Det er ingen motsetning mellom lek og læring

I debatten omkring rapporten om lekens plass i småskolen snakkes det stadig om at det er blitt en overvekt på læring på bekostning av lek. Man kan få inntrykk av at det er en motsetning mellom lek og læring. Det er det ikke. Lek er barns naturlige metode for å lære. Det er noe helt annet enn tradisjonell skolemessig innlæring av formelle ferdigheter.

Jeg har undervist i matematikk for blivende lærere og førskolelærere i over tretti år, og jeg har lagt stor vekt på hvordan barn kan lære matematikk gjennom lek. Her er det både snakk om hvilket syn man har på hva lek er, og hvilket syn man har på hva matematikk er.

Matematikk er først og fremst en måte å tenke på. Denne særegne logikken formuleres best i det symbolspråket som er spesielt konstruert for å uttrykke matematiske tanker. Men tenkemåten som ligger til grunn, læres lenge før man kan ta i bruk dette språket.

En matematikkyndig person som observerer lekende barn, vil se at de teller, deler, måler, veier og forholder seg til tid hver eneste dag. Får de se et bilde av skolen, finner de nok ut hvor fotografen sto. Da viser de en betydelig geometrisk innsikt.

Den voksne kan stimulere barna til å bruke erfaringene fra leken til å utvikle kunnskapene videre, uten at dette må manifesteres gjennom formelle tester. De forstår at den korteste avstanden til den andre siden av veien er vinkelrett på veien. Det kan en se ved å bruke et tau, uten å innføre den pytagoreiske læresetningen. Det er den geometriske innsikten som er viktig, ikke regnestykket.

Jeg grøsser når jeg ser at læring i skolen illustreres med elever som sitter bøyd over pulten og tegner symboler.