Samiske barnehager kan fremme barns livsmestring

Denne artikkelen bygger på en litteraturgjennomgang om samiske barn og livsmestring i barnehagen og viser hva som skal til for at samiske barn skal oppleve livsmestring i barnehage. Studien er finansiert av Samisk nasjonal kompetansetjeneste (SANKS).1 Det er to områder som løftes frem: livsmestringsfremmende miljøer og opplevelse av sammenheng.

Samiske barnehager kan fremme barns livsmestring, viser forskning.

Forskningsartikkelen fra Telemarksforskning og Dronning Maud Minnes Høgskole (DMMH) kan du lese på sørsamisk her. Du kan også lese den på nordsamisk her.

Hva er livsmestring?

Livsmestring knyttes til verdigrunnlaget i rammeplanen der det er forventet at barnehagene skal arbeide med «livsmestring og helse» (Kunnskapsdepartementet, 2017). Begrepet defineres ikke i rammeplanen. Men rammeplanen fremhever sentrale begreper som forebygging og helsefremming. Det betyr å fremme barns fysiske og psykiske helse, trivsel, livsglede, mestring og egenverd. Det betyr også å fremme samspill, fellesskap og vennskap og å bli kjent med egne og andres følelser. Det innebærer å støtte barna i å mestre motgang, å håndtere utfordringer og å etablere gode vaner for hvile, søvn, mat og fysisk aktivitet. I tillegg til disse områdene inkluderer WHOs (2003) definisjon av livsmestring endringer i omgivelser for å skape gode psykososiale miljøer.

Les også: Å lære barna livsmestring i barnehagen er ikke så enkelt som det kan se ut som

Fire faktorer som fremmer barns livsmestring

Et urfolk

Det har vært en jevn økning i antall samiske barnehager i Norge. I 2019 var det 65 ulike samiske avdelinger eller barnehager i hele Norge. Samiske barnehager skal styrke barnas samiske identitet og videreføre samiske verdier, samisk kultur og tradisjonskunnskap (Kunnskapsdepartementet, 2017). Samiske barn er en minoritet, tilhører et urfolk og inngår i et kollektivistisk samfunn. De inngår i flerspråklige og flerkulturelle kontekster, og samiske barn kan være både like og ulike ikke-samiske barn.

Les også: KEiiNO-Fred ble barnehagelærer takket være en mannlig ansatt som inspirerte ham da han selv var barn

Opplevelse av sammenheng

Begrepet opplevelse av sammenheng (OAS) kommer fra Antonovskys teori. Antonovsky knytter helsen vår til opplevelsen av sammenheng (OAS) og om hverdagen vår er begripelig, håndterbar og meningsfull. Han peker på at minst fire faktorer må være til stede for at mennesker skal utvikle en sterk OAS: meningsfylte aktiviteter, eksistensiell refleksjon, kontakt med indre følelser og sosiale relasjoner (Lindström & Eriksson, 2015).

Styrker samiske barns livsmestring

En sentral faktor for å fremme samiske barns livsmestring ser ut til å være at barnehagen fremmer samisk språk og kultur på en måte som gjør at barnet opplever sammenheng mellom barnehagens pedagogikk og hjemmets oppdragelse. Det er derfor viktig at barnehagen har ansatte som kjenner samisk språk og kultur.

I en kollektivistisk kultur, som den samiske, engasjerer flere voksne seg i barns utvikling (Nergård, 2011, Jàvo, 2010, s. 67). Å styrke barns livsmestring vil dermed handle om å styrke tilhørighet til samfunnet rundt barnet. Her kan barnehagen støtte seg på barnas nærkontakter utenfor barnehagen. Storfamilie, slekt og gudforeldre danner barnets sosiale nettverk og kan gi psykososial støtte. I lys av dette kan det tenkes at barnehage–hjem-samarbeidet for samiske familier bør utvides til å inkludere samarbeid med rituelle slektninger og siidaer, for å styrke barnets livsmestring og OAS.

Les også: Barna grein på nesen da de måtte spise fisk i barnehagen. Nå lager barna torsketunger og rognbollesuppe.

Samisk naturforståelse

Å arbeide med OAS innebærer også å verdsette sentrale verdier i samisk naturforståelse og tradisjonsnæringer i barnehagen, som å bruke åtteårstids-hjulet eller delta i reindrift. Verdier i samisk kultur vil påvirke hva som fremmer livsmestring hos samiske barn.

I samisk kultur forventes ofte barn å opptre mer autonomt enn i norsk kultur. Samiske barn kan ha færre faste regler og flere indirekte kulturelt kodede kontrollmetoder (som å skremme noen med overnaturlige vesen). Det er forventet at samiske barn er uavhengige og styrer spisetider, sovetider og andre deler av hverdagen selv (Stoor, 2016; Javò, 2010). Slik tenkning kan kollidere med norske pedagogers tro på hverdagsrutiner for å styrke barns livsmestring. Skal man styrke barns OAS med tanke på sammenheng mellom hjem og barnehage, er det viktig først å diskutere forholdet til rutiner med foreldrene for å få innsikt i hvordan de praktiserer det hjemme. Deretter er det nødvendig at barnehagen åpner for en fleksibilitet som både kan samsvare med samisk tradisjon og er forenlig med fellesskapet i barnehagen.

Les også: Alta-barnehage får 300.000 kroner til samisk språkprosjekt

Livsmestring er ikke barnets ansvar

Det kan være problematisk å redusere livsmestring til en serie enkeltfaktorer som barnet må mestre for å ha en sunn utvikling og bli en god samfunnsborger, fordi det vil redusere barnehageverdiens kompleksitet og mangfold (Bjærke mfl., 2019). Historisk har utdanningsinstitusjoner for samiske barn vært preget av norsk kultur (kalt kolonisering). Ved at vi skaper barnehager basert på samisk kultur kan samiske barn tilbys barnehager som samsvarer med deres kulturbakgrunn fra hjemmet og nærmiljøet sitt. Det er ikke samiske barns ansvar å mestre psykososiale utfordringer som skyldes at de får et pedagogisk tilbud som ikke gjenspeiler deres kultur og språk.

Profesjonsrollen er sentral

Den samiske barnehagen trenger ansatte som har kunnskap om samisk kultur, tradisjoner og næringer. Yngre ansatte har ofte mindre kulturell kompetanse innen duodji, samisk mattradisjoner og fortellertradisjoner enn eldre (Sametinget, 2013). Profesjonsrollen til barnehageansatte betyr å reflektere over egen identitet, språk, kultur og tradisjon og se seg selv som del av den samiske institusjonen. Å arbeide i barnehagen krever også kritisk refleksjon rundt valg av didaktisk innhold og sosial praksis. Dersom ikke barnehagen som samisk institusjon har forventninger til yrkesrollen til samiske ansatte, blir samisk identitet oppfattet individuelt og ikke som et institusjonelt ansvar (Storjord, 2008, s. 211).

Les også: – Jeg har blitt en klokere leder

Veien videre

Det vi har drøftet hittil, påvirker barns psykososiale fungering i hverdagen. Vi kan forstå livsmestring som det å forebygge forhold som påfører barn sårbarhet og belastninger (Drugli & Lekdahl, 2018). Ved å arbeide for å styrke de samiske miljøene rundt barnet, kan vi bidra til å bryte fortidens assimilasjons- og koloniseringshistorie. Samefolkets identitet som urfolk favner solidaritet ikke bare med hverandre, men også med økosystemet (Nystad mfl., 2014, s. 653). Det vil være et godt utgangspunkt når den samiske barnehagen arbeider med livsmestring. Det er en utfordring å finne en måte å utvikle samiske barnehager på for å ivareta og utvikle den samiske kulturen, og samtidig være bevisst på å ivareta de lokale variasjonene i samiske bosettinger i urbane og rurale strøk i hele landet. Samisk kultur er ikke statisk, og både oppdragelse og pedagogikk har store variasjoner innen både norsk og samisk kultur. De samiske barnehagene er ulike. Noen steder er den samiske urbefolkningen i minoritet, andre steder i majoritet (Indre Finnmark). Allsamiske perspektiver betyr å legge vekt på at samene bor på hele Nordkalotten og i Russland (Sápmi), og at samene har flere språk (Sametinget, 2013). Å styrke samisk kultur og språk for å bidra til livsmestring kan derfor ikke gjøres på samme måte i hele Sápmi. Ett tiltak for å bevare samisk språk og kultur kan være å gi samiske barn plass i samisk barnehage, noe ikke alle samiske barn får i dag.

I denne barnehagen er de inne og ute samtidig

NOTE:

1 Denne artikkelen er en forkortet og omarbeidet versjon av denne artikkelen: Bjerklund, M. & Åmot, I. (2020). Livsmestring i den samiske barnehagen. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. Nr. 7.

Litteratur

Antonovsky, A. (2012). Helsens mysterium. Den salutogene modellen. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Bjærke, L.O, Huth, Y. & Aandstad, I. (2019). Å lære barna livsmestring i barnehagen er ikke så enkelt som det kan se ut som. Utdanningsnytt.no https://www.utdanningsnytt.no/fagartikkel/a-laere-barna-livsmestring-i- barnehagen-er-ikke-sa-enkelt-som-det-kan-se-ut-som/111714

Drugli, M.B. & Lekhal, R., (2018). Livsmestring og psykisk helse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Jàvo, C., (2010). Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer. Transkulturell forståelse. Veiledning og behandling. Oslo: Universitets- forlaget.

Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagen. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Utdanningsdirektoratet.

Lindström, B., & Eriksson, M. (2015). Haikerens guide til salutogenese. Helsefremmende arbeid i et salutogent perspektiv. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Nergård, V. (2011). Fler-foreldre-systemet i samisk barneoppdragelse. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 1, 2011, Årgang 95, side 30–4. https://www.idunn.no/file/pdf/46618143/art04.pdf

Nystad, K. (2016). Sami Adolescents Pathways to Adulthood. Ph.d.-avhandling: Universitetet i Oslo.

Sametinget (2013). Sametingsmelding om samisk barnehagetilbud.

Stoor, P. (2016) Kunskapssammanställning om samers psykosociala ohälsa. Sametinget 2016-06-20.

WHO (2003). Skills for health. Information series of school health, document 9. Atlanta, Georgia, USA. https://www.unicef.org/lifeskills/files/SkillsForHealth230503.pdf