Den 31. oktober kom en rapport som sammenligner sluttvurderingen i grunnskole og videregående opplæring i de fem nordiske landene. Rapporten er laget på oppdrag for Utdanningsdirektoratet. Prosjektleder har vært NIFU-forsker Elisabeth Hovdhaugen.
– Oppdraget var å se på hvordan sluttvurderingen gjennomføres i ulike land, da det mangler både kunnskap og forskning om feltet. Vi valgte å avgrense vårt prosjekt til kun å gjelde de nordiske landene, blant annet fordi vi måtte gjennomgå hvert enkelt lands lover og forskrifter for å finne informasjon. Forskjellene er større enn det vi var klar over, sier Hovdhaugen.
Sammenligningen viser at bare Norge og Danmark har eksamen som del av sluttvurderingen i skolen. I Sverige og på Island settes alle karakterer av læreren og det er kun standpunktkarakterer på vitnemålet.
Finland og Island har ikke eksamen
– Vi trodde først at Island hadde eksternt rettet eksamen, etter måten vitnemålet ble omtalt på i internasjonal litteratur. Men det stemmer ikke. Islandske elever får standpunktkarakterer av lærerne sine som føres på vitnemålet, sier Hovdhaugen.
Heller ikke i Finland er det eksamen i ordinær skole. Alle karakterer settes av læreren. Men i løpet av studieforberedende i videregående skole må finske elever ta studenteksamen, som er minimum fire eksamener i ulike fag. Resultatet på disse eksamen utgjør samlet opptaksgrunnlaget for høyere utdanning.
I Norge og Danmark brukes eksamen som ekstern sluttvurdering, der alle elever fullfører samme prøve og vurderes etter de samme kriteriene. Det blir sett på som en form for ekstern kvalitetssikring.
– I Sverige fyller de nasjonale prøvene en tilsvarende funksjon, ved at de bidrar til en likeverdig vurdering av elevenes måloppnåelse på tvers av de ulike faglærerne. De nasjonale prøvene i Sverige er noe annet enn det vi kaller nasjonale prøver i Norge. I Sverige fungerer nasjonale prøver som kvalitetssikring av nivå, ved at de brukes som sammenligningsgrunnlag, sier Hovdhaugen.
Utvalgsrapport i januar 2023
– Var det noe dere ble spesielt overrasket over i arbeidet med rapporten?
– At både underveisvurderingen og sluttvurderingen er såpass forskjellig i de nordiske landene overrasket oss. Det overrasket oss også at det finnes så lite forskning på dette feltet. Vi ble også klar over hvor komplekse vurderingssystemene er. Det gjorde at vi har kvalitetssikret kapitelene om hvert enkelt land ved å la fagpersoner lese igjennom det vi har skrevet, sier hun.
Den 15. januar 2023 skal et regjeringsoppnevnt utvalg, ledet av professor Tine Sophie Prøitz, levere en rapport som beskriver styrker og utfordringer i nasjonalt kvalitetsvurderingssystem i Norge. Sluttrapporten, der utvalget skal anbefale endringer, leveres høsten 2023.
Hovdhaugen mener det er nærliggende å tro at deres rapport skal inngå som en del av kunnskapsgrunnlaget for vurderingsutvalget.
Les også: Utvalgsleder mener pandemien har fornyet debatten om vurdering i skolen
Kartlegging av nordisk forskning på eksamen
Rapporten er todelt
Del 1 beskriver landenes utdanningssystem, sluttvurderingen og hvilke konsekvenser det har for opptak til høyere utdanning. Rapporten ser også på hvordan de ulike landene forholder seg til validitet, reliabilitet og rettferdighet i sluttvurderingen. De tar for seg omfang og utforming av sluttvurderingen, om sluttvurderingen er standardisert og/eller sentralisert, og hvilke konsekvenser sluttvurderingen får for overgang til neste utdanningsnivå.
Del 2 er en systematisk kartlegging av forskning på organisering av sluttvurderingen. Hovedfunnet er at til tross for over 3700 identifiserte referanser i de systematiske litteratursøkene, fant de kun 19 bidrag av høy relevans for kartleggingen.
Fem nye forskningstemaer er foreslått:
• Studier som tar for seg elevperspektivet på sluttvurdering.
• En mer helhetlig tilnærming i forskningen på eksamen og sluttvurderinger i skolen, dvs. studier som ser vurdering og sluttvurdering på ulike nivåer i forhold til hverandre.
• Studier som tar for seg rettferdighetsperspektivet i organisering av sluttvurdering, og hvordan individuelle faktorer påvirker sluttvurderingens reliabilitet.
• Internasjonale sammenligninger av sluttvurdering i ulike land; organisering, ressursbruk, involvering av ulike aktører, prinsipper for utforming av systemer og ordninger.
• Mer inngående sammenligninger av de ulike sluttvurderingssystemene i Norden, for eksempel hvorfor noen land har eksamen og andre ikke, og hva forskjellene betyr for organisering, ressursbruk, elever og andre.
Ulik klageadgang for elever
Hovedfunnet i rapporten er at selv om utdanningssystemene i Norden er ganske like, så er sluttvurderingen forskjellig. Landene har dessuten ulik tilnærming for å sikre at sluttvurderingen gjøres på en korrekt , også kalt «rettferdig», måte.
I rapporten står det at landforskjellene har betydning for landenes tilnærming til validitet og reliabilitet i sluttvurderingen. Det er altså ulikt syn på hvor «rettferdig» sluttvurderingen er.
Rapporten viser til at det er vesentlige forskjeller knyttet til hvorvidt man tar utgangspunkt i sentralt eller lokalt gitte kompetansemål, samt hvorvidt man har standardisert og eksternt rettet eksamen, eller lokalt bestemt sluttvurdering med standpunktkarakter satt av faglærer.
Alle nordiske land gir elevene mulighet til å klage på sluttvurderingen. Men muligheten begrenser seg i stor grad til formelle og prosessuelle feil når det gjelder standpunktkarakter.
Muligheten til å klage på eksamen i Danmark begrenser seg til såkalte «rettslige feil», mens man i Norge kan be om en ny innholdsmessig vurdering av eksamenskarakteren på skriftlig eksamen.
Kunnskapskartleggingen forskerne har gjort viser at det mangler forskning på eksamen. Kunnskapshullene er knyttet både til organiseringen og gjennomføringen av sluttvurderingen.
Finland har kun studenteksamen
I Finland er det ingen nasjonale prøver eller eksamener for elever i grunnopplæringen. Sluttvurdering gjøres av læreren på alle trinn, basert på målene som er spesifisert for faget i de lokale læreplanene. Dette gjelder også karakterene i grunnskolebeviset, sluttbeviset som gis ved utgangen av 9. trinn og som bestemmer elevenes opptak til videregående utdanning.
For å sikre en viss reliabilitet i vurderingen på tvers av klasser og skoler, inneholder den nasjonale læreplanen retningslinjer for vurdering i alle grunnskolens fellesfag. Disse kan benyttes av lærerne når de skal vurdere om hvorvidt elevene har nådd de ulike målene satt for faget.
Det er kun ved avslutningen av videregående opplæring at finske elever tar eksamen. Det kalles studenteksamen, er obligatorisk og gjelder kun elever på studieforberedende.
Studenteksamen består av en obligatorisk eksamen i morsmål, finsk eller svensk og tre eksamener som eleven velger ut fra fire fagområder: matematikk, andrespråk; finsk for svensktalende og svensk for finsktalende, fremmedspråk og det fjerde er realfag/humaniora/samfunnsfag. I tillegg har elever anledning til å melde seg opp til ytterligere eksamener om de ønsker det.
Sverige har standpunktkarakterer
Svensk sluttvitnemål har kun karakterer satt av lærer. I Sverige finnes det ingen felles eksamen, verken i grunnskolen eller i videregående skole. Derimot finnes det andre elementer som er ment å sikre god og likeverdig karaktersetting, som lærerlegitimasjon og nasjonale prøver.
Lærerlegitimasjon ble vedtatt i Riksdagen og innført i 2011. Kun lærere med godkjent legitimasjon, utstedt av Skolverket, kan få fast ansettelse, og bare de kan sette karakter på egen hånd.
Svensk skole har hatt nasjonale prøver siden 1940-tallet. I dag har Sverige nasjonale prøver på 3. trinn, 6. trinn, 9. trinn og i videregående opplæring. Prøvene er obligatoriske i noen fag. På 6. trinn gjelder det svensk, engelsk og matematikk. På 9. trinn i fem fag: svensk, engelsk, matematikk, en prøve i samfunnsrettede fag; geografi, historie, religion eller samfunnsfag, samt en prøve i realfag; fysikk, kjemi eller biologi. Lærerne skal ta hensyn til nasjonale prøver ved karaktersetting.
I tillegg finnes det frivillige prøver. Sluttvurdering i grunnskolen gjøres på 9. trinn, i alle fag eleven har tatt. Dersom et fag avsluttes før 9. trinn, settes sluttvurdering da faget avsluttes.
Videregående opplæring er organisert rundt kurs, og det finnes både kursplaner og fagplaner. Fagplanene beskriver faget som helhet, målet med faget og hvilke kurs som inngår i faget. Det finnes eksamensmål for alle program i videregående utdanning.
Island har ikke nasjonal eksamen
I islandsk grunnskole avholdes det nasjonale prøver i islandsk og matematikk for 4., 7. og 10. trinn, i tillegg til engelsk for 10. trinn. Prøvene skal måle om en elev har nådd de fastsatte kompetansemålene i faget, men også gi elever, foreldre, skolepersonell og utdanningsmyndigheter landsdekkende informasjon om elevenes prestasjonsnivå. Utover det gis alle karakterer som standpunktkarakterer, satt av faglærer.
I videregående opplæring gjennomføres ingen nasjonale eksamener. Standpunktkarakteren skal i stedet bygge på elevenes kontinuerlige prestasjoner i faget, samt deres resultater på terminbaserte prøver. Hver enkelt skole kan bestemme hvilke vurderingsformer som skal ligge til grunn for en elevs sluttvurdering i fag. Det kan innebære lokalt gitt eksamen, men skolen kan også velge å ta utgangspunkt i andre vurderingsformer, som semesterprøver, mappevurdering og lignende.
Danmark har eksamen
I dansk grunnskole består sluttvurderingen av standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Standpunktkarakterer settes av faglærer, og gis ut fra lærerens vurdering av i hvor høy grad eleven oppfyller fagets kompetansemål innenfor ferdighets- og kunnskapsområder i faget. Standpunktkarakter settes to ganger i året i 8., 9. og 10. klasse, og det gis standpunktkarakterer i alle fag der det avholdes eksamen. De siste standpunktkarakterene gis umiddelbart før de skriftlige avgangseksamenene i fagene. Kun disse overføres til elevens vitnemål for grunnskolen.
Alle elever i grunnskolen får ti standpunktskarakterer, fordelt på dansk, matematikk, språk og andre fag. Prøver og eksamener er en sentral del av sluttvurderingen i grunnskolen. Avgangseksamen består av én valgfagsprøve i 8. klasse, i enten håndverk og design, bildekunst, musikk eller matkunnskap, samt syv eksamener i obligatoriske fag i 9. klasse. Av disse er fem eksamener obligatoriske og to er uttrekkseksamener.
Vitnemål utstedes for elever i 9. klasse som har bestått grunnskolens avgangseksamen, eller elever som frivillig har tatt 10. klasse, og har avlagt eksamen i én eller flere av de fastsatte prøvene på 9. klassenivå. Vitnemålet inneholder standpunktkarakterer fra grunnskolens obligatoriske 8.-klasseeksamen og karakterer fra grunnskolens 9.-klasseeksamen.
Opptak til studieforberedende utdanningsprogram i videregående skole krever et karaktergjennomsnitt på minst 5,0 i de avsluttende standpunktkarakterene i 9. klasse. I tillegg må eleven oppfylle en rekke sosiale, personlige og praksisfaglige forutsetninger. Elever som blir vurdert som ikke studieforberedt kan likevel bli tatt opp til de studieforberedende utdanningsprogram ved å avlegge en opptaksprøve og gjennomføre en opptakssamtale.
Det avholdes muntlige og skriftlige eksamener i alle de tre siste årene på studieforberedende i videregående opplæring. Danmark har også en trekkordning, der det ikke skal være mulig å resonere seg frem til hvilke prøver man trekkes ut til. Undervisningsministeriet bestemmer hvilke fag den enkelte elev skal avlegge eksamen i.
Fullført studieforberedende utdanningsprogram gir generell studiekompetanse. På vitnemålet blir både standpunktkarakterer og eksamenskarakterer oppført. De ulike fagene blir vektet ulikt, avhengig av hvilket nivå man har tatt faget på. Det regnes også ut et samlet poengsnitt fra videregående skole, som er et gjennomsnitt av to karaktersnitt: Det første er et vektet karaktergjennomsnitt for elevens eksamenskarakterer fra de obligatoriske eksamenene. Det andre er et vektet gjennomsnitt av standpunktkarakterene fastsatt av lærer. Poengsnittet fra vitnemålet danner grunnlag for opptak til høyere utdanning.
