Lisbeth Auraas Olerud.
Foto: Privat
En uoppdaget ressurs
«Per» var en stille, litt liten og forsiktig gutt med dårlig selvtillit. Ingen yrker fristet ham.
– «Per» deltok blant annet i en forsterket gruppe med andre gutter. Han var en litt liten og forsiktig gutt med dårlig selvtillit, sier Lisbeth.
– De andre gutta elsket å skru! De ville med tida og god tilrettelegging bli flinke håndverkere.
Alle i gruppa skulle søkes inn på videregående etter individuelle vilkår, det vil si med rett til førstevalget sitt uansett karakterer.
Men «Per» likte ikke å skru eller snekre, var ikke kunstnerisk anlagt og ønsket heller ikke å jobbe med mennesker.
– Vi hadde flere samtaler, men han kunne ikke se seg selv i noe yrke, sier Lisbeth.
Under en av disse samtalene kom det fram at «Per» var glad i å fiske og var mye ute i naturen.
– Desperat tenkte jeg: «Naturbruk!», men nærmeste skole med det lå åtte mil unna, sier hun.
Har du opplevd
et gyllent øyeblikk?
Da kom det fram at «Per» hadde et ønske om å flytte hjemmefra.
Fjøs og gartneri
Lisbeth avtalte å besøke skolen med «Per». Han fikk full omvisning, i fjøs og gartneri, i kafeteria og hybler. Det var et visst tilsyn med hybelelevene.
– Man fikk også kost og losji; bra for en 16-åring. Vi hadde en fin prat med rådgiver og pedagogisk psykologisk rådgiver. «Per» ble begeistret!
Søking ble satt i gang. En individuell læreplan ga rom for at han kunne bruke to år på grunnkurset, som førsteåret het da.
Lisbeth forklarer at rådgivning generelt sett får små ressurser. Derfor får hun sjelden fulgt opp tidligere elever. . Men året etter ville en elev som også hadde søkt naturbruk, gjerne se skolen før sommerferien. Hun fikk tillatelse til skolebesøk med denne eleven.
Et stort smil
– Den som tok imot oss med et stort smil, var «Per»! Han hadde vokst en halv meter både i høyde og selvtillit, sier Lisbeth.
– Han hadde fått i oppdrag å vise oss rundt. Blant annet viste han oss stolt traktorene han hadde ansvaret for. Han som ikke likte å skru!
«Per» fortalte om skolen. Dette hadde vært det beste året i livet hans! Han hadde klart grunnkurset på ett år og ville bli gartner.
– Akkurat da opplevde jeg at jeg, om ikke alene, hadde vært med på å utgjøre en forskjell, sier Lisbeth glad.
– Vi har ikke råd til å la disse ressursene bli uoppdaget. Det må finnes en plass for alle!
Gylne øyeblikk
I spalten Gylne øyeblikk fra Utdanning nr 11/24 er Lisbeth Auraas Olerud (81) intervjuet. Hun er pensjonist, tidligere lærer og rådgiver på ungdomstrinnet med 44 års erfaring i skolen.
