– Lek påvirker barnas gener

Lek påvirker barnas gener. Har barn gode muligheter til å fordype seg i leken, forbedrer det barns evner til å tilpasse seg nye situasjoner, og de lærer bedre.

– Ytre forhold som beriker lekemiljøet, kan skape biologiske prosesser som tenner og slukker gener. Dermed har barnas lek i dag også betydning for hvordan deres egne barn i fremtiden vil leke, lære og klare seg i livet, sier Dion Sommer, professor i utviklingspsykologi ved Aarhus Universitetet i Danmark.

Les også: Barna bruker språket mest i lek.

Påvirke gjennom pedagogikken

Miljøet barn vokser opp i, helt fra de ligger i magen, har betydning, ifølge Sommer. Barns gener blir for eksempel påvirket av stresshormoner hos moren. Selv hos eneggede tvillinger, som i utgangspunktet har de samme genene, kan man se at genene blir påvirket av om de vokser opp i et berikende og stimulerende miljø eller ei.

– Vi vet allerede at miljøet har betydning, men det nye er at du kan påvirke barnas gener gjennom pedagogikken. Det vil si å påvirke barnas muligheter positivt, sier professoren. Han er ute med boka Lek – en ny forståelse, der han kombinerer psykologi med historie og genetikk.

Les også: I den islandske barnehagen trener jentene på mot og selvtillit og guttene på omsorg og empati.

Biologiske prosesser

Forklaringene ligger i det som heter epigenetikk. Det handler om hvordan ytre forhold som beriker lekemiljøet og våre aktiviteter som for eksempel lek, kan skape biologiske prosesser som tenner og slukker gener.

– Lek i et berikende miljø tenner gener som bygger ut barnets hjerne. Er barnas miljø ikke bra, blir andre gener mer aktive, og dermed utvikles ikke hjernen på samme positive måte. Det spesielle er at noen av de epigenetiske endringene kan arves for fremtidige generasjoner uten å endre den grunnleggende genetiske koden. Epigenetikken setter ikke den tradisjonelle genetikken ut av spill, men den har betydning for hvilke gener som kommer frem, og hvilke som ikke gjør det, forklarer Sommer.

Jenter som leker Batman, får beskjed om å slutte. Mens gutter som leker med dukker, får ros.

Genene slår seg av og på

Professor Arne Klungland ved Oslo universitetssykehus bekrefter at det er mulig å slå av gener ved at det festes kjemiske forbindelser, som kan kalles merkelapper. Disse merkelappene kan fjernes igjen, og da blir genet skrudd på igjen, forklarer han.

– Det finne mange studier på at hva vi for eksempel spiser og opplever, kan påvirke merkelapper som gjør at genene slår seg av og på. Dette er komplisert å studere, og vi kan aldri bestemme hvilke gener som skal påvirkes. En av definisjonene på disse epigenetiske merkelappene er at de kan nedarves fra celle til celle også til neste generasjon, sier Klungland.

Les også: – Fireåringen vil heller klatre i klatrestativet enn å perle. Etterpå, får jeg lyst til å si. Hvis ikke kan det gå til helvete om et par år.

Lek som hjerneaktivitet

Fordi påvirkning kan gå i arv, er det veldig viktig at barna har det rette miljøet, ifølge Sommer. Han sier vi kan bruke leken som en slags hjernearkitekt.

– La barna leke både alene og sammen. Lek med dem, gi dem mange ulike leker, og de vil utvikle hjernen til å lære. På den måten setter du i gang en positiv utviklingsspiral. Evolusjon hører ikke bare fortiden til, det skjer også i dag. Evolusjonen er en usynlig medspiller når barnet leker hjemme med familien og i barnehagen, sier Sommer. Han oppfordrer derfor barnehagene og skolene til å prioritere leken, og at de gjennom pedagogikken lærer barna å leke og bli aktive lekekamerater.

– Noen barn blir valgt bort, fordi de ikke har så mye å tilføre leken. Dem bør vi støtte og hjelpe i leken. For når de leker og er opptatt av lek, har det en positiv effekt på epigenetikken, forklarer professoren.