Utvalg: Flere uheldige sider ved måten universiteter og høyskoler finansieres på

Utvalget leverte torsdag sin rapport til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

– Flere av dagens indikatorer har langt på vei utspilt sin rolle og har først og fremst en symbolsk virkning, sa utvalgsleder Siri Hatlen da rapporten ble lagt fram.

– Utvalget anbefaler å styre mer i det store der utviklingsavtalene gis en sentral rolle og derigjennom styrke mangfoldet, forenkle systemet og redusere byråkratiet, sa hun videre.

Utvalget foreslår blant annet å fjerne flere indikatorer. Blant dem er publiseringsindikatoren, som er et system der det å publisere forskningsartikler i tidsskrifter gir penger tilbake til institusjonen man jobber ved. Finansieringsutvalget mener at dette systemet har utspilt sin rolle.

Utvalget foreslår også å avvikle kandidatindikatoren. Indikatoren er en belønning universiteter og høyskoler får for studenter som fullfører graden sin. Samtidig vil de ha økt uttelling for studiepoeng. Det vil gjøre det mer attraktivt å tilby kortere utdanningskurs og videreutdanning, mener utvalget.

Støtter endring av egenbetalingsforskrift

Finansieringsutvalget støtter også en endring av egenbetalingsforskriften. De åpner med det for egenbetaling ved etter- og videreutdanning. Samtidig er de opptatt av at gratisprinsippet ikke må svekkes for studenter som tar bachelor- og mastergrader.

LES: Utvalg skal evaluere finansieringen av høyere utdanning og forskning

Ola Borten Moe sier at regjeringen skal legge til rette for at de ulike universitetene og høyskolene skal få utvikle seg på sine kjerneområder.

– Slik får vi det mangfoldet vi trenger for å tilby relevante utdanninger over hele landet og for hele livet, sier han.

Finansieringsutvalget ble satt ned av Solberg-regjeringen i september 2021. Deres oppdrag var å gå gjennom finansieringssystemet i høyere utdanning.

NSO kritisk til egenbetaling

Leder Tuva Todnem Lund i Norsk studentorganisasjon (NSO) reagerer kraftig på forslaget om at det skal være mulig å kreve egenbetaling for etter- og videreutdanning.

– Vi frykter at en utvidet mulighet for å kreve egenbetaling for høyere utdanning i Norge på sikt vil kunne åpne opp for egenbetaling for stadig flere studenter. Utvalget setter opp dominobrikkene, og den mulige konsekvensen av fallet kan ikke godtas, sier Lund.

Hun mener det ikke skal være enkeltindividets ansvar å betale for å tilegne seg kunnskap som arbeidslivet og samfunnet er avhengig av.

– Å kreve at en sykepleier som for eksempel vil ta videreutdanning i kreftsykepleie skal måtte betale for dette, er helt feil, sier hun.

(©NTB)