare å sette
standpunktkarakterer som er reliable nok, sier han.
Les også: Eksamen er den strammeste og mest konservative målemetoden vi har
– Utvalgsleder Tine Prøitz sier at det er en styrke ved det norske vurderingssystemet at standpunktkarakterene er lærernes domene. Hvordan kan standpunkt styrkes?
– Jeg er enig med Prøitz her. I rapporten foreslår utvalget
å stille krav til at lærere har fagkompetanse i de fagene de skal sette
standpunktkarakterer i. Det burde vært en selvfølge, men vi har fortsatt lærere som ikke oppfyller kravene om
minimumkompetanse i fag de underviser i på ungdomstrinnet. Skal vi styrke
standpunkt, er et samarbeid med lærerutdanningene om å kvalifisere flere lærere
det beste tiltaket, sier Burner.
– Utdanningsforbundet og Norsk lektorlag frykter at
dersom man fjerner nasjonale prøver og eksamen så kan det bety at kommunene innfører egne. Hvordan kan man sikre at det ikke skjer?
Det vitner om en mistillit til at lærerne skal klare å sette standpunktkarakterer som er reliable nok
– Her mener jeg våre statlige utdanningsmyndigheter bør være
langt tydeligere. Hvilke prøver og tester som skal gjennomføres i skolen, bør
ikke legges til det lokale selvstyret. Hele bakgrunnen for at utvalget ble
nedsatt, var jo at de skulle rydde opp og få ned prøvepresset. Utvalget
beskriver selv hvordan systemet er blitt altfor omfattende og kvantitativt.
– Overdreven kontroll
– Din sektor, universitets– og høgskolesektoren, samler
inn data fra nasjonale prøver, karakterresultater og data fra andre undersøkelser.
Er din sektor med på å opprettholde testregimet?
– Jeg håper ikke det. Dersom det ikke lenger blir mulig å
samle inn data fra nasjonale prøver og andre kvantitative undersøkelser, så får
man heller begynne å forske på noe annet, sier Burner.
Utvalgets flertall vil ikke fjerne skolebidragsindikatorene
og karakterresultater skal offentliggjøres. Om det sier Burner:
– Også her
mener jeg utvalget er altfor forsiktige.
– I dag er 80 prosent av de karakterene som teller med i sluttvurderingen standpunktkarakterer, mens 20 prosent av karakterene er basert på eksamen. Likevel frykter mange lærere mistillit fra foreldre og
samfunnet hvis nasjonale prøver og eksamen droppes. Hvorfor?
– Tankegangen som har rådet de siste 30 årene, er at vi
har behov for all denne eksterne kontrollen, en tankegang vi må kvitte oss med.
Elevene kontrolleres hele tiden. Alle skoler har rektorer og avdelingsledere som
skal påse at god læring skjer. Det er de forpliktet til ifølge opplæringsloven.
Nå er det på tide å vende blikket mot land som klarer seg uten nasjonale prøver
og eksamen. Vi må slutte med den overdrevne kommunale, fylkeskommunale og
statlige kontrollen.
Forskjell på hva standpunkt og eksamen måler
Burner legger til at han også har en annen kjepphest. Mange skiller
ikke mellom eksamenskarakterer og standpunktkarakterer selv om de måler helt
forskjellige ting.
– Eksamen måler det eleven testes i på et gitt tidspunkt.
Standpunkt måler den kompetansen eleven har opparbeidet seg over tid. Det er to
helt forskjellige ting, sier han.
– I et intervju med Utdanningsnytt, sier forfatter og
tillitsvalgt i Utdanningsforbundet, Andreas Outzen at
eksamen ofte brukes som en slags kalibrering av standpunkt. Rektor åpner gjerne
skoleåret med å snakke om avviket mellom eksamens- og standpunktkarakterene.
Hvorfor det?
– Jeg vet ikke hvorfor noen nekter å innse at de måler såpass ulik kompetanse på såpass ulike
måter at den ene ikke bør tas til inntekt for den andre, sier Burner.
I en skole preget av sterk konkurranse om plassene i
videregående skole og i høyere utdanning, frykter Outzen at vi har fått karakterinflasjon.
I boka «Vitnemålsfabrikken» skriver han om hvordan karaktersnittet steg under
pandemien, selv om elevene fikk mindre og dårligere undervisning.
– Hvordan kan man motvirke karakterinflasjon?
– Hadde jeg bare kunnet gi et enkelt svar på det. Vi må i
alle fall følge med på karakterene over tid for å kunne si noe om karakterutviklingen.
Og skal vi ta pulsen på skole-Norge, mener jeg det kan gjøres ved å gjennomføre
noen få undersøkelser i bestemte fag der et representativt utvalg elever deltar.
Det å beholde eksamen for å demme opp for karakterinflasjon, blir for meg en feil
strategi.
Vurderingsfeltet preges av ideologi
Mange ungdomsskoler og noen videregående skoler har gått over til karakterdempet hverdag
og digitale mapper. I 2024 skal 100 videregående skoler teste ut langtidsoppgave.
Men da Oslo kommune ville prøve ut nye trekkordninger som gir elever mulighet til å velge eksamensfag, samt prøve ut langtidsoppgave som alternativ til eksamen, sa Oslo Høyre stopp.
Til det sier Burner:
– Her stoppes en utprøving på kommunalt nivå. Det viser hvordan
vurderingsfeltet preges av politisk ideologi. Også i debattinnlegg og
kommentarfelt, særlig i Facebook-gruppa «Status lærer», kan en få inntrykk av lærere helst
vil at alt skal være som før. Noen mener åpenbart det, særlig enkelte lærere i
videregående. Men min erfaring er at denne holdningen ikke lenger er
representativ, sier Buner og legger til:
– Læreplanene som kom med fagfornyelsen, kalt LK20, er den beste
læreplanen norsk skole har hatt på tiår. Den gir lærerne stor frihet, fordrer
nye måter å jobbe med vurdering på, og gir elever medinnflytelse. Det samme
gjør ny vurderingsforskrift fra 2020. Jeg mener myndighetene nå bør prøve ut
Eksamensutvalgets forslag nasjonalt.
Det viser hvordan vurderingsfeltet preges av politisk ideologi.
– Nordtun må holde hodet kaldt
Den 5. desember ble PISA–resultatene for 2022 presentert. De viste at norske elever er blitt dårligere i matte, naturfag og lesing. Dagen etter lovet kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) at nasjonale prøver
ikke skal avskaffes og at eksamen fredes.
– Hva mener du om det?
– En kunnskapsminister, som sågar har «kunnskap» i tittelen
sin, bør vise seg verdig og vente på høringsrunden. Hun må holde hodet kaldt,
motstå politiske kjepphester fra Høyre eller andre, lytte til det
partssammensatte utvalgets anbefalinger og ikke handle i panikk. For hva er
poenget med et bredt partssammensatt utvalg, som regjeringen selv har satt ned,
dersom de avfeier rådene ett etter ett uten engang å ha avventet høringsprosessen?
Tony Burner sier at hovedpoenget med utvalgets arbeid skulle være
å få ned mengden av prøver, eksamener og rapporteringer, samt få ned stresset
og presset på elevene.
– Skal vi få til endringer, må noe avskaffes helt, ikke bare
erstattes med noe annet. Gjennom 20 år har vi innført et enormt test-,
rapporterings- og kontrollregime i skolen. Bakgrunnen er New Public Management som
kom for 40 år siden og som brakte med seg et sterkt krav om styring. Politikere
har trodd at de kan styre hele offentlig sektor gjennom tester, kontroller og
rapportering, og så skal forbedringer skje basert på resultatene. Men det
skjer jo ikke, noe også PISA viser, slår Burner fast.
– Det hjelper ikke å gjøre nasjonale prøver til et
verktøy for lærerne?
– Det har vært hensikten med nasjonale prøver i 20 år.
Utvalget påpeker at vi vet for lite om bruken. Men det har vært skrevet en
rekke masteroppgaver som beskriver hvordan nasjonale prøver brukes – eller ikke
brukes – av lærere. Poenget er at prøvene ikke har ført til ønskede resultater.
– Bør beholde PISA-målingene
– Hva med de internasjonale undersøkelsene som PISA,
TIMSS, PIRLS?
– De bør vi beholde. Dette er utvalgsundersøkelser, som
gjennomføres med noen års mellomrom. Slike målinger gir oss mulighet til å se på
faglig utvikling over tid og sammenligne resultater internasjonalt. Men det å
gi alle elever samme test på klasseromsnivå, det ser jeg ikke poenget med. Jeg
mener at vi i Norge, som i Finland, kan klare oss fint uten nasjonale prøver.
Burner mener at det som er viktigst for lærerne, er den formative
vurderingen, den som skjer i klasserommet hver dag. Ikke de standardiserte
testene.
– Hvilke forslag er du mest fornøyd med?
– De tiltakene som kan bidra til å styrke lærernes
kompetanse på underveisvurdering, særlig forslagene om hva lærerutdanningene
kan bidra med i et samarbeid med skoler og skoleeiere. Jeg mener trøkket burde ligget
nesten bare på det.
Lærere må veiledes i vurdering
Mange lærerstudenter har etterlyst at lærerutdanningene legger
mer vekt på vurdering. Burner støtter studentene i det, men understreker at
ikke alt kan læreres på lærerutdanningene.
– Vurderingskompetanse må opparbeides i det studentene går
ut i jobb. For å få til gode systemer for det, må ferske lærere følges opp og
veiledes. Da kan Desentralisert ordning for kompetanseutvikling (Dekomp) være
med og bidra. Flere skoler har også gått sammen om å lage lærende nettverk. Det
er nyttig, sier han.
– Oppsummert kan det altså ligge an til at man nasjonalt verken
vil avskaffe nasjonale prøver, eksamen eller elevundersøkelsen. Hvordan ser du
på det?
– Følges flertallets forslag, er jeg redd det blir status
quo. I tillegg inneholder rapporten flere ord og begreper som er ganske abstrakte. For hva menes med ord som kvalitetsdialog og prosesskvalitet?
– Hvorfor er det så vanskelig å endre dagens vurderingssystem?
– Jeg tror det handler om vaner; sånn har vi alltid gjort
det i skolen, så da fortsetter vi sånn. Det blir nesten som med matvaner. Måten
vi vurderer elevene på, er blitt en vanesak. Først dersom vi våger å prøve ut noe
nytt, slik elevene ønsker, kan vaner endres og det nye bli normalt, sier han.
Mener lærerne må vises tillit
– Hva med karakterer?
– Med karakterer er det litt på samme måten. Forskriften
krever at elever får karaterer til jul og sommeren. Men svært mange skoler,
særlig videregående, gir plenty med karakterer. Spør du lærerne om hvorfor, er
svaret at elever og foreldre har krav på å vite hvordan eleven ligger an. Men
det er jo bare noe de sier, ikke noe som er pålagt. Praksisen som har utviklet
seg over tid, gjør at elever og foreldre forventer at sånn skal det være.
– Noen tar til orde for at eksamen og karakterer er noe
elevene trenger for å prestere, særlig gjelder det elever som scorer svakt og ikke er «selvdrevne». Hva
mener du om det?
– Det bunner i et elevsyn som jeg mener vi må bort fra. Det
er ingenting i vurderingsforskningen som tyder på at dårlige karakterer og
svake eksamensresultater motiverer for læring.
Så legger han til: – Man skal jo ikke lage en NOU med
bakgrunn i et slikt syn på elevenes læring. Da er man for forsiktige. Utvalget burde heller gått for radikale endringer i kvalitetsvurderingssystemet som bryter med new–public–management–kontrollstyrings–prinsippene.
– Ut fra de femårige lærerutdanningene kommer det nå godt
kvalifiserte lærere som er gode på vurdering. Erfarne lærere har også blitt
gode gjennom en storstilt satsing på kompetanseheving. Det her vi må holde
trøkket oppe. Det som mangler er tillit til at lærerne gjør en god
jobb.
