Lærernes videreutdanning gjør flinke elever dårligere
Selv om svenske lærere tar videreutdanning, ganger det ikke elevene, viser ny forskning.
Publisert
I snitt bruker svenske skoler 1 prosent av midlene sine på videreutdanning for lærerne per år. Ifølge ny forskning har utdanningen imidlertid ingen positive effekter for elevene.
De presterer i stedet dårligere, melder Sveriges Television.
– Resultatene i matematikk og naturfag er litt dårligere, sier forsker Nils Kirsten.
Bak studien står forskere fra universitetene i Mälardalen, Uppsala og Göteborg.
De har analysert data fra realfagstesten Timss med i alt 900 000 svenske grunnskoleelever i 2003-2019 i matematikk og naturfag. Ifølge studien presterte elever med lærere som deltok i faglig utvikling i disse fagene dårligere. Dette gjaldt særlig høytpresterende elever, mens lavtpresterende elever ble ikke påvirket.
– Videreutdanning tar tid og ressurser som kunne vært brukt til å gagne elevenes læring bedre, sier Nils Kirsten.
Han mener ingenting tyder på at etterutdanning for lærere i andre fag skulle ha bedre effekt. Da SVT besøker Viksjöskolan i Järfälla under en etterutdanningsdag, sier deltakerne at de ser positivt på kompetanseutvikling og tror det gjør dem til bedre lærere.
– Det gir meg nye ideer, sier kroppsøvingslærer Ditte Kroll.
