Lærernormen er evaluert:
Dette finner forskerne om betydningen av flere lærere

Torsdag kom rapporten hvor forskere ved NIFU har evaluert lærernormen på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

– Det viktigste for barn og unges læring, mestring og trivsel er at de møter kvalifiserte lærere som har tid til å se den enkelte elev. Lærerne opplever at høyere lærertetthet gir dem mer tid til hver elev, og mer rom for tilpasset opplæring, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i en pressemelding.

Lærernormen ble innført i 2018 og setter et tak på antall elever per lærer. Det innebærer at det maks skal være 15 elever per lærer på 1.-4. trinn og 20 elever per lærer på 5.-10. trinn.

Evalueringen viser at de fleste skolene nå oppfyller lærernormen, og at det har blitt 2.500 flere lærerårsverk i barne- og ungdomsskolen siden høsten 2018.

Samtidig viser også rapporten at det er store skoler i velstående strøk som i størst grad får flere lærere. Dette fordi skoler i strøk med levekårsutfordringer ofte ble prioritert med flere lærere før lærernormen ble innført, slik at mange av disse allerede oppfylte normen før den kom. Lærernormen tvang kommunene til å prioritere flere ressurser til skoler som kanskje hadde blitt nedprioritert tidligere.

– Det er viktig med god lærertetthet på alle skoler, men lærernormen må ikke forstås som et tak på hvor mange lærere en skole bør ha. Dersom skolen skal gi alle like muligheter, og dessuten bidra til sosial utjevning, er det naturlig at skoler i levekårsutsatte områder har høyere lærertetthet enn det lærernormen tilsier, sier Brenna i pressemeldingen.

Her får du en kjapp oppsummering av hva forskerne finner i evalueringen av lærernormen:

Skolene oppfyller normen

Andelen skoler som oppfyller lærernormen har økt jevnt etter at den ble innført. Skolene som hadde lav lærertetthet i 2017 har tilpasset lærertettheten til akkurat å oppfylle lærernormen. De sikter seg altså inn mot å oppfylle normen, men ikke mer.

Det er de store byene og Østlandet som i størst grad får flere lærere

Dette henger sammen med at i distriktene er det mindre skoler som i all hovedsak oppfylte lærernormen før den ble innført.

Store skoler i velstående strøk får mest

Forskerne finner at «det er skoler med relativt gode resultater, lavere minoritetsandel og en høy andel elever med foreldre med høyere utdanning som i størst grad blir berørt av normen».

Skoler i områder med levekårsutfordring har før lærernormen ofte blitt prioritert med ekstra ressurser til flere lærere. Derfor påvirker ikke innføringen av lærernormen disse i så stor grad. Mens skoler med færre sosiale og faglige utfordringer, gjerne har blitt prioritert noe ned før lærernormen ble innført. Disse har derfor tidligere hatt flere elever per lærer.

Skolene som har fått flest nye lærere er med andre ord skoler med elever som presterer høyt i utgangspunktet. Ifølge forskerne kan dette også være én av grunnene til at økt lærertetthet i forbindelse med normen ikke har ført til bedre skoleprestasjoner, ettersom elevene her presterer høyt i utgangspunktet.

«Normens utforming kan derfor sies å bidra til en jevnere fordeling av lærerressurser mellom skoler, men bidrar ikke nødvendigvis der behovene er størst».

Lærernormen kan ha ført til at kommunene bruker mer penger på skole

De siste årene har kommunene brukt mindre penger på skole enn de har brukt på andre kommunale oppgaver. Denne utviklingene har fortsatt, også etter lærernormen ble innført.

Forskerne peker imidlertid på at kommunene bruker en større andel av økningen i frie inntekter på skole etter normen, noe som «kan tyde på at normen fører til økt prioritering av skoletjenester i kommunene».

Det har ikke blitt mindre bruk av andre yrkesgrupper og spesialundervisning etter lærernormen

Flere advarte mot at flere ressurser til lærere ville føre til mindre penger til andre yrkesgrupper i skolene. Dette har ikke skjedd.

«Økningen i antall lærere etter innføringen av normen ser altså ikke ut til å ha gått utover bruken av andre ressurser i skolen som f.eks. assistenter, miljøterapeuter, ressurser til spesialundervisning og tilpasset språkopplæring».

Lærernormen har ikke ført til større andel lærere uten formell kompetanse

Andelen utdannede lærere har vært stabil gjennom hele perioden, ifølge forskerne.

Skoleeiere og skoleledere mener normen gir dem mindre handlingsrom

I spørreundersøkelsen svarer både skoleeierne (kommunene) og skolelederne at normen «gir mindre fleksibilitet og redusert styringsrett».

Ekstra lærere brukes stort sett inn i de allerede eksisterende klassene og gruppene

Skolene bruker også ekstra lærere til å redusere gruppestørrelsen i enkelte fag, intensivkurs på 1.-4. trinn og til å redusere antall elever per kontaktlærer.

Lærerne mener i stor grad at flere lærere er viktig for å kunne gi tilpasset opplæring til hver enkelt elev.

Lærere som svarer at det er for få lærere på deres skole, sier de trives dårligere, og at de opplever mer tidspress og utmattelse

Men hvorvidt skolene faktisk oppfyller lærernormen (den faktiske rapporteringen i GSI, Grunnskolens Informasjonssystem) har ikke sammenheng med lærernes opplevelse av trivsel, tidspress og utmattelse.

Forskerne tror noe av dette spriket kan handle om at det skolelederne rapporterer inn som lærertetthet til GSI på høsten, ikke nødvendigvis samsvarer med hva den faktiske situasjonen ender opp som gjennom skoleåret.

«En rekke ulike hendelser utover i skoleåret kan medføre at skoleleder må omrokere lærerressurser, og dette kan endre den opplevde lærertettheten» skriver forskerne.

«Våre resultater peker gjennomgående på at opplevd lærertetthet betyr mer for lærerne enn skolens rapporterte lærertetthet,» skriver forskerne.

Ingen tegn til at elevenes læring og trivsel har endret seg etter lærernormen ble innført

Nasjonale prøver, karakterer og funn fra Elevundersøkelsen har ikke endret seg etter innføringen av lærernormen. Samtidig understreker forskerne at deres undersøkelser ikke egner seg til å finne årsakssammenhenger, ettersom de ikke har kontrollgrupper å sammenligne med.

De skriver: «Dette betyr at vi ikke kan skille mellom påvirkningen normen kan ha og andre trender i samfunnet som også påvirker skoler, som for eksempel koronapandemien. Det er derfor ikke grunnlag for å gjennomføre analyser som kan teste for årsakssammenhenger. Funnene er likevel i overensstemmelse med tidligere studier som undersøker effekten av økt lærertetthet på elevprestasjoner i Norge.»

Forskerne viser til at tidligere forskning peker på at hvordan man organiserer bruken av ekstra lærere og kvaliteten på lærerne er avgjørende for hvorvidt man finner noen effekt av økt lærertetthet.

«Norm for lærertetthet kan altså påvirke skolehverdagen for elever og lærere dersom de ekstra lærerressursene organiseres på en god måte.»

Og slik konkluderer forskerne:

«Det er naturlig å stille spørsmål ved hvorvidt ressursene som tilføres Skole-Norge, slik at norm for lærertetthet oppfylles, egentlig er den mest hensiktsmessige bruken av midler. Dersom en norm for lærertetthet skal ha en effekt, peker resultatene i denne rapporten og forskning på lærertetthet i retning av at normen bør utformes på en slik måte at den treffer skoler med størst behov, eller der den forventede effekten er størst.

Det kan også være hensiktsmessig at normen inkluderer mer konkrete føringer for hvordan undervisningen organiseres slik at lærerressurser utnyttes optimalt. Et alternativ kan være å bevare normen på skolenivå, men gi skolene større frihet, for eksempel ved å innføre en norm for kvalifisert personale i undervisningsrettet arbeid. Denne kan suppleres med en veileder for organisering av undervisning og ressurser baserte på kunnskap om tiltak vi vet fungerer.»

Koronaeffekt?

Flere av undersøkelsene evalueringen baserer seg på er gjort midt under koronapandemien. Det er svært usikkert hvordan dette har påvirket resultatene, noe forskerne understreker.

«Det kan ha påvirket informantenes opplevelser og vurderinger, og gjort det vanskeligere å skille mellom konsekvenser av pandemien og av norm for lærertetthet ».