– Det har vært spennende å bli røska så grundig opp av alle hendelsene dette året
28. mai, en måned etter at Norge starta forsiktig opplukking etter full koronastenging, sto kloakken en halv meter over kjellergulvet i Andungen barnehage i Trondheim.
Publisert
Sist oppdatert
– Spennende! utbryter styrer Randi Viken Faanes.
– Det har vært spennende å bli røska så grundig opp av alle hendelsene dette året, gjentar hun.
– Naturligvis har det vært mye arbeid. Vi har jo måttet endre på de fleste av måtene vi har vært vant til å arbeide på, understreker styreren.
– Men vi mestra det, og vi har fått viktige erfaringer å ta med videre.
Mye utendørs
Et år er gått siden Utdanningsnytt snakket med Randi Viken Faanes sist. Da hadde nettopp korona-pandemien stengt ned skoler og barnehager. Faanes var akkurat i gang med å tenke nye rutiner for barnehagebarna.
Da de små kom tilbake noen uker senere, og plassbehovet økte på grunn av små kohorter som ikke skulle ha kontakt med hverandre, reduserte et sprukket kloakkrør arealet betraktelig. Reparasjonsarbeidet tok lang tid.
– Hva er spennende med en halv meter kloakk i kjelleren under en dødelig pandemi?
– Hvor fint det er å være mye ute, sier styreren entusiastisk.
– Vi har vært mye mer uten enn tidligere. Nå lurer vi på om det er grunnen til at vi har hatt betydelig mindre sjukdom og fravær blant både ansatte og barn enn vi pleier, sier hun og fortsetter:
– Å være mye ute er noe av det vi skal fortsette med når pandemien er over. Vi kan gjøre omtrent alt ute, og det blir så fint. Lucia-feiringa hadde vi ute, med tente lys i den mørke vintermorgenen.
Mer til stede med de ansatte
– For et år siden sa du at du ante at stenginga ville komme. Men kunne du ane hvordan det ble?
Randi Viken Faanes (58)
Stilling: Styrer i Andungen barne- hagen i Trondheim.
Utdanning intervjuet Randi like etter nedstengingen i fjor. Barnehagen innførte raskt nye rutiner, men styreren presiserte én ting: Fanget består!
– De sosiale konsekvensene for oss ansatte, de ante jeg ingenting om. Jeg kunne ikke forestille meg hva det medførte å arbeide en og en med ei lita barnegruppe uten kontakt med andre voksne. Nå først skjønner jeg hva alle småorda, raske kommentarer i forbifarten, et lite smil og et nikk betyr for kvaliteten på arbeidet, for kommunikasjonen og for trivsel, sier Randi Viken Faanes.
Da styreren erkjente dette, ble det viktig å være til stede blant de ansatte. Da ble ikke savnet av kontoret, som kloakklekkasjen hadde stengt henne ute fra, så sterkt heller.
Roligere dager
For barna har de små kohortene gitt mange fordeler, konstaterer hun.
– Det, sammen med kortere åpningstid og full bemanning hele dagen har gitt både barn og ansatte roligere dager, og gjort det lettere for oss å se enkeltbarnet. Vi må finne måter å videreføre dette når pandemien er over, sier Randi.
Også når det gjelder idéutveksling og kunnskapsdeling meiner hun pandemien har gitt viktige erfaring.
– Mens barnehagen var stengt, hadde vi nettkurs og seminar hjemmefra. Det har vist oss nye måter for å oppdatere oss og er også noe vi bør føre videre.
Vi har fått viktige erfaringer å ta med videre.
Randi Viken Faanes
– Barnehageansatte har vært mer smitta enn gjennomsnittet. Har dere vært redde?
– Barn som har trengt klem og trøst får, uansett kohort. Det er likevel viktig at de som er engstelige for smitte, tør å si det. Heldigvis har ikke smittetrykket vært så massivt i Trondheim.
– Hva med spesialpedagogiske tiltak i denne tida?
– Det er kanskje det såreste. I starten var ikke oppfølginga slik den pleier, men vi rådførte oss med spesialpedagogene over telefon og gjorde så godt vi kunne. Personalet har i det hele tatt funnet praktiske løsninger for de mest kinkige problemer underveis.
