Andrés elev lyste opp etter en lang kamp med tangentene

Elevens sterke indre motivasjon gjorde imidlertid inntrykk på musikklæreren ved Kjeller skole i Lillestrøm.

Instrumentet var piano, noe eleven ikke hadde erfaring med før 8. trinn. Heller ikke kom eleven fra en familie med musikkbakgrunn.

Drivkraft og pågangsmot skortet det derimot ikke på, ifølge André.

– Han øvde, øvde, øvde og øvde, men fikk det ikke helt til og ble stående på karakteren 3 i 8., 9. og utover høsten i 10. klasse.

Oppmuntring

André og eleven hadde flere samtaler underveis.

– Det du gjør, er veldig fornuftig, understreket jeg ovenfor ham, sier André.

– Hva gjør du for å oppmuntre?

– Jeg påpeker hva eleven kan og får til, lite eller stort. «Jeg får jo ikke til noe», kan eleven si. Jo, sier jeg, du får til «det og det», forklarer André.

Han passer på å vise til, og minne eleven om, de små seirene i skolehverdagen.

– Jeg prøver også å gi tydelige og konkrete tilbakemeldinger og arbeidsoppgaver.

I ungdomsskolen er musikk obligatorisk, en halv time per uke. Ved Kjeller har 8. trinn én time per uke i vårsemesteret, 9. trinn én time per uke hele året og 10. trinn én time per uke høstsemesteret.

– Man må forstå musikken

Rett før jul skulle 10. trinn få sluttvurdering. Etter framføring i musikkrommet var det tid for én-til-én-tilbakemelding. Eleven hadde spilt piano, i band med bass, trommer og gitar.

– Å mestre et instrument tar tid, sier André.

– Man skal forstå formen til låta, drivet i den, innarbeide tempo og rytme i fingrene og inn i nye hjernebaner! Som lærer må man ikke glemme at det tar tid.

– Elevene må først ape, så skape. 90 prosent av god musikkutøving er håndverk, 10 prosent er kunst.

Øving gjorde mester

Da den ovennevnte eleven skulle få tilbakemelding, innledet André med følgende: – I tre år har du øvd og øvd. Du ga aldri opp!

Deretter kom vurderingen: – Nå har du fått på plass det jeg har bedt om. Karakteren er 5.

Eleven lyste opp: – Er det sant? Mener du det?

Det kunne André forsikre ham om.

– Han lyste opp! Han ble nesten som en ny elev, med en helt annen trygghet og ro, avslutter André.