– Jeg kommer på jobb ca. 07.30 hver morgen og er hjemme igjen 15.30. Så drar jeg tilbake på kontoret og jobber mellom to og fire timer hver ettermiddag og kveld, sier Bjørn-Terje Høgås Vangen.
Annonse
44-åringen underviser i matematikk, naturfag, utdanningsvalg, valgfag trafikk og KRLE ved en ungdomsskole i Meløy kommune i Nordland. Han er også kontaktlærer og avdelingsleder. Og han har fri i helgene.
For litt siden delte han akkurat dette, om helgefri, i Facebook-gruppa Status Lærer. Kommentarene lot ikke vente på seg. Noen kunne knapt tro det var mulig.
«Kanskje det blir bedre neste skoleår (har sagt det i over 20 år)», skrev en.
«Her er søndag stort sett en jobb dag, ca. 2 timer midt på dagen og 3 på kvelden etter ungene er i seng», skrev en annen.
Slik var det for Bjørn-Terje i mange år også.
– Ah! Den følelsen
Da han startet som lærer i 2004, var barna i barnehagealder. Kona var også i full lærerjobb. Og døgnet hadde altfor få timer.
– Da jobbet jeg hver eneste kveld etter at ungene hadde lagt seg og måtte bruke helgene også for å være forberedt for en ny arbeidsuke. Vi var sjelden i seng før tolv-halv ett og var helt på tuppa av mangel på søvn, begge to, minnes han.
Da ungene kom i skolealder ble det litt lettere å snike seg til litt jobbing på ettermiddagene. Men fortsatt måtte mye gjøres på lørdag og søndag også.
Så, for sju år siden, tok Bjørn-Terje et valg.
– Barna hadde begynt på ungdomsskolen, og selv om det fortsatt var sånn at de trengte litt hjelp og oppfølging med lekser, var de langt mer selvgående enn før. Da bestemte jeg meg for å holde helgene hellige, sier han.
– Nå setter jeg igjen skolesekken på kontoret klokka 15.30 på fredager og tar helt fri. Ah! Den følelsen ... Det er en helt annen frihetsfølelse.
Kan bruke to timer på å forberede én time
Ifølge arbeidstidsavtalen i skolen skal lærernes samlede arbeidsoppgaver utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer (1650 timer for lærere som er 60 år og eldre.) Det betyr at en lærer jobber 43,42 timer i uken de 38
ukene skolen er åpen. Eller 8,7 timer pr. dag i gjennomsnitt. Timene over 37,5 uketimer
avspaseres i «ferier».
Bjørn-Terje vedkjenner at han nok jobber noen timer utover disse 43,42 timene i snitt per uke – uten ekstra betalt. Men det er han villig til.
– Jeg er en 44 år gammel mann med et snev av flink-pike-syndrom. Men jeg er avhengig av å føle meg forberedt til hver eneste time, sier han.
– Hvor lang tid bruker du på å forberede en undervisningstime?
– Det varierer veldig. Skal jeg ha en mattetime med brøk, har jeg opparbeidet meg en rekke undervisningsopplegg gjennom årene og føler at det sitter godt. Har jeg en naturfagstime om hvite blodlegemer, kan jeg bruke et par timer på forberedelser til en enkelt undervisningstime. Det handler om å ha et godt opplegg for elevene, tilpasset dem. Og jeg må sikre meg at jeg er faglig oppdatert selv.
Bjørn-Terje underviser i matte og naturfag. Og liker å være godt forberedt til timene sine.Foto: Privat
Med årene kan man flyte mer på erfaring, sier Bjørn-Terje. Men han advarer mot å gå i erfaringsfella.
– Da gjør man bare det samme om igjen. Det går utover min egen motivasjon som lærer og evnen til å inspirere elevene.
Han innrømmer at han er litt lei av kommentarer om at «lærere har så mye fri og ferie».
– Det er mange som ikke skjønner hvordan lærernes arbeidstid er lagt opp. Men det skal sies at det også er mange som sier at de aldri hadde orket å være lærer.
Nødt til å prioritere
Ifølge arbeidstidsavtalen er forberedelser til undervisning og undervisning bare to av flere ting lærerne skal rekke i løpet av arbeidsuka. De skal også vurdere elevens arbeid, ha tid til faglig ajourføring både individuelt og i samarbeid med
kolleger i team, avdelinger og grupper, samt stå for kontakt med foresatte og samarbeidsinstanser som BUP, PPT og barnevern.
Det har Bjørn-Terje erfart at kan være svært tidkrevende.
– I perioder har det krevd utrolig mye tid og enorm med energi. Så mye at jeg en stund snuste på å forlate læreryrket. Heldigvis har jeg en ledelse som tar den utfordringen på alvor. Men mye er opp til den enkelte lærer, sier han.
– Jeg skjønte tidlig at dersom jeg skulle klare å stå i jobben som lærer måtte jeg opparbeide meg en viss grad av kynisme. Jeg må gjøre mitt beste, men man rekker rett og slett ikke over alt, og det kan man ikke ta personlig. Som lærer er man nødt til å prioritere, og det får dessverre noen konsekvenser.
Bjørn-Terje Vangens drøm er at laget rundt eleven styrkes. Slik at lærerne først og fremst skal ta seg av det faglige.
– Hva tenker du om hvilken oppmerksomhet dette får versus lønnsspørsmålet?
– Jeg føler det blir mye fokus på lønn kontra tillit. Jeg savner at lærerne får den profesjonelle anerkjennelsen de fortjener. Det blir altfor mye overformynderi.
Selv er han adjunkt med opprykk og har 5,5 års utdanning.
– Personlig synes jeg lønna er grei. Men jeg skulle ønske meg en lønnsstige som strakk seg over flere år, at det var noen flere gulrøtter i vente. Jeg kjenner
at det provoserer meg at lønnsforskjellene mellom adjunkt med opprykk og de som
er lektorutdannet skal være så stor. Begge har vi jo 5-årig
høyskoleutdanning. Jeg kan ikke forstå at breddekompetansen til adjunktene skal være mindre vært enn spisskompetansen til lektorene.
Men det ene utelukker ikke det andre, mener Bjørn-Terje Vangen.
– Man kan være entusiastisk overfor fagene sine, for jobben og elevene. Men jeg tror fremdeles mange lærere kjenner på mye stress, et stort arbeidspress og mangel på ressurser. At så mange fortsatt liker jobben sin, skal man bare prise seg lykkelig for, sier han.
Og helgefri har 44-åringen tenkt å fortsette å ha.
– Det gir meg en helt annen ro enn jeg hadde før og mer energi til å gyve løs på arbeidsuka.
