Tidsskriftet Første steg fikk to hederlige omtaler for sin dokumentar om gisseldramaet i Hjelmeland barnehage 20 år etter i kategorien gravesak og forside.Fotomontasje
Hederlig omtale til Første steg for gisselsaken i Hjelmeland
Tidsskriftet Første steg fikk hederlig omtale under Fagpresseprisen 2020 for sin dokumentar om gisseldramaet i Hjelmeland barnehage 20 år etter og for forsiden til samme sak.
–Jeg er utrolig stolt over de hederlige omtalene av en sak som ikke bare rystet bygda Hjelmeland, men også en hel verden da 25 barn og ti ansatte ble tatt som gissel i barnehagen for 20 år siden. Men dette er først og fremst en heder til Helga, Christa og Heidi og de andre barnehagelærerne, barna, foreldrene og andre aktørene i saken som har åpnet opp om sine erfaringer og traumer etter opplevelsen som har preget livene deres de siste 20 årene, sier redaktør Line Fredheim Storvik i Første steg. Fagpresseprisene ble annonsert digitalt i år på grunn av koronapandemien.
Ti ansatte og 25 barn ble tatt som gissel i Hjelmeland barnehage 15. mai 2000.
Hvordan går det med barn og voksne som opplevde dette i dag?
Første steg har vært i kontakt med de ti ansatte som ble tatt til fange.
Vi har snakket med flere av barna og foreldrene, ansatte og ledelsen i kommunen den gangen, kriseteamet, psykologer, politiet, medieaktører, gjerningsmannen og advokater.
–Deres åpenhet er med på å bryte ned tabuer rundt psykiske lidelser. Deres åpenhet viser hvor viktig det er å ikke legge lokk på hendelser og at det er helt avgjørende at kommuner og offentlige instanser følger opp personer som har vært utsatt for traumatiske hendelser flere år etterpå. For ofte kommer ikke reaksjonene før det har gått lang tid, sier Storvik. Hun sier de jobbet med dokumentaren i over et halvt år før den kom på trykk med 17 artikler over 35 sider. Alle artiklene ble også publisert på Første steg sine nettsider under utdanningsnytt.no der over 50.000 hadde lest sakene bare den første uka.
–Den hederlige omtalen er også en anerkjennelse av jobben vi gjør, og viser at det er mulig å få til store og tidkrevende saker selv i en liten redaksjon, sier Storvik. Hun understreker at det ikke hadde vært mulig uten frilansjournalist Kjersti Salvesen, fotograf Marte von Krogh i Stavanger, designerne Mari Pünther, Suzanne Svendsen og Mihail Mihaylov i Tank, som har hatt ansvaret for utformingen av artiklene på trykk og nettredaktør Paal Svendsen som har bidratt til å få sakene publisert på utdanningsnytt.no/forste-steg. Storvik takker også kollegaer i avdelingen sin for gode og nyttige innspill i arbeidet med dokumentaren.
–Når du blir påminnet gamle traumer, trigges kroppen – og det kan det oppleves som om det vonde skjedde i går, påpeker hun, og legger til at det var sterkt å snakke med mange av kildene, som nå våget å uttale seg om hvordan gisseldramaet har preget livene deres.
–Det er umulig å ikke bli berørt av det folk forteller om hvordan gisseldramaet i Hjelmeland barnehage har påvirket dem og deres nærmeste. Og det er svært hyggelig at juryen ser og verdsetter hvilket journalistisk arbeid som ligger bak, sier Kaja Mejlbo, redaktør for Utdanning og Utdanningsnytt, og avdelingsleder for medlemsbladene i Utdanningsforbundet.
–Som redaktør ledet Line Fredheim Storvik dette prosjektet på imponerende vis. Her ligger det mange måneder med mye jobb. Nå er vi veldig stolte, sier Mejlbo.
Dette sier juryen
Her er juryens begrunnelse i kategorien Graveprisen:
Vi ble rett og slett meget imponert over hvordan journalistene i denne saken har lagt ned et nitid arbeid for å få frem en historie som ellers aldri ville blitt fortalt. Dette er også den nominasjonen med den mest velskrevne metoderapporten. Der mange journalister skriver hva de har gjort, forteller disse journalistene hvordan de har jobbet for å løse oppgaven.
Og det de har gjort, er å snakke med folk. Mange folk. Om en svært dramatisk hendelse som flere hadde lagt bak seg, ikke ville snakke om, ja en sak flere hadde bestemt seg for å legge lokk på. Saken begynte utrolig nok med at redaksjonen skulle finne et illustrasjonsbilde til en rapport om kriseøvelser i norske barnehager. Etter å ha sett bildene, var det et spørsmål journalistene ikke greide å slippe: Hvordan går det med de ansatte og barna i dag, nesten 20 år etter gisseldramaet?
Redaksjonen jobbet systematisk i månedsvis for å bygge den tilliten som var nødvendig for å få både tidligere ansatte og barn i barnehagen til å åpne opp om hva som skjedde den dramatiske dagen. Redaksjonen har også landet krevende etiske vurderinger på en imponerende måte.
Fikk heder for forsiden
Dette sier juryen i Fagpresseprisen om forsiden til Første steg:
Gode cover kan være illustrert med en godt planlagt illustrasjon, eller man kan bruke et reportasjebilde. Noen ganger er det viktigst å vise fram dramatikken i det som skjer – eller rettere sagt – det som har skjedd. Det bildet som pryder dette coveret, er nemlig 20 år gammelt. Det er et grovkornet utsnitt i svart/hvitt og symboliserer dermed tida som er gått. Vi skal 20 år tilbake i tid, til en barnehage som ble åsted for et av norgeshistoriens mest dramatiske gisseldramaer. Tittelen oppsummerer historien som fortelles: 25 barn. Ti ansatte. 11 timer i fangenskap. Bildet, den effektfulle fargebruken og det tette utsnittet drar oss inn i historien.
Annonse
Resultater av dokumentaren
Dokumentaren i Første steg nummer 3 2019 begynte med et nesten 20 år gammelt bilde Første steg skulle bruke for å illustrere en rapport. Rapporten viste at en av tre barnehager aldri har kriseøvelser. Bildet viste en skarpskytter utenfor Hjelmeland barnehage der ti ansatte og 25 barn ble tatt som gisler en maidag i år 2000. Et gisseldrama som gikk verden rundt. Etter at Først steg skrev saken om rapporten dukket det stadig opp en tanke: Hvordan går det med de ansatte og barna i dag nesten 20 år etter gisseldramaet? Tanken ble til handling. Resultatet ble en dokumentar med 17 artikler over 35 sider på trykk. Saken skapte engasjement blant barnehagefolk, men også ut over målgruppen. Den førte også til at Hjelmeland kommune innrømmet at barna ikke var fulgt systematisk opp i ettertid og tilbød både barn og ansatte som trengte hjelp om å ta kontakt.