Ideell skolestørrelse for læringsutbytte er 500-700 elever

Men det er viktig å understreke at de skolefaglige prestasjonene statistisk sett bare vil synke marginalt om skolene er større eller mindre enn dette, slår professor Thomas Nordahl fast i en rapport om sammenhengen mellom skolestørrelse og elevenes læring og trivsel i grunnskolen.

Skolestørrelse og den betydning det har for elevers læring og trivsel, har lenge vært av interesse for forskere, styrende myndigheter og allmennheten. Særlig i drøftinger om skolestrukturen i norske kommuner kommer skolestørrelse fram som et viktig argument for enten å legge ned eller bevare skoler, heter det i rapporten, som er utarbeidet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) for Hamar kommune.

Om vi ser spesifikt på elevenes skolefaglige prestasjoner kan det se ut til at det statistisk sett er en svak fordel at elevene går i det som i Norge vil bli betraktet som store barneskoler.

Det tas da kun hensyn til sammenhengen mellom skolestørrelse og elevenes læring alene, og det tas ikke hensyn til f.eks. reiseavstand eller økonomiske kostnader og den betydning det kan ha for læring.

Samhold

Det er viktig å forstå hva som vurderes som store og små skoler. I Norge har hver fjerde barneskolen mindre enn 100 elever, 40 prosent av skolene har mellom 100 og 300 elever, 25 prosent av skolene har mellom enn 300 og 500 elever og 6 prosent av barneskolene har mer 500 elever.

Men store skoler i Norge tilsvarer middels store i internasjonal sammenheng, og en middels stor skole i Norge vil regnes som en liten skole utenfor Norge.

LES: Lydmiljøet i klasserom påvirker elevenes læring

Argumentene tilknyttet skolestørrelse er ofte sterkt påvirket av ideologisk oppfatninger om hva som er best og antagelser om effektivisering.

På den ene siden er den en tendens til å oppfatte små skoler som fordelaktige for elevene pga. samhold mellom elever og nærhet til lærerne. På den andre siden har det vært en tendens til å slå sammen og bygge større skoler med sikte på å tilby større variasjon i undervisningstilbud og en økonomisk effektivisering, skriver forskeren i rapporten som er gjort i år.

Sosial trivsel

Konklusjonen i kunnskapsoversikten er at det en svak tendens til at mindre skoler er bedre enn større skoler for skolefaglige prestasjoner, men det understrekes at begrepet mindre skoler ikke betyr små skoler. Det uttrykkes videre at skoler fra 1.-5. trinn ikke bør være mye mindre eller større enn 500 elever og at skoler fra 6. – 10. trinn ikke bør være større enn 1 000 elever, forutsatt at det er heterogene skoler tilknyttet elevenes bakgrunn, noe som er tilfelle i Norge, slår rapporten fast.

Det uttrykkes også at skoler på 500-600 elever er store nok til å ha lærere med den kompetansen som læreplanene krever.

En undersøkelse fra 2003 viser at skolestørrelse kan ha en viss effekt på elevenes skolefaglige prestasjoner når det tas hensyn til elevenes sosioøkonomiske bakgrunn og ulike skolevariabler. Større skoler har noe bedre faglige resultater for elevene og argumentet er at disse skolene har en bedre rekruttering av lærere, gir mer variert undervisning og har et bedre tilbud av ulike læremidler for elevene.

LES: Det blir lettere å få gjort leksene hvis elevene starter skolen senere om morgenen

Analysene av elevenes faglige trivsel ut fra elevenes svar på trivselsundersøkelsen viser at det er svake positive sammenhenger mellom faglig trivsel og skolestørrelse. Den sterkeste sammenhengen mellom faglig trivsel og skolestørrelse er å finne på småskoletrinnet. Statistisk vil en økning av elevtallet med 100 elever øke den faglige trivselen med 0,16 trivselspoeng på en skala fra 1 til 4, heter det i rapporten.

Det er ingen sammenhengen mellom sosial trivsel og skolestørrelse. Det vil si at elevene trives like godt enten de går på en liten eller stor skole. Innenfor både faglig og sosial trivsel er det ingen forskjeller tilknyttet skoletype, det vil si om elevene går på en 1. – 10. trinn skole eller på en ren barneskole eller ren ungdomsskole.