Lærerstudiet er dessverre for slapt

Norske lærere drømmer om finske tilstander der lærerne har et respektert yrke og man kaprer noen av samfunnets skarpeste inn i skolen. Dette blir vanskelig så lenge inngangsporten til yrket er så uattraktiv.

Jeg fullførte lærerstudiet for 5-10 på UiT i år, og jeg kjenner en del som nylig også er ferdig med lærerstudier rundt omkring i landet på ulike nivå. Felles for lærerstudiene i Norge er at de år etter år kommer ut omtrent på bunn av studiebarometeret, spørreundersøkelsen som sjekker hvor fornøyde studenter er med eget studium.

Hvorfor er det sånn? Jeg har ikke en fasit, men vil dele noen punkter jeg har lagt merke til i disse fem årene på universitetet.

1) Lærerstudiet er altfor slapt

Mitt inntrykk er at de fleste kan man kruse gjennom studiet på halv maskin. Mine venner på medisin, politihøyskolen og psykologi lærer mer i løpet av 2 år enn jeg gjorde på 5 år. Jeg liker å lære, men må dessverre si at det var lenge mellom hver gang jeg følte at nå lærer jeg virkelig noe nytt, spesielt i fellesfagene som pedagogikk. Det finnes unntak her også, med lærere som gjorde en hederlig innsats, men de generelle forventningene til meg som student var veldig lave.

2) Man merker knapt at man studerer på et universitet

Hadde det ikke vært fint om lærere var kjent for å kunne forstå folk med ulike politiske ståsted, livssyn og nasjonalitet? Ville det ikke vært nyttig om lærere var oppdatert på behov i næringslivet, kunne mye om demokratiet vårt og barns psykologi? De fleste av disse temaene blir behandlet veldig overfladisk, og vi fikk svært sjelden besøk av noen som var eksperter på disse feltene, til tross for at de hadde kontor et steinkast fra lærerbygget.

3) Dannelse blir bare et pynteord

Dette henger også sammen med punktet over, men fortjener et eget avsnitt. For det er så mye snakk om at lærere skal være med å danne elever gjennom skolegangen, men lærerstudiet tilbyr i veldig liten grad en mulighet til dannelse for studenter. Vi diskuterte knapt tema rundt å leve godt som menneske og ta gode valg i livet, eller hva et godt samfunn er.

Les også: Fem gode grunner til å velge lærerutdanning

Som lærer er man lovpålagt å kunne gi elevene dannelse i tråd med kristne og humanistiske verdier, men vi har aldri lest noe bibelsk litteratur og knapt lest noe fra vår humanistiske arv. Det lille vi har lest av tenkere, er ofte fra den postmoderne, gjerne franske epoken av menneskets tenkning, som alene gir et snevert syn på verden etter min mening.

Læreryrket er viktig, krevende og på ingen måte et yrke der man kan gå for halv maskin. Derfor er det trist at lærerstudiet ikke holder mål sett i forhold til hva yrket krever. Jeg tror de fleste som begynner på et studium, har lyst til å lære mye og utvikle seg som person. Dersom man hever kvaliteten på lærerstudiet kan man kanskje hanke inn flere som har litt ambisjoner i livet.

Til deg som vurderer lærerstudiet, vil jeg si: Kjør på, men engasjer deg for all del i mange ting utenfor studiet, for dannelsen må du finne et annet sted.