Arna Meisfjord på Campus Nesna.
Hans Petter Sørensen
Det er historisk sus over lærarutdanningspiloten 1.-10.
Debatt: Det er fleire moment i piloten som er viktig for å gjere lærarutdanninga meir rusta til å løyse aktuelle samfunnsutfordringar.
Det er historisk sus over vedtaket frå
Kunnskapsdepartementet om å støtte ei forsøksordning med lærarutdanning som
skal gje kompetanse til å undervise på alle trinn i grunnskolen og med høve til
å skaffe seg undervisningskompetanse i opptil fem fag i grunnskolen,
lærarutdanningspilot 1. – 10.
Søknaden kjem frå Nord universitet og rektor
Hanne Solheim Hansen seier til Khrono at dei har lytta til innspel frå
kommunane. Forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel (SP) roste
initiativet for å justere utdanningsfeltet i tråd med utfordringar i
praksisfeltet i Helgelands Blad. Det er ei arbeidsgruppe ved campus
Nesna som har jobba fram søknaden.
Dei
tilsette ved campus Nesna inngår i ein sterk fagleg tradisjon som handlar om å
ta samfunnsansvar.
Då Ivar Hjellvik kom til Nesna som prest i 1918, tok han inn
over seg den fattigdom og manglande opplysning som gjorde livet hardt for
fiskarar og bønder. Kunnskap er makt, var ei erkjenning som framsynte
kvinner og menn la til grunn for sitt arbeid for å bygge nasjonen Noreg. Ivar
Hjellvik bestemte seg for å starte ein lærarutdanningsinstitusjon på Nesna, den
første i Nordland og den andre i Nord-Noreg.
Hausten 1918 møtte femti elevar
(det heite ikkje studentar den gongen) opp til sitt samfunnsoppdrag som
lærarar. Halvparten av desse var kvinner. Kvinnene skulle bli lærar på
småskoletrinnet (1.-3. klasse), og hadde fokus på den grunnleggande lese- og
skriveopplæringa.
Eg var så heldig at eg fekk intervjue ei av desse lærarane,
Astrid Finnsås. Eg gløymer aldri den glød ho la for dagen då ho fortalte om den
nyvinninga det var å lære ungane å lese med lydmetoden. Denne metoden
erstatta bokstavmetoden og gjorde at ungane kunne knekke lesekoden mykje
lettare.
Ivar
Hjellvik starta lærarutdanninga på Nesna som ein privat institusjon, men etter
kvart tok Staten over og i 1921 stod det ein stasleg bygninsmasse på plass som
var mellom det mest moderne i Noreg på denne tida. I det som i dag blir kalla
Gamlebygget, heng det eit galleri med bilete over dei som har vore studentar
her.
Som lærarutdannar på Høgskolen i Nesna, tok eg studentane med meg og viste
dei bilete av dei som starta si lærarutdanning i 1918. Det vart utgangspunkt
for ei innføring og ei drøfting av korleis utdanningssystemet har utvikla seg i
Noreg og kor viktig lærarane har vore og er i samfunnsbygginga.
Det er
fleire moment i lærarutdanningspiloten 1. -10., som er viktig for å gjere
lærarutdanninga meir rusta til å løyse aktuelle samfunnsutfordringar.
Denne
modellen gjer det mogleg å kvalifisere lærarane for alle trinn i grunnskolen og
i opptil fem fag. Det betyr at alle studentane får med seg kunnskap om den
grunnleggande lese- og skriveopplæringa. Lærarane må kjenne til denne
metodikken, slik at dei kan forstå og hjelpe elevar med lese- og skrivevanskar gjennom
heile skoleløpet.
Modellen gjer det mogleg for lærarane å jobbe på alle trinn
og i fleire fag, slik at dei kan få god kunnskap om elevane. Elevkunnskap og
relasjonsbygging er grunnleggande for å legge til rette for elevane si faglege
utvikling, det som heiter tilpassa opplæring. Dersom ikkje lærarane har denne
forståinga inne, vil elevane streve til fånyttes.
Lærarutdanningspiloten
1. – 10., vil forankre studentane i praksisfeltet gjennom at masteroppgåva skal
ta utgangspunkt i utfordringar som studentane får kjennskap til og erfaring med
gjennom praksis.
Ein slik måte å knytte saman teori og praksis, har eit stort
potensiale for kunnskapsutvikling og for å gjere utdanninga meiningsfylt og
overførbar til den praktiske skolekvardagen. Samanheng mellom teori og praksis
kan førebygge det såkalte praksissjokket, slik at studentane kan kjenne
seg rusta til møtet med elevane i skolestua.
Ordførar i Herøy og medlem i
referansegruppa for dei som har utarbeidd den nye modellen for lærarutdanning, Elbjørg
Larsen, uttalar til Helgelands Blad at ho har store forventningar til
denne lærarutdanninga. Det er og grunn til å tru at ein slik
lærarutdanningsmodell kan rekruttere fleire menn til lærararbeid i heile
grunnskolen.
Utvikling
av lærarutdanningspiloten har kome til på ein eksemplarisk måte. Statsråd
Sigmund Hoel har lytta til praksisfeltet. Nord universitet har hatt ei særs
engasjert faggruppe ved campus Nesna, som har samarbeidd nært med kommunar og
skolemiljø i distrikta og utvikla den lærarutdanningsmodellen som nyleg vart
godkjent av Kunnskapsdepartementet. Her er det mange som har vist stort
samfunnsansvar og gjort ein innsats langt ut over det som var pålagt!
Statsråd
Sigmund Hoel vil gje lærarutdanningane større rom til å følge opp lokale utfordringar
og han viser til ekspertgruppa leia av Sølvi Mausethagen, som legg fram forslag
om felles rammeplan for alle lærarutdanningane. Dette kan vere klokt for å legge til rette for samsunnsansvar og lokalt
engasjement, slik arbeidsgruppa ved campus Nesna har gått i spissen for.