Minoritetsungdom skal få kvittering av politiet

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har kartlagt erfaringer fra personer som møter politiet i det offentlige rom. Resultatet er rapporten «Kontroller uten kontroll».

Rapporten avdekker at minoritetsungdom mangler tillit til politiet. Det kommer fram i en spørreundersøkelse besvart av nærmere 1600 elever ved 12 videregående skoler i Drammen og Oslo. Torsdag 20. oktober ble rapporten presentert på Kulturhuset i Oslo.

Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Olav Thon overleverte rapporten til statssekretær i justisdepartementet Erik Sandsmark Idsøe (Sp). Han sa at regjeringen skal innføre flere tiltak for å motvirke diskriminering.

Thon åpnet med å sitere en ung informants beskrivelse av tilliten til politiet: «Tilliten er mistet for alltid. Den er null. Samtidig som jeg vet at det er forskjell på mennesker som jobber der. Noen er skikkelig bra, noen er dårlig. Men jeg har mistet tillit til dem som et kollektiv.»

– Dette er alvorlig, og han er ikke alene. Flere av respondentene oppgir at de er blitt stoppet uten at de får noen begrunnelse. Derfor er det på høy tid at vi spør om personer stoppes på grunn av etnisk bakgrunn. Og hvis ja, hva gjør det med tilliten til politiet? En tillit politiet er avhengige av for å utføre samfunnsoppdraget, sa Thon og la til:

– Dette handler ikke om at politiet ikke skal kunne kontrollere personer med minoritetsbakgrunn. Det er heller ikke sånn at politiet ikke skal være til stede der det begås kriminalitet. Det vi etterlyser, er saklig begrunnede kontroller, som ikke skjer på bakgrunn av etnisitet. Så enkelt.

Av rapporten går det også fram at ingen av ungdommene som ble stoppet har klaget skriftlig.

Vil kartlegge «etnisk profilering»

Politiet har ikke lov til å stoppe og sjekke personer på gaten, kun fordi de har en synlig minoritetsbakgrunn. Likevel viser LDO-rapporten at såkalt «etnisk profilering» skjer i Norge.

Problemet er ikke nytt, påpekte Thon. Han viste til at Aki de Leon, lederen av Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) har jobbet med problematikken i snart 30 år. De Leon var i salen.

Gjennom de åene OMOD har jobbet på feltet er organisasjonen blitt avkrevd dokumentasjon. Det er bakgrunnen for at de foreslo at politiet må gi alle som stoppes og kontrolleres en kvittering. Men en slik kvitteringsordning har politiet motsatt seg å innføre.

Men etter drapet på George Floyd i mai 2020 og «Black lives matter»-demonstrasjoner i Norge, var tidligere statsminister Erna Solberg klar på at «etnisk profilering» også skjer her. Til Dagbladet uttalte hun: «Også i Norge skjer det at politiet diskriminerer på bakgrunn av hudfarge og etnisitet.»

I november 2021 fikk SV gjennomslag i Stortinget for at politiet skal pålegges å bekrefte at de har gjennomført en personkontroll. Oslo-politiet skal nå gjennomføre en pilot som deretter skal evalueres. Men hvordan ordningen skal utformes, er det uenighet om. Politiet er kritiske til å kartlegge omfanget av «etnisk profilering» gjennom å registrere etnisitet.

Uenighet om kravet til dokumentasjon

Aki de Leon peker på at politidistriktene allerede fyller ut skjemaer med signalement ved arrest. Da registrer politiet blant annet hudfarge, øyefarge, hårtype, høyde og etnisitet.

– Dersom politiet ikke pålegges å registrere synlig minoritetsbakgrunn ved personkontroller, kommer vi aldri til å få kartlagt omfanget av «etnisk profilering», sier de Leon. Han sitter i arbeidsgruppen som skal bidra til å utforme pilotprosjektet som Oslo-politiet skal gjennomføre.

Advokat Awon Amidu var en av fire som deltok i en panelsamtale. Han kom til Norge og Trondheim som barn. I løpet av fem år, fra 2015 til 2020, ble han stoppet i politikontroller mer enn ti ganger. I april 2021 konkluderte Diskrimineringsnemnda i Trøndelag politidistrikt med at det var snakk om etnisk diskriminering. I vedtaket heter det: «Etter nemndas mening er A utvilsomt stoppet i politikontroll langt oftere enn det som er tilfelle for befolkningen for øvrig.»

Amidu er den første som har fått medhold i en slik sak. Han sa at LDO-rapporten for ham er sterk lesning. Som en av informantene føler han seg også personlig berørt.

- Noe av det beste med rapporten er sitatene fra ungdommene. Mange opplever, som meg, at de ikke blir trodd fordi de mangler dokumentasjon. Det er et problem at den enkelte diskriminerte selv må samle inn og fremlegge bevis. Jeg ble samtidig instruert av politiet til ikke å ta lydopptak.

Mange ungdommer forteller om lignende opplevelser i rapporten.

Les også: Skal sørge for å innhente mer kunnskap om rasisme og diskriminering

Politiet vil ikke registrere etnisitet

Kristin Elnæs, seksjonssjef i Politidirektoratet (POD), sa i paneldebatten at hun synes det er leit å lese om de erfaringene minoritetsungdom har hatt i møter med politiet.

– Dette må vi ta med oss. For politiet skal møte alle likt uavhengig av etnisitet. Samtidig er vi ofte ute på spissa oppdrag der opplevelsen av det som har skjedd kan være ulik. Men i politiet har vi jobbet mye med dette, og har nettopp lansert en ny handlingsplan, forklarte Elnæs.

Et annet tiltak politiet vurderer er kroppskamera som tar opptak av hendelser. Elnæs viste også til tiltaket «rettferdig politi» som handler om at instruktører reiser rundt for å bevisstgjøre politiet.

Men en registrering av etnisitet for å kartlegge omfanget av «etnisk profilering» vil Elnæs ikke ha.

– Man signalerer kun når noen settes i arrest. Signalering brukes ikke til statistikk, sa hun.

Forstår ikke politiets motstand

Stortingsrepresentant Andreas Unneland, sa at en kvitteringsordning har vært en lang kamp for SV. Om LDO-rapporten sa han at den både er viktig og alvorlig.

– Den viser at etnisk profilering skjer. Et funn som bekymrer meg er at minoritetsungdom lar være å henvende seg til politiet på grunn av manglende tillit. Minoritetsungdom opplever ikke bare å bli kontrollert oftere. Kontrollene oppleves også mer ubehagelige enn for andre ungdommer, sa han.

Unneland forstår ikke Elnæs og politiets motvilje mot kvitteringsordningen.

– Hvis en kvitteringsordning ikke sier noe om politiets praksis og omfanget av etnisk profilering, så løser den få problemer. Den kan gjøre noe med terskelen for å kontrollere, og gi den som kontrolleres en kvittering. Men at politiet ikke ønsker informasjon til statistikk, med tanke på at vi har forpliktelser nasjonalt og internasjonalt til ikke å diskriminere, det forstår jeg ikke, sa han.

Politiet i møte med minoritetsungdom på skolen

I 2020 skrev fem politifaglige forskere en kronikk på forskning.no kalt: «Når politiets gode intensjoner oppleves som mistenkeliggjøring». Forskerne er fra Politihøgskolen, OsloMet og Universietet i Oslo. En av dem, Randi Solhjell deltok i paneldebatten. Der sa hun:

- Jeg blir ofte spurt om fakta. Da minner jeg om at ungdommenes opplevelser er fakta, sa hun.

De fem forskerne skriver: «Når politiet besøker minoritetsungdom på skolen, viser det seg at selv om intensjonen til politiet gjerne er velbegrunnet kontroll på grunn av enkeltelever og miljøer som skaper uro og begår kriminalitet, er det ikke nødvendigvis slik det oppleves. Unge med minoritetsbakgrunn uten kriminelt rulleblad eller tidligere kontakt med politi opplever skolebesøk som mistanke og stigmatisering fra majoritetssamfunnet. Hyppige politimøter som oppleves som urettferdig, kan bidra til å forme deres følelse av utenforskap i det norske samfunnet og svekke tilliten til politiet.»

I en nordisk studie, vist til i LDO–rapporten, forteller ungdom at klesdrakt, etnisitet, nabolag, det å stå sammen med andre og at de er gutter, alene oppgis som grunnlag for politikontroller.

En nylig avlagt masteroppgave i politivitenskap viser at minoritetsungdom har lavere tillit til politiet enn majoritetsungdom og at tilliten i større grad svekkes etter kontakt med politiet.