Hva gjør skole og skolehelsetjeneste i møte med ungdom som sørger?

«På skolen var jeg helt ny, jeg kjente ingen, og de kjente ikke meg. Det sosiale var enda verre enn det faglige det første halve året. Til jul holdt jeg nesten på å slutte».

Det går ikke bra med alle. Ungdommer som mister en nær person, kan slite med skoleprestasjoner og fravær i lang tid før det blir bedre. På den nye nettsiden ungdomogsorg.no kan helsepersonell og skolen finne kunnskap om hva som kan hjelpe unge som sørger.

I mars søkte over 200 000 ungdommer seg til videregående utdanning, mens andre søker høyere utdanning. Med hver sin livshistorie skal de ta fatt på en ny skole- og undervisningshverdag. For de fleste er det fort å miste litt motivasjon og kraft underveis, oppgavene og dagene i en skolehverdag kan være mange og lange. Men det hører til hverdagen og livets naturlige opp- og nedturer.

Men noen unge opplever å miste fotfestet. Blant disse er unge som mister søsken, foreldre, en kjæreste, eller nær venn, brått og uventet, i selvmord eller ulykker, eller etter krevende sykdomstid. Det kan gi alvorlig skolefravær, psykiske vansker, og for noen rusproblemer og kompliserte reaksjoner som krever behandling. Det påvirker skolehverdagen, og da trenger de at helsepersonell og skolen møter dem på en best mulig måte.

Kunnskap henger ikke sammen med hva som er praksis

Vi som står bak nettstedet ungdomogsorg.no, er bekymret over at sørgende ungdom ikke ivaretas godt nok, at de ikke tas på alvor. Vi opplever stor avstand mellom forskning og klinisk praksis, om hva som kan hjelpe ungdom med å håndtere konsekvenser av alvorlig sorg, og den hverdagen som de faktisk står i. Vi har intervjuet unge som forteller om hjelp som ikke kom, som forsvant for fort, hjelp som ikke var til hjelp, og om hvor vanskelig de synes det er å be om rett hjelp selv. Det er for få unge som forteller om å bli møtt med god forståelse og støtte, som igjen bidrar til å forebygge senere kompliserende reaksjoner i sorgprosessen.

Å sørge forstyrrer evnen til konsentrasjon

Å møte disse ungdommene med større forståelse er avgjørende for å holde dem i et utdanningsforløp, og for å forebygge unødige psykiske vansker. De trenger at noen kan normalisere deres reaksjoner, tanker og følelser. Samtidig må forståelse og normalisering også følges opp av konkrete og praktiske tiltak, utarbeidet i samarbeid med ungdommen selv og foreldre. Derfor er det viktig at helsepersonell, helsesykepleiere, lærere og skolen har oppdatert kunnskap om hvordan sorg konkret kan påvirke elever både faglig og sosialt.

Av vanlige sorgreaksjoner er problemer med konsentrasjon og motivasjon, økt fravær, og redusert arbeidskapasitet. Flere merker at de glemmer mye og har vansker med å få gjennomført leksearbeid og innleveringer. Noen har problemer med å prestere på prøver og eksamen. Det er også normalt å oppleve at sosiale relasjoner til venner kan bli problematiske, man føler seg annerledes enn før, og at venners manglende forståelse kan være en skuffelse. Da er det lett å føle at «… jeg er på en helt annen planet enn mine jevngamle».

Noe av det viktigste for mange unge, er å ikke føle seg annerledes eller så alene. Derfor har flere av ungdommene vi har møtt valgt å dele sin historie på ungdomogsorg.no. De gjør det for å bidra til å skape forståelse. For at andre ungdommer i lignende situasjon skal ha noe å kjenne seg igjen i, og at de skal få så god oppfølging som mulig.

Skolen som fristed?

For noen kan skolen fungere som «et fristed», eller som en distraksjon, der vanskelige minner og tunge tanker kan skyves unna for noen timer. Skolen har en normalitet i seg som kan gi en følelse av at noe forblir uendret, selv om alt annet i livet ditt er endret etter tapet. Det å ha noe konkret å gjøre og andre å være sammen med, kan hjelpe med å holde sorgen på avstand. Men spørsmålet om skolen kan fungere som et fristed er det bare eleven selv som kan avgjøre. Det må være noe eleven selv opplever som riktig. Ingen kan forlange at skolen skal være et sted der sorgen må holdes på avstand.

Når er det verst?

Det er heller ikke slik at alle har det verst først, og så blir det gradvis bedre over tid. Vi må være oppmerksomme på at problemer kan oppstå i perioder, etter mange måneder, og i flere år etter ett tap. Elever kan ha faglige problemer som viser seg jevnt over, eller være knyttet til enkelte fag og situasjoner. Sorgens innvirkning på læringsevnen kan være så stor at vi betegner det som en midlertidig kognitiv svikt.

Les også: En fjortenårings sorg og skolens betydning

Dette må kompenseres for gjennom tiltak i skolen som reduserte krav og fleksible arbeidsfrister. Press om å yte mer kan skape ytterligere vansker. Skolen må hjelpe eleven til å finne en balanse mellom vanskene som oppleves og de krav som stilles. I krevende tider er samarbeid med eleven og hjemmet helt nødvendig. Opplæringsloven gir rom for fleksibilitet om den anvendes rett. Det er skolens ansvar å ta initiativ til og å gjennomføre et slik samarbeid.

Helsesykepleier som ressurs

Oppfølging fra helsesykepleier kan også være et vesentlig bidrag for å skape en best mulig hverdag. Ved akutte eller større hendelser kan helsesykepleier samarbeid med kriseteam og være en tilstedeværende ressurs i skolen. Helsesykepleier må ha kompetanse om krisereaksjoner og sorgreaksjoner, å kunne vurdere hva som går utover normalen. Mange reaksjoner i sorgen kommer først senere. Ungdom kan trenge jevnlige samtaler over tid, over år. Ofte kan 15-20 minutter være nok. I samarbeid med eleven, kan helsesykepleiere bidra til å formidle til lærere hva eleven strever med, og behov for at det utvises hensyn. For elever kan denne oppfølgingen være avgjørende for skolehverdagen og egen psykiske helse.

Oppsøk ungdommen og vær til stede

Ungdom som sørger, klarer ikke nødvendigvis å definere eller formidle sine behov. Derfor må hjelpeapparatet fungere proaktivt og by på muligheter for støtte. Være til stede der ungdom møtes, og la deres stemmer bli hørt. Formålet med nettressursen ungdomogsorg er at fagkunnskap og praksishistorier fra ungdommene kan gi konkrete råd for bedre støtte. Ikke minst beskriver vi hvordan ungdom kan hjelpe seg selv og i større grad våge å søke og ta imot hjelp. Her forteller andre ungdommer om hva som har hjulpet dem. For inspirasjon og håp. Og det perspektivet trenger ungdom som sliter.

Casandra mistet faren sin i selvmord da hun var 19 år. På spørsmål om hva slags hjelp hun fikk, svarer hun «Hjelp, hva slags hjelp skulle det være? Jeg fikk ikke hjelp før etter seks år – da hadde jeg utviklet angst og depresjon». Det må bli større samsvar mellom dagens kunnskap og hvordan vi hjelper ungdom som sørger.

Og hvem skal være hjelpere? Jo, det skal være oss alle; hjelpere i helsevesenet, i skolevesenet, og i frivillige organisasjoner. Sammen kan vi fylle ulike behov. Vi håper nettstedet ungdomogsorg.no kan være en ressurs og et steg på veien.

Nettsiden Ungdom og sorg som er utviklet av LUB i samarbeid med LEVE beskriver sorg hos ungdom, hvem og hva som kan hjelpe, og ikke minst sterke personlige historier om hvordan ungdom sørger over søsken, foreldre, venner, kjærester og andre nære som dør uavhengig av årsak.