Forslaget til ny opplæringslov mangler det viktigste

Elevorganisasjonen, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Utdanningsforbundet står sammen i kravet om at Stortinget og regjeringen nå må tette dette hullet i lovverket.

Regjeringens opplæringslovproposisjon er en mastodont. På over 700 sider legges det rammer for skolehverdagen til elever og lærere. Her reguleres små nyanser og store endringer i skolehverdagen, men hvem som skal gjøre den viktigste jobben, å undervise barna våre, det vil ikke regjeringen slå fast.

Alle er enig i at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for å sikre elevenes læring og at kompetente lærere er helt avgjørende for å nå de ambisiøse målene i læreplanen.

Arbeidet med den nye lova startet med et bredt sammensatt utvalg, som i 2019 kom med forslag til en ny lov. Utvalget understreket nettopp viktigheten av å lovfeste hvem som underviser barna våre:

Hensikten med kompetansekravene for tilsetting i en lærerstilling er å sikre at de som gir opplæringen, har tilstrekkelig kompetanse til å utføre oppgaven. Etter utvalgets vurdering oppnår man ikke hensikten med kompetansekravene hvis det ikke samtidig stilles krav om at visse oppgaver bare kan utføres av personer som oppfyller kompetansekravene. Utvalget foreslår derfor å regulere hvilke oppgaver i skolen som må utføres av en lærer.

Om noen uker skal loven vedtas i Stortinget. Regjeringen sitt forslag mumler knapt om disse spørsmåla. De vil altså hverken slå fast at de som underviser elevene skal ha en lærerutdanning, eller at det er disse som skal ha det faglige ansvaret for utdanningen.

Det finnes åtte ulike typer lærerutdanning i Norge. Felles for disse, er at det er eneste utdanningsvei som samtidig gir faglig, pedagogisk, didaktisk, relasjonell og profesjonsetisk kompetanse. Denne sammensatte kompetansen er avgjørende for at elevene skal sikres gode lærings- og utviklingsmuligheter. Men i dag mangler nesten 1 av 5 som underviser i skolen noen form for lærerutdanning, og for mange elever er hverdagen lærere helt uten den pedagogiske og faglige utdanningen vi forutsetter at de skal ha. Dagens regelverk gir i praksis anledning for hvem som helst å kunne bli ansatt som lærer. Det er ikke godt nok for elevene.

Om vi skal komme i mål med de ambisiøse politiske målene for utdanningspolitikken MÅ det stå lærerutdannede lærere i alle klasserom og de må ha det faglige ansvaret for opplæringen, helt i tråd med opplæringslovutvalgets forslag.

Når Stortinget om kort tid skal behandle ny opplæringslov må de derfor gjøre to ting: De må slå fast lærernes faglige ansvar for opplæringen i en egen paragraf slik opplæringslovutvalget forslo, og de må be regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ny lovparagraf som slår fast at du må ha en godkjent lærerutdanning for å bli ansatt som lærer.

Uten disse to grepene, kan mye annet i lovproposisjonen være forgjeves. – fordi loven i så fall ikke slår fast at de som skal gjøre regelverket til god praksis har kompetanse til å gjøre jobben.