De evnerike elevene blir ofte glemt

Gjennom fire års lærerutdanning har jeg lært om mange ulike lærevansker. Likevel er informasjonen om de evnerike elevene/de med stort læringspotensial fremdeles mangelfull.

Også mine erfaringer som lærer på barneskole er bakgrunn for denne meningsytringen.

Begrepet inkludering kom inn i norsk skole med læreplanverket L-97; grunnskolen skulle være inkluderende og ha rom for alle. I opplæringsloven for skolen står det at inkludering skal være for at alle elever skal ha tilhørighet til en klasse og ta del i fellesskapet (Utdanningsdirektoratet, 2022). Årsaken er blant annet at det er viktig for å verdsette mangfoldet av elever. Mangfoldet skal være en ressurs. Læringsmiljøet skal tilpasses mangfoldet.

Opplæringsloven sier videre at en av forutsetningene for et godt læringsmiljø er blant annet at elevene føler tilhørighet til et fellesskap. Tilpasset opplæring skal være for alle elever og skal skje gjennom variasjon og tilpasninger innenfor fellesskapet, ifølge loven. Tilpasset opplæring gjelder for hele opplæringstilbudet og omfatter derfor både den ordinære opplæringen og spesialundervisningen.

Opplæringsloven har et eget lite avsnitt om elever med stort læringspotensial. Her påpekes det at tilpasset opplæring betyr å tilrettelegge for de med stort læringspotensial. Dette omfatter både de som leverer høyt, men også de som har potensial til det.

Får disse elevene opplæringen de har krav på? Blir de anerkjent og sett?

Før jeg begynte på lærerutdanningen, hadde jeg aldri hørt om de evnerike elevene. Det var først da jeg skrev bacheloroppgave om temaet at jeg lærte noe om det. Elevene med stort læringspotensial opplever ofte at de ikke er en del av et læringsmiljø som gir dem nok utfordringer, og som igjen ikke gir motivasjon. Det er viktig at disse elevene anerkjennes og blir sett, slik at de får den tilrettelagte opplæringen de har krav på. Da må vi først lære mer om temaet.

Les også: «Det smarteste var å ikke være smart» – evnerike elevers skolelivskvalitet

Til nå har jeg hørt mye om vansker blant elever; elever med atferdsproblemer, elever med språkvansker, elever med andre fagvansker, med flere. Jeg hører fortsatt svært lite om elever med stort læringspotensial. Det blir ofte snakket om at lærere må huske på disse elevene, at de også har krav på tilpasset opplæring og tilrettelegging på lik linje med elever med lærevansker. Likevel lærer vi lærere lite om elevgruppen, og slik det er nå, ser jeg ikke hvordan de inkluderes i norsk skole.

Utdanningsdirektoratet har en egen side om denne elevgruppen, men det å lese kort om hva som skal til for å finne ut hvilke elever det gjelder, er ikke nok. Lærere jeg har snakket med om dette, sier de sliter med å identifisere de evnerike elevene.

Konsekvenser av manglende identifisering og dermed manglende tilrettelegging og tilpasning kan vise seg i form av atferdsproblemer, konsentrasjonsvansker, underyting og dårlig skolemotivasjon. Det er derfor kanskje lettere å legge vekt på at eleven har vansker, enn at eleven er et «resultat» av manglende oppfølging, inkludering og tilrettelegging. Da må identifisering, tilrettelegging og tilpasning starte et sted, og dette stedet kan være først og fremst å få mer søkelys på elevgruppen og mer kunnskap om hva som skal til for å finne dem og hjelpe dem.

Les også: Maja satt heller på do enn å være i klassen

At elever med stort læringspotensial klarer seg selv, at de allerede er utstyrt for å oppnå suksess og at man heller skal bruke ressursene på vanskeligstilte elever, er ikke en uvanlig holdning. Men er ikke en slik holdning mer ekskluderende enn inkluderende? Det er absolutt viktig å tilrettelegge for vanskeligstilte elever og elever med funksjonshemning. Når man setter inkludering og tilpasset opplæring i fokus, burde ikke dette da gjelde også for de evnerike? Forskning viser at konsekvensene for elever med stort læringspotensial kan bli like alvorlige som for elever med andre typer særskilte behov.

Skoleflinke elever og evnerike elever er ikke det samme, men to ulike grupper hvor de skoleflinke presterer godt, leser pensum, gjør det de skal. Ofte har de også et godt forhold til lærerne sine. Evnerike elever konsentrerer seg gjerne om det de oppfatter som viktig og interessant. De svarer ikke bare på spørsmålene de får, men de diskuterer gjerne detaljert rundt spørsmålene. Identifiseringen av elever med stort læringspotensial er derfor viktig, men ikke minst vanskelig.

Selv om jeg viet bacheloroppgaven til å skrive om evnerike elever, har jeg ennå ikke nok kunnskap til å hjelpe disse elevene på riktig måte. Jeg vet ikke hvordan jeg skal skille dem ut fra andre elever. En større del av utdanningen burde absolutt handle om disse elevene. Inkludering og tilpasset opplæring er ikke enkelt i en travel hverdag. Begrepene er ikke entydige, ofte motstridende.

Jeg kjenner selv på stresset ved å ikke strekke til for mangfoldet i min egen klasse, men jeg merker også godt at søkelyset er på vanskeligstilte elever, mens de evnerike elevene ofte blir glemt. Er det slik det skal være i en inkluderende skole for alle?

Kilder:
Utdanningsdirektoratet. (2022). Tilpasset opplæring.
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/tilpasset-opplaring/