Professor mener utvalgets råd er tamme:
– Politikerne må våge å fjerne noen tester i skolen

Tony Burner er professor ved lærerutdanningene på Universitetet i Sørøst-Norge. Han har i mange år forsket på blant annet klasseromsvurdering, skoleutvikling og læreres profesjonelle utvikling.

Til daglig holder han til på Campus Drammen. Over en kaffe og en kanelbolle i kafeen i første etasje spør Utdanningsnytt hva hans overordnede syn på utvalgsrapporten er.

– Jeg er enig med dem som mener at dette er en god rapport. Men jeg synes ikke den går langt nok i sine forslag. Den blir for fluffy, sier Burner og tar en slurk av cappuccinoen.

Utvalg for kvalitetsutvikling la fram sin rapport 13. november. Den er på høring med høringsfrist 20. februar. I januar 2024 arrangeres fire høringskonferanser i Bergen, Tromsø, Trondheim og Oslo.

Burner mener at noe av det som blir krevende med veien videre, er at utvalget har delt seg i et flertall og et mindretall i svært mange av forslagene.

– Mindretallet er ofte Elevorganisasjonen, noen ganger sammen med Utdanningsforbundet. Et annet mindretall er KS, som representerer arbeidsgiversiden. Dette er ytterpunktene. I midten har du flertallet som foreslår å  avskaffe noe, men samtidig å erstatte det med noe annet.

Burner sier han har endt opp med å være mest enig med Elevorganisasjonen.

Støtter Elevorganisasjonen

– Elevorganisasjonen har den klokeste stemmen. I videregående vil de at alternative vurderingsformer skal prøves ut, forskes på og eventuelt medføre lovendringer. Det mener jeg hele utvalget burde stilt seg bak. Det de  tar til orde for er gode vurderingsformer underveis, med gode skriftlige og muntlige tilbakemeldinger, noe vi forskere vet er det beste for læringen.

Les også:  Elevorganisasjonen er vurderingsdebattens vitaminer

Om flertallet, sier Burner: 

– De virker preget av en frykt for motstemmer, en frykt jeg mener medlemmene av et offentlig utredningsutvalg ikke burde ha. Underoverskriften på rapporten er «– for elevenes læring og trivsel». Da må vi lytte til dem.

Som eksempel på ambivalensen nevner han Elevundersøkelsen, som utvalgets flertall mener skal erstattes av Skolemiljøundersøkelsen og nasjonale prøver som skal erstattes med læringsstøttende prøver.

– Da jeg leste at utvalget vil avskaffe nasjonale prøver, tenkte jeg; endelig. Etter 20 år. Vi vet jo fra forskning at få lærere bruker de nasjonale prøvene etter hensikten. Det har flere årsaker. Lærerne har ikke tid. De mangler kompetanse. De har ikke nok opplysninger. Prøvene er ikke skreddersydde nok. Men i stedet for å avskaffe prøvene, foreslår utvalget å erstatte dem med noe annet.

Krav til lærerkompetanse

– Flertallet foreslår å avskaffe eksamen i grunnskolen. I stedet vil de ha «et varig system for å styrke kvaliteten på standpunktkarakterene».

– Her igjen er forslaget å droppe eksamen, men å erstatte den med noe annet. Det vitner om en mistillit til at lærerne skal klare å sette standpunktkarakterer som er reliable nok, sier han.

Les også:  Eksamen er den strammeste og mest konservative målemetoden vi har

– Utvalgsleder Tine Prøitz sier at det er en styrke ved det norske vurderingssystemet at standpunktkarakterene er lærernes domene. Hvordan kan standpunkt styrkes?

– Jeg er enig med Prøitz her. I rapporten foreslår utvalget å stille krav til at lærere har fagkompetanse i de fagene de skal sette standpunktkarakterer i. Det burde vært en selvfølge, men vi har fortsatt lærere som ikke oppfyller kravene om minimumkompetanse i fag de underviser i på ungdomstrinnet. Skal vi styrke standpunkt, er et samarbeid med lærerutdanningene om å kvalifisere flere lærere det beste tiltaket, sier Burner.

– Utdanningsforbundet og Norsk lektorlag frykter at dersom man fjerner nasjonale prøver og eksamen så kan det bety at kommunene innfører egne. Hvordan kan man sikre at det ikke skjer?

– Her mener jeg våre statlige utdanningsmyndigheter bør være langt tydeligere. Hvilke prøver og tester som skal gjennomføres i skolen, bør ikke legges til det lokale selvstyret. Hele bakgrunnen for at utvalget ble nedsatt, var jo at de skulle rydde opp og få ned prøvepresset. Utvalget beskriver selv hvordan systemet er blitt altfor omfattende og kvantitativt.

– Overdreven kontroll

– Din sektor, universitets– og høgskolesektoren, samler inn data fra nasjonale prøver, karakterresultater og data fra andre undersøkelser. Er din sektor med på å opprettholde testregimet?

– Jeg håper ikke det. Dersom det ikke lenger blir mulig å samle inn data fra nasjonale prøver og andre kvantitative undersøkelser, så får man heller begynne å forske på noe annet, sier Burner.

Utvalgets flertall vil ikke fjerne skolebidragsindikatorene og karakterresultater skal offentliggjøres. Om det sier Burner: 

– Også her mener jeg utvalget er altfor forsiktige.

– I dag er 80 prosent av de karakterene som teller med i sluttvurderingen standpunktkarakterer, mens 20 prosent av karakterene er basert på eksamen. Likevel frykter mange lærere mistillit fra foreldre og samfunnet hvis nasjonale prøver og eksamen droppes. Hvorfor?

I Finland oppnår de toppresultater – uten nasjonale prøver eller politikerstyrte reformer

– Tankegangen som har rådet de siste 30 årene, er at vi har behov for all denne eksterne kontrollen, en tankegang vi må kvitte oss med. Elevene kontrolleres hele tiden. Alle skoler har rektorer og avdelingsledere som skal påse at god læring skjer. Det er de forpliktet til ifølge opplæringsloven. Nå er det på tide å vende blikket mot land som klarer seg uten nasjonale prøver og eksamen. Vi må slutte med den overdrevne kommunale, fylkeskommunale og statlige kontrollen.

Forskjell på hva standpunkt og eksamen måler

Burner legger til at han også har en annen kjepphest. Mange skiller ikke mellom eksamenskarakterer og standpunktkarakterer selv om de måler helt forskjellige ting.

– Eksamen måler det eleven testes i på et gitt tidspunkt. Standpunkt måler den kompetansen eleven har opparbeidet seg over tid. Det er to helt forskjellige ting, sier han.

– I et intervju med Utdanningsnytt, sier forfatter og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet, Andreas Outzen at eksamen ofte brukes som en slags kalibrering av standpunkt. Rektor åpner gjerne skoleåret med å snakke om avviket mellom eksamens- og standpunktkarakterene. Hvorfor det?

– Jeg vet ikke hvorfor noen nekter å innse at de måler såpass ulik kompetanse på såpass ulike måter at den ene ikke bør tas til inntekt for den andre, sier Burner.

I en skole preget av sterk konkurranse om plassene i videregående skole og i høyere utdanning, frykter Outzen at vi har fått karakterinflasjon. I boka «Vitnemålsfabrikken» skriver han om hvordan karaktersnittet steg under pandemien, selv om elevene fikk mindre og dårligere undervisning.

– Hvordan kan man motvirke karakterinflasjon?

– Hadde jeg bare kunnet gi et enkelt svar på det. Vi må i alle fall følge med på karakterene over tid for å kunne si noe om karakterutviklingen. Og skal vi ta pulsen på skole-Norge, mener jeg det kan gjøres ved å gjennomføre noen få undersøkelser i bestemte fag der et representativt utvalg elever deltar. Det å beholde eksamen for å demme opp for karakterinflasjon, blir for meg en feil strategi.

Vurderingsfeltet preges av ideologi

Mange ungdomsskoler og noen videregående skoler har gått over til karakterdempet hverdag og digitale mapper. I 2024 skal 100 videregående skoler teste ut langtidsoppgave. Men da Oslo kommune ville prøve ut nye trekkordninger som gir elever mulighet til å velge eksamensfag, samt prøve ut langtidsoppgave som alternativ til eksamen, sa Oslo Høyre stopp.

Til det sier Burner: 

– Her stoppes en utprøving på kommunalt nivå. Det viser hvordan vurderingsfeltet preges av politisk ideologi. Også i debattinnlegg og kommentarfelt, særlig i Facebook-gruppa «Status lærer», kan en få inntrykk av lærere helst vil at alt skal være som før. Noen mener åpenbart det, særlig enkelte lærere i videregående. Men min erfaring er at denne holdningen ikke lenger er representativ, sier Buner og legger til:

–  Læreplanene som kom med fagfornyelsen, kalt LK20, er den beste læreplanen norsk skole har hatt på tiår. Den gir lærerne stor frihet, fordrer nye måter å jobbe med vurdering på, og gir elever medinnflytelse. Det samme gjør ny vurderingsforskrift fra 2020. Jeg mener myndighetene nå bør prøve ut Eksamensutvalgets forslag nasjonalt.

– Nordtun må holde hodet kaldt

Den 5. desember ble PISA–resultatene for 2022 presentert. De viste at norske elever er blitt dårligere i matte, naturfag og lesing. Dagen etter lovet kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) at nasjonale prøver ikke skal avskaffes og at eksamen fredes.

– Hva mener du om det?

– En kunnskapsminister, som sågar har «kunnskap» i tittelen sin, bør vise seg verdig og vente på høringsrunden. Hun må holde hodet kaldt, motstå politiske kjepphester fra Høyre eller andre, lytte til det partssammensatte utvalgets anbefalinger og ikke handle i panikk. For hva er poenget med et bredt partssammensatt utvalg, som regjeringen selv har satt ned, dersom de avfeier rådene ett etter ett uten engang å ha avventet høringsprosessen?

Tony Burner sier at hovedpoenget med utvalgets arbeid skulle være å få ned mengden av prøver, eksamener og rapporteringer, samt få ned stresset og presset på elevene.

– Skal vi få til endringer, må noe avskaffes helt, ikke bare erstattes med noe annet. Gjennom 20 år har vi innført et enormt test-, rapporterings- og kontrollregime i skolen. Bakgrunnen er New Public Management som kom for 40 år siden og som brakte med seg et sterkt krav om styring. Politikere har trodd at de kan styre hele offentlig sektor gjennom tester, kontroller og rapportering, og så skal forbedringer skje basert på resultatene. Men det skjer jo ikke, noe også PISA viser, slår Burner fast.

– Det hjelper ikke å gjøre nasjonale prøver til et verktøy for lærerne?

– Det har vært hensikten med nasjonale prøver i 20 år. Utvalget påpeker at vi vet for lite om bruken. Men det har vært skrevet en rekke masteroppgaver som beskriver hvordan nasjonale prøver brukes – eller ikke brukes – av lærere. Poenget er at prøvene ikke har ført til ønskede resultater.

– Bør beholde PISA-målingene

– Hva med de internasjonale undersøkelsene som PISA, TIMSS, PIRLS?

– De bør vi beholde. Dette er utvalgsundersøkelser, som gjennomføres med noen års mellomrom. Slike målinger gir oss mulighet til å se på faglig utvikling over tid og sammenligne resultater internasjonalt. Men det å gi alle elever samme test på klasseromsnivå, det ser jeg ikke poenget med. Jeg mener at vi i Norge, som i Finland, kan klare oss fint uten nasjonale prøver.

Burner mener at det som er viktigst for lærerne, er den formative vurderingen, den som skjer i klasserommet hver dag. Ikke de standardiserte testene.

– Hvilke forslag er du mest fornøyd med?

– De tiltakene som kan bidra til å styrke lærernes kompetanse på underveisvurdering, særlig forslagene om hva lærerutdanningene kan bidra med i et samarbeid med skoler og skoleeiere. Jeg mener trøkket burde ligget nesten bare på det.

Lærere må veiledes i vurdering

Mange lærerstudenter har etterlyst at lærerutdanningene legger mer vekt på vurdering. Burner støtter studentene i det, men understreker at ikke alt kan læreres på lærerutdanningene.

– Vurderingskompetanse må opparbeides i det studentene går ut i jobb. For å få til gode systemer for det, må ferske lærere følges opp og veiledes. Da kan Desentralisert ordning for kompetanseutvikling (Dekomp) være med og bidra. Flere skoler har også gått sammen om å lage lærende nettverk. Det er nyttig, sier han.

– Oppsummert kan det altså ligge an til at man nasjonalt verken vil avskaffe nasjonale prøver, eksamen eller elevundersøkelsen. Hvordan ser du på det?

– Følges flertallets forslag, er jeg redd det blir status quo. I tillegg inneholder rapporten flere ord og begreper som er ganske abstrakte. For hva menes med ord som kvalitetsdialog og prosesskvalitet?

– Hvorfor er det så vanskelig å endre dagens vurderingssystem?

– Jeg tror det handler om vaner; sånn har vi alltid gjort det i skolen, så da fortsetter vi sånn. Det blir nesten som med matvaner. Måten vi vurderer elevene på, er blitt en vanesak. Først dersom vi våger å prøve ut noe nytt, slik elevene ønsker, kan vaner endres og det nye bli normalt, sier han.

Mener lærerne må vises tillit

– Hva med karakterer?

– Med karakterer er det litt på samme måten. Forskriften krever at elever får karaterer til jul og sommeren. Men svært mange skoler, særlig videregående, gir plenty med karakterer. Spør du lærerne om hvorfor, er svaret at elever og foreldre har krav på å vite hvordan eleven ligger an. Men det er jo bare noe de sier, ikke noe som er pålagt. Praksisen som har utviklet seg over tid, gjør at elever og foreldre forventer at sånn skal det være.

– Noen tar til orde for at eksamen og karakterer er noe elevene trenger for å prestere, særlig gjelder det elever som scorer svakt og ikke er «selvdrevne». Hva mener du om det?

– Det bunner i et elevsyn som jeg mener vi må bort fra. Det er ingenting i vurderingsforskningen som tyder på at dårlige karakterer og svake eksamensresultater motiverer for læring.

Så legger han til: – Man skal jo ikke lage en NOU med bakgrunn i et slikt syn på elevenes læring. Da er man for forsiktige. Utvalget burde heller gått for radikale endringer i kvalitetsvurderingssystemet som bryter med new–public–management–kontrollstyrings–prinsippene.

– Ut fra de femårige lærerutdanningene kommer det nå godt kvalifiserte lærere som er gode på vurdering. Erfarne lærere har også blitt gode gjennom en storstilt satsing på kompetanseheving. Det her vi må holde trøkket oppe. Det som mangler er tillit til at lærerne gjør en god jobb.

DEBATT Eksamen

Eksamen tar utrolig mye plass

FAGARTIKKEL Vurdering

«Vis meg vurderingsformen, og jeg skal si deg hvordan undervisningen gjennomføres»