Ved denne skolen gir lærerne færre karakterer enn før – men ikke alle er like begeistret

– Jeg har faktisk selv vært elev på denne skolen, sier fagleder Eivind Sletner ved Mysen videregående i Indre Østfold. 

Klokka er åtte om morgenen, og elever og lærere er på vei til sine klasserom. Med 930 elever, 230 lærere og åtte programmer fordelt på studieforberedende og yrkesfag er skolen den største i Indre Østfold. 

Sletner begynte som lærer her i 2010. Fra 2019 var han fagleder i halv stilling og lærer i halv stilling. Det siste halvåret har han vært fagleder på heltid, for helse- og oppvekstfag, engelsk og fremmedspråk. 

I tillegg er han over gjennomsnittet opptatt av vurderingsarbeidet i skolen. I høst var han og kollega Ragnhild Vaaler Furulund og tre elever på Utdanningsforbundets vurderingskonferanse for å fortelle om arbeidet ved Mysen videregående skole. 

De siste årene har lærere og elever testet ut karakterdempet hverdag, færre tradisjonelle prøver og mer elevmedvirkning. Det er i tråd med hva utdanningsmyndighetene og vurderingsforskere anbefaler for å fremme elevenes læring. Ikke alle er like begeistret, men Sletner selv er overbevist om at denne måten å arbeide med vurdering på, i større grad favner alle.

– Det hjelper selvsagt ikke på læringsresultatene å bare droppe karakterer. Det vi har jobbet med på vår skole, er å involvere elevene mer i underveisvurderingen og dempe karakterbruken. Lærerne gir skriftlige og muntlige tilbakemeldinger i fag, og elevene vurderer både eget læringsarbeid og hverandres, sier han. 

– Min oppgave som lærer er å gi elevene mestringstro. Da må lærere og elever i fellesskap finne ut hvilke mål den enkelte eleven har i de ulike fagene og hvordan hver av dem skal jobbe for å nå målene, sier han. 

– Hva er problemet med å gi elever tallkarakterer i underveisvurderingen?

– Elever blir opptatt av sluttvurderingen i stedet for læringen. For elever som får fem og seks, kan tallkarakterer være en bekreftelse. Men tallene forteller ikke hva som skal til for å komme videre i faget. Det gjør de muntlige og skriftlige tilbakemeldingene, påpeker Sletner.

Han er samtidig opptatt av at lærerne skal klare å motivere elever på nedre del av karakterskalaen. 

– Det kan være elever som kanskje er i ferd med å gi opp eller droppe ut.

For å finne frem til et nytt, godt vurderingssystem har lærerne tatt for seg hva som ligger i vurderingsforskriften og sett på avsnittene om vurdering i hver læreplan. 

– Vi bygger også på vurderingsforskning, sier Sletner og understreker:

– Den nye måten å drive underveisvurdering har ikke oppstått i et vakuum. 

Komplekst bilde

I 2010 iverksatte Utdanningsdirektoratet «vurdering for læring», med mål om å endre vurderingssystemet i skolen. Etter at nye læreplaner og ny vurderingsforskrift kom i 2020, er skolene forpliktet til å gjøre endringer. Men det eneste opplæringsloven krever, er at elevene får vurdering med karakter minst én gang hvert halvår. Derfor er det stor variasjon i hva lærerne gjør, også innad på skoler – og særlig i videregående. 

Og for å gjøre bildet enda mer komplekst: Vurderingsforskerne mener det er vanskelig å komme fram til én vurderingspraksis som fungerer like godt for alle lærere, alle elever og alle fag. Professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og leder av forskningsprosjektet «Going gradeless», Henning Fjørtoft, oppsummerte det slik på Utdanningsforbundets vurderingskonferanse: «It’s complicated».

– Vi har ingen klare svar på hva som er riktig eller best, sa han. 

Vurdering er en hovedsakene på landsmøtet til Utdanningsforbundet, som går av stabelen i starten av november. Der vil diskusjonene blant annet dreie seg om standardiserte prøver og omfanget av testing og bruk av karakterer. (Se faktaboks i bunn av saken). 

Ifølge professor Henning Fjørtoft er lærerne på ungdomstrinnet mer positive til karakterdempet hverdag enn lærerne i videregående. Det samsvarer godt med erfaringene etter flere års utprøving på Mysen. Det har ikke vært så lett å få alle lærerne til å slutte med tradisjonelle prøver og gi færre karakterer. 

– Lærerne skal ha stor frihet til å drive vurderingsarbeidet i sine klasser slik de mener er best. Samtidig kan ikke alle gjøre som de vil. Ny vurderingsforskrift og nye læreplaner stiller nye krav, sier rektor ved Mysen videregående, Lasse Thorvaldsen. 

Han forteller at en elev fikk medhold i en karakterklage fordi hen ikke hadde fått anledning til å vise kompetansen sin på flere og varierte måter. 

– Vi må finne en balanse mellom frihet for den enkelte lærer og skoleledelsens ansvar for å ivareta regelverket. Det er også vanskelig for elevene hvis det er for stor forskjell mellom hvordan lærerne utfører vurderingsarbeidet, sier Thorvaldsen. 

Samtidig har han forståelse for at lærere og elever trenger tid til å omstille seg til et nytt vurderingsregime. 

– For oss i ledelsen kan det være vanskelig å vite hvor hardt vi skal presse på for å få til endringer. Det som er helt sikkert, er at vi har et ansvar for at regelverket følges og at elevene ivaretas, sier rektor.

Ikke bare er noen av lærerne skeptiske. Heller ikke alle elevene liker den nye hverdagen.

Gjetter på karakterer

– Vurderingsdebatten er litt betent her på skolen, forklarer lærer Ragnhild Vaaler Furulund. 

Hun underviser i medier og kommunikasjon. I klasserommet hennes er elevene i gang med å designe en tidsskriftartikkel basert på et besøk på høstutstillingen i Oslo. Når oppslaget er laget, skal alle ha en vurderingssamtale med Furulund. Noen av elevene skulle helst hatt en karakter. 

Ofte gjetter de på hvilket tall på skalaen vurderingen tilsvarer. 

– Lærerne sier til oss at vi skal tenke på læringen, ikke på karakteren. Det kan de jo bare si, men vi vet at det er karakterene som teller hvis vi vil studere noe som krever høyt karaktersnitt, sier Kristian Lekic.

Også elevene mener det gjør det vanskelig at lærerne vurderer så forskjellig. Mens noen bare gir en karakter i halvåret, praktiserer andre flere prøver med karakter. 

– Det er også for lite samarbeid mellom lærerne med tanke på temaer vi er innom i flere fag. Hadde lærerne i for eksempel norsk og historie samarbeidet, kunne vi hatt samme tema samtidig i begge fag. Det ville gitt mer sammenheng i opplæringen, mener Nora Lindmo.

Samtidig ser elevene også flere fordeler med den nye måten å vurdere på. Det at skolen har tatt i bruk digitale mapper der elevene har mulighet til å bedre resultatene underveis, ser de som en mye bedre metode enn kapitelprøver og én avsluttende karakter. 

Kristian Lekic mener institusjonene i høyere utdanning i større grad burde ta i bruk opptaksprøver. 

– Medier og kommunikasjon er et fag der de digitale mappene og de oppgavene vi gjør i programfagene, burde telle mest. Da er opptaksprøver bedre enn karaktersnitt, mener han.