Skal det bli lettere å skulke og vanskeligere å være syk?

Nå har regjeringen sendt forslag ny fraværsgrense på høring. Men hvorfor forkaste en fraværsgrense som har vært en suksess og fått fraværet ned?

Fraværsgrensen som ble innført i 2016 har økt elevens tilstedeværelse. Evalueringen av fraværsgrensen viste at fraværet på skolen gikk ned med gjennomsnittlig 27 prosent. 

Fraværsgrensen er også vellykket når vi ser på endringer i prestasjoner målt med karakter. I gjennomsnitt forbedret elevene eksamenskarakteren med opp mot 11 prosent av en karakter. Det er ingen tvil om at tilstedeværelse er en forutsetning for faglig og sosial læring. Det handler ikke bare om den enkelte elev, men også klassefellesskapet. Når noen elever er mye borte, svekkes muligheten for å ha god progresjon i fagene.

Fraværsgrensen forbereder dessuten elevene på livet etter skolen. I arbeidslivet er det også begrenset antall egenmeldingsdager. Fraværet må dokumenteres. Derfor handler ikke bare fraværsreglementet om at læreren skal møte eleven i klasserommet, men også om at elevene skal lære seg å håndtere forventningene de møter senere i livet.

Med gjeldende regel må fravær over 10 prosent dokumenteres. Med udokumentert fravær over 10 prosent er hovedregelen at elevene ikke har rett til å få halvårsvurdering med karakter. Rektor har imidlertid litt fleksibilitet til å fravike 10 pst grensen.

Kjernen i det nye forslaget er å fjerne krav om legeerklæring ved fravær som skyldes helsegrunner, og innføre en egenmeldingsordning for alt fravær. Samtidig skal alt fravær gjelde, og eleven kan fortsatt miste karakter ved høyt fravær. Noe av formålet med ny fraværsgrense var at den skulle bli mindre byråkratisk. Derimot har høringen som nå er sendt ut konkludert med at den ikke gir vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Mange mener at kravet om legeerklæring må fjernes. Det er ingen tvil om at fastlegekrisen må løses, men svaret er ikke å uthule fraværsgrensen. For det første er det rimelig å kreve dokumentasjon ved sykdom på samme måte som i arbeidslivet. Dernest kan det være positivt at unge med mye fravær etablerer et naturlig godt forhold til sin fastlege. Uten krav til dokumentasjon blir det lettere å skulke.

Ett av forslagene i høringen er at alt fravær skal føres på vitnemålet. Det vil gjøre det vanskeligere å være syk, eller borte fra skolen av andre gode grunner. I dagens ordning kan inntil ti dager slettes fra vitnemålet. Det kan være fravær som knytter seg til deltagelse på elevtinget eller store idrettsarrangementer. Det kan hevdes at fravær er fravær. Men dagens regel har en viss fleksibilitet. Det er skulk og udokumentert fravær vi ville til livs, og evalueringen viser at det gikk i riktig retning.

Fraværsgrensen løser selvsagt ikke alt. Men den har bidratt til økt oppmerksomhet om skolefravær og gitt lærer og skoleleder et redskap til å ta tak i utfordringen. I forslaget som er sendt på høring er det foreslått at skolen har plikt til å tilby en samtale med eleven ved bekymringsfullt fravær. Det kan være en god idé. Det kan også være behov for bedre veiledning av både skole, elever og fastleger.

Å sikre mer nærvær er også viktig for å bidra til at flere elever fullfører videregående skole. For hver elev som fullfører skoleløpet, er det et ungt menneske med større mulighet til å mestre både livet og arbeidslivet. Uten fullført videregående øker sannsynligheten for å falle i utenforskap. Forslaget bør legges bort. Hvorfor endre noe som faktisk fungerer?