Få kommuner satser på høyere lønn for å tiltrekke seg lærere

– Vi må først hjelpe kommunene som sliter mest, mener KS-direktør.

En landsomfattende spørreundersøkelse blant rektorer viser at det er små skoler i mindre kommuner som sliter klart mest med å få tak i lærere. 

I Nord-Norge er situasjonen spesielt krevende. Halvparten av grunnskolerektorene i Nordland sier de har store problemer.

– Det er store regionale og lokale variasjoner i hvor utfordrende det er å rekruttere lærere. Vi ser enkelte kommuner i distriktene som har betydelige utfordringer, mens andre kommuner har god tilgang på lærere, sier Kristin Holm Jensen som er avdelingsdirektør for oppvekst, kultur og utdanning i kommuneorganisasjonen KS.

Det er Senter for økonomisk forskning (SØF) ved NTNU i Trondheim som, på oppdrag fra KS, har gjennomført undersøkelsen. Rektorer fra 831 grunnskoler og 186 videregående skoler har svart.

Forskerne bak rapporten peker på at tiltak må treffe de kommunene som har størst vansker, noe Jensen også trekker fram.

– KS har en offensiv holdning og vil være med å løse de utfordringene vi ser. Det er særlig de kommunene som sliter mest vi må hjelpe først, sier hun.

Satser ikke på lønn

I spørreundersøkelsen blir rektorene blant annet spurt om hvilke tiltak kommunen eller fylkeskommunen gjør for å tiltrekke seg lærere.

Da er det særlig etter- og videreutdanning og mentor- og veiledningsordninger som trekkes fram.

«Det er klart mindre vanlig med finansielle virkemidler her», skriver forskerne fra SØF i rapporten «Rekruttering av lærere ved norske skoler».

Kun én av ti grunnskolerektorer svarer at høyere lønn er blant virkemidlene som blir brukt, mens 17 prosent av rektorene i videregående svarer at det er et tiltak de benytter. 

– Vi har et minstelønnssystem fra sentralt hold, og gjennom det har vi de siste årene blant annet prioritert å gi nyutdannede lærere et betydelig lønnsløft. Virkemidler som tilskudd til bolig eller ekstra lønnstillegg må hver enkelt kommune vurdere lokalt, sier Kristin Holm Jensen i KS.

Fra a til p

Før sommeren i år vedtok hovedstyret i KS en lang liste med punkter over hva de ønsker å gjøre for å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere. Under tre hovedoverskrifter strekker punktlisten seg fra a til p i alfabetet.

Jensen sier tilbakemeldingene fra kommuner som sliter er at det må være lettere å få på plass lærerkompetanse hos ansatte som har fagkompetanse fra før og som bare mangler noe utdanning for å få godkjent lærerkompetanse.

– Da er vi blant annet opptatt av det må være fleksibelt, så utdanning kan tas i kombinasjon med jobb. For eksempel kan det handle om muligheten til å ta praksisen på lærerutdanningen på egen skole, noe ikke alle utdanningsinstitusjoner aksepterer i dag, sier Jensen.

– Bestemmer ikke selv

Hun viser også til viktigheten av å bygge lag rundt elevene med flere yrkesgrupper inn i skolene.

– Mange lærere opplever at de får flere oppgaver som egentlig går utover det som er deres ansvar. Det blir viktig å avlaste lærerne, for vi kan ikke bare fokusere på å rekruttere, men også å beholde de lærerne vi har. Da er det viktig at de opplever en meningsfull arbeidshverdag med god støtte, sier Jensen.

– Det er en del vage formuleringer i disse punktene, som å «være pådriver», «videreutvikle» og «dele kunnskap om» – hvordan vil skolene og lærerne merke dette arbeidet i praksis de kommende årene?

– Grunnen til at flere formuleringer ikke er så forpliktende, er fordi KS ikke bestemmer dette selv. Vi er avhengig av at besluttende myndigheter følger opp innspill vi kommer med. I samarbeid med partene må vi få gjennomslag hos sentrale myndigheter. Men vi driver utviklingsarbeid hele tiden. I høst starter vi for eksempel opp utviklingsprogrammet Absolutt i hele oppvekstsektoren, og alle kommuner som er med vil merke det, sier Jensen.