Regjeringen inviterer til samarbeid for å få til tillitsreform i praksis

Tirsdag 29. november inviterte Kommunal- og distriktsdepartementet til konferanse i Oslo med tillitsreformen som tema, kalt «ett av regjeringens viktigste prosjekter».

I forkant var det sendt ut en spørreundersøkelse som halvparten av de 1200 deltakerne svarte på. Av svarene går det fram at 38 prosent ikke vet helt hva tillitsreformen går ut på. Samtidig svarte hele 94 posent at tillitsreformen er relevant.

Først ut var statsminister Jonas Gahr Støre. Han fortalte om regjeringens planer for tillitsreform i offentlig sektor i et ferdig innspilt videoinnslag vist på storskjerm.

– Tillitsreformen kommer ikke fiks ferdig fra regjeringskontorene. Den skal vi utvikle sammen. Tillit er avgjørende for oss alle, for tillitsvalgte, medarbeidere, ledere og brukere av offentlige tjenester og for storsamfunnet i sin helhet, sa Støre.

Statsministeren la til at tillitsreformen handler om å gi de ansatte tid og tillit til å utvikle bedre tjenester. Målene skal være tydelige og relevante. De skal utarbeides i samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelse i de store offentlige organisasjonene, forsikret han.

Vil gi makten tilbake til førstelinja

– Tillitsreformen skal gi makten og tilliten tilbake til dem som utgjør førstelinja og ryggraden i velferdsstaten; lærerne, sykepleierne, politibetjentene, fastlegene og mange andre. Selv om vi kanskje har verdens mest kompetente befolkning, så detaljstyrer vi det profesjonelle arbeidet som gjøres i de offentlige tjenestene mer og mer. Erkjennelsen er selve grunnlaget for tillitsreformen.

Støre sa videre at han ikke vil ha en reform som igangsettes langt unna beslutningstakerne i klasserommet eller på sykehjemmet.

– Det er dere som gjør jobben som vet best hvor skoen trykker. Den kompetansen må vi trekke veksler på. Det er dere som møter brukerne i ulike livsfaser, sa han.

Han la til at tillitsreformen er et kontinuerlig arbeid som utvikles nedenfra.

– Gjennom flere år der beslutninger er fattet langt fra der dere er, er det kanskje ikke så rart at mange venter på en marsjorde fra toppen. Men det eneste jeg vil si er; ta initiativ til utvikling. Det er dere som gjør jobben fra dag til dag vi vil ha med i arbeidet med hvordan ting kan gjøres bedre. Jeg har gitt beskjed til alle statsrådene om å legge til rette for at vi lytter til dere som er i førstelinja, sa Støre.

Les også: Tillitsreformen og veien videre etter lærerstreiken

Hele offentlig sektor omfattes

Etter Støre gikk statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) på talerstolen. Hun sa at hun satte pris på at så mange fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden var påmeldt til konferansen. Reformen er et fellesprosjekt som omfatter både kommunene og staten.

Steffen Handal klaget i oktober på manglende partssamarbeid i arbeidet med tillitsreform og frikommuneforsøk. Nå lover både Støre og Gjul samarbeid.

Tillitsreformen skal ikke være sentralstyrt. Men Kommunal- og distriktsdepartementet skal være pådriver og koordinere arbeidet. Alle fagdepartementene har koordineringsutvalg. Et statssekretærutvalg har laget et inspirasjonsnotat, som ble delt ut og som skal legges på nett.

– Notatet er ment å være et levende dokument som oppdateres underveis i reformarbeidet. I første omgang har vi svart ut noen av spørsmålene dere har stilt om tillitsreformen. Vi håper notatet kan være til inspirasjon, så spre det glade budskap, oppfordret statssekretæren.

Gjennom å lytte til førstelinja, slik Støre nevnte, er håpet å få noe mer konkret å vise til.

– Men når vi skal favne så bredt og målet er å få til en kulturendring i hele offentlig sektor, der den faglige førstelinja skal gis mer tillitsrom og bli mindre detaljstyrt, da trenger vi tid, sa Gjul.

Skal iverksette piloter

Hun la til at alle departement er bedt om, i samarbeid med de tillitsvalgte i sin sektor, å komme opp med pilotprosjekter de ønsker å iverksette.

– I Kommunal- og distriktsdepartementet vil vi være i front. Så vi har iverksatt første pilot i statsforvalternes fellestjenester. Den dreier seg om klagebehandling på økonomisk sosialhjelp. Ordningen berører kommunene og vi mener den kan forenkles. Hvordan legger vi oss ikke opp i sentralt, men en ny løsning skal skal testes ut og til det er det satt av penger, sa hun.

I tillegg ønsker regjeringen flere piloter.

– Vi vil ha bort unødvendige rutiner, rapportering og dokumentasjonskrav. Fra sentralt hold skal vi ikke legge for mange føringer, men ett ønske fra oss er flere fullmakter delegert til førstelinja.

Samtidig understreket hun at tillitsreform ikke er noe nytt i Norge.

– Mange i kommune-Norge har jobbet med tillitsbasert arbeid og ledelse lenge og mange er blitt gode på det. Enkelte av kommunereformene på 1990-tallet hadde mye av tillitsreformen i seg, både hva angår medbestemmelse og det å utvikle tjenestene. Så til dere som er gode; fortsett, sa hun.

– Inviter deg selv til ledelsen

Gjul hadde også et råd til ansatte og tillitsvalgte:

– Til ansatte og tillitsvalgte som lurer på hva tillitsreform betyr, vil jeg si; inviter deg selv til ledelsen og foreslå hvordan en tillitsreform kan iverksettes på din arbeidsplass.

Lederne rådet hun til ikke å vente, men invitere tillitsvalgte og ansatte til dialog. Som ledelse er det viktig å tenke; har vi en tillitsbasert ledelse i vår virksomhet?

– Vi har allerede gode avtaler, som Hovedavtalen, der det er nedfelt bestemmelser om partssamarbeid og medvirkning. Hovedavtalen regulerer blant annet samarbeidet mellom KS og tillitsvalgte i kommunesektoren og i staten, minnet Gjul om.

Gjul rådet departementene til å ha tillit til de underliggende virksomhetene sine, lage overordnede mål og ikke drive med for mye detaljstyring. Hun ba også departementene jobbe med tillitsbasert styring og en reduksjon i antall krav i tildelingsbrev og i styringsdialogen med underliggende etater.

– Departementene må også stille krav til at underliggende etater setter tillitsbasert ledelse på dagsorden. For vi ønsker alle en god og sterk offentlig sektor. I Norge er vi stolte av vår offentlige sektor allerede. Men vi har et forbedringspotensial. Jeg har de siste ukene hatt gleden av å snakke om tillitsreform i OECD-regi. Der er tilbakemeldingen at Norge allerede har et godt utgangspunkt. Samtidig er de imponert over at vi jobber videre likevel, sa hun.

Skal iverksette frikommuneforsøk

Gjul mener regjeringen har gode forutsetninger for å lykkes med tillitsreformen og til Utdanningsnytt sier hun at frikommuneforsøket kommer, men at noe planlegging gjenstår.

– Tillitsvalgte sier at tillitsreformen er etterlengtet og at det er noe de gjerne vil være med på. Det kommunale selvstyret gir rom for skreddersydde løsninger og frie midler gir rom for tillitsbasert styring og ledelse. Men lovkrav kan være et hinder, sa Gjul fra talerstolen.

Det er bakgrunnen for at regjeringen vil iverksette et frikommuneforsøk på nyåret.

– Første halvår i 2023 setter vi i gang et forsøk i kommunesektoren med frihet fra lovkrav. Til frikommuneforsøket inviterer vi alle kommuner og fylkeskommuner til å søke om å få delta. Med et godt partssamarbeid kan vi få dekket de endringsbehovene den enkelte fylkeskommune og kommune har, har Gjul tro på.

I tillegg til arbeidstakere, tillitsvalgte og ledere var også forskere invitert til konferansen for å si noe om hvordan tillitsbasert ledelse praktiseres i de nordiske landene, og hvordan man kan finne fram til gode samarbeidsmodeller.

– Vi skal se på hvilke verktøy som finnes og hvordan vi sammen kan jobbe praktisk med tillitsreformen framover. Staten har allerede en verktøykasse. Den kan brukes av alle, sa Gjul og til:

– Vi skal ikke spare oss til fant i Norge, men vi kan ikke forvente at alle reformer skal gjennomføres med økte bevilgninger og mer bruk av penger. Sammen må vi også finne andre måter å gjøre ting på. Vi må fornye oss og tilpasse oss til den virkeligheten vi lever i. Det vi inviterer til, er et samarbeid om å utvikle offentlig sektor med gode fellesskapsløsninger.