Derfor trenger vi endringer i ungdomsskolen

Debatten om Høyres ungdomsskolereform har gått den siste tiden. Det er vi i Høyre glade for. Det er ingenting vi ønsker mer velkommen enn brede samfunnsdebatter om skole, og barn og unges muligheter til å lykkes. Nettopp derfor har Høyre lagt frem en helhetlig ungdomsskolereform med 80 forslag som skal skape mer mestring og læringsglede for elevene på ungdomsskolen.

I kritikken av Høyres ungdomsskolereform fokuseres det for mye på hvordan ungdomsskolen er i dag og for lite på hvordan den kan bli bedre. For sannheten er uten tvil at det er problemer i dagens ungdomsskole som vi må løse. Nesten 30 prosent av elevene kan ikke lese og regne skikkelig når de begynner på ungdomsskolen, og om lag 1 av 5 går ut av ungdomsskolen med gjennomsnittskarakter 1 eller 2 i matematikk. Disse elevene vet vi kan slite med å fullføre videregående.

1 av 7 tiendeklasseelever er borte mer enn tre uker fra skolen på ungdomsskolen. Et høyt fravær kan være en indikasjon på at elevene ikke trives på skolen, men også en indikator på at de ikke lærer det de skal. Det er Sen tydelig sammenheng mellom fravær og sannsynligheten for at elevene fullfører skolen. I kjølvannet av pandemien kommer det også tilbakemeldinger om mer skolevegring og fravær.

I tillegg vet vi at det kan skille opp mot 2,5 års læring mellom elever på samme trinn i samme fylke avhengig av hvilken skole de går på. Det gir noen elever et dårligere utgangspunkt kun fordi de har galt postnummer. Slik kan det ikke være. For å løse disse utfordringene må vi tørre å tenke nytt, vi må tørre å teste ut nye løsninger og fortsette fornyelsen av norsk skole. Det ser det ikke ut til at regjeringspartiene er klare for å gjøre, selv etter åtte år i opposisjon.

Høyre fremmet forslag i Stortinget om en ungdomsskolereform høsten 2021. Da ble det etablert en bred enighet om at vi trenger å gjøre mer for å øke elevenes motivasjon, læring og trivsel, og styrke den praktiske læringen på ungdomsskolen. Det er et godt utgangspunkt. Når partiene på tvers av blokkgrensene er enige om problemene og sammen ønsker å diskutere veien videre, er det håp om at vi kan finne gode løsninger.

Høyre har nå lagt frem våre forslag, men de er ikke nødvendigvis en komplett fasit på alt som kan eller bør gjøres. Trolig finnes det mange flere gode ideer der ute, og kanskje bør noen av våre forslag justeres for å finne en bredere enighet. Vi ønsker å være lydhøre til andre løsninger fra andre som er interessert i å gjøre ungdomsskolen enda bedre, for sammen kan vi klare å komme frem til en ny retning.

Arbeiderpartiets påstander stemmer ikke

Samtidig som debatten går, er det viktig at debatten handler om det vi faktisk foreslår i reformen. For Arbeiderpartiet har kommet med flere påstander om Høyres reform som ikke stemmer. Høyre har verken tenkt å øke akademiseringen av skolen, eller innføre karakterer tidligere enn i dag. Det er direkte ødeleggende for debatten om løsningene for fremtidens ungdomsskole når den baseres på feilaktige påstander om hva Høyre mener. Men når man ikke har egne løsninger, er det lettere å angripe andres. Men det bidrar dessverre ikke til endringer, snarere det motsatte.

Høyre ønsker med vår reform å skape en mer praktisk og variert skolehverdag for ungdomsskoleelevene. For å oppnå dette foreslår vi blant annet et obligatorisk yrkesfaglig valgfag i ungdomsskolen og muligheten til å bytte valgfag oftere. Vi vil få på plass en tverrfaglig prosjektoppgave hvor elevene kan vise en bredere kompetanse enn ved tradisjonelle eksamener. Dette bør passe godt til de nye læreplanene. Vi vil gi elevene en time mer naturfag i uken, slik at lærerne har mer tid på å gjøre undervisningen praktisk med for eksempel forsøk på lab eller til observasjon og læring på turer i skog og mark. Og vi vil forske på bedre overgang fra barneskolen til ungdomsskolen med å åpne for pilotprosjekter, noe som burde være i tråd med regjeringens «tillitsreform».

Men i følge Arbeiderpartiet er dette en «resept på mer press og flere umotiverte elever». Det er ikke bare en merkelig konklusjon, men tyder på at Arbeiderpartiet heller vil beholde status quo fremfor å diskutere nye løsninger.

Rekordmange fullfører

Etter åtte år med Høyre i regjering fullfører rekordmange elever videregående skole, og elevene med det svakeste utgangspunktet har hatt størst fremgang. Denne trenden kan snu om ikke regjeringen snart tør å peke ut en retning som tar skolepolitikken fremover, og ikke bare bakover.

For så langt har Støre regjeringens skolepolitikk handlet om reversering. De reverserte lærerspesialistordningen og de skjerpede kompetansekravene til lærere som underviser i norsk, engelsk og matematikk. De store pengene er prioritert til skolefritid fremfor skolens innhold. Satsing på kvalitet og innhold i skolen og kompetanseløft for unge og voksne er nedprioritert. Samtidig har elevene mistet muligheten til selv å kunne velge skole, og muligheten til å kunne velge en friskole er redusert.

Høyre har 80 forslag i reformen for ungdomsskolen som regjeringspartiene kan la seg inspirere av. Jeg håper regjeringen vil se på disse som en gavepakke med løsninger, fremfor kun å føle at de må gå i forsvar og kritisere for å kritisere.