Flere års arbeid toppet seg i et tårevått øyeblikk for Linda
– Han så at jeg ble veldig glad, men nok ikke hvor rørt jeg ble.
Lenge før hun kom tilbake fra mammaperm i desember 2021, hørte Linda om gutten. De andre barna var redd ham. Snart opplevde hun ham selv. Hvordan han raserte de andre barnas kunstprosjekter eller veltet det gjeve sjørøverskipet. Hvordan han lo og tøyset, mens han ødela.
– Det var ikke lett å se at han var lei seg etterpå, men det var en nervøs latter, sier Linda.
Småbarnsavdelingen hadde gjort sitt beste, med tiltaksplan og i samarbeid med foreldre og pedagogisk-psykologisk tjeneste.
– Vi i storbarnsavdelingen var overbevist om at han trengte en støtteressurs.
Etter Lindas tredje samtale med spesialpedagogisk enhetsleder i kommunen kom denne for å observere gutten 16. mai, da barnehagen feiret nasjonaldagen.
Uvanlige dager, som Lucia eller karneval, gjorde gutten ekstra urolig.
– Tog og flaggvifting var ikke noe for ham. Én ansatt var med ham hele dagen, vi to andre tok oss av de 17 resterende barna, sier Linda.
Etter besøket tikket det inn fra guttens mor: «Vi har fått innvilget 60 prosent støtteresurs!»
De neste to årene jobbet barnehagen med spesialpedagoger, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og foreldrene for å gi gutten en god hverdag.
Samtaler med gutten om konflikter har vært viktig: «Hvorfor kranglet dere? Hvordan tror du de andre barna følte det? Kan de andre få bestemme litt?»
Nå har gutten flere venner.
– Støtteresursen har betydd ekstremt mye. Gutten er blitt et av de mest empatiske små vesener jeg noen gang har møtt, sier Linda.
Nylig tapte gutten tre runder i stigespill. Før gikk sånt hardt ut over inventar og andre barn. Etter siste runde sa han bare til støtteressursen: – Nå trenger jeg en pause.
En dag i mars i år ankom Linda barnehagen etter to dagers fravær. Gutten, nå seks år, vinket henne inn, åpnet skapet sitt og pekte på to visne hestehov.
– De er til deg, jeg fant dem på lørdag! sa han.
– Han så at jeg ble veldig glad, men nok ikke hvor rørt jeg ble. Med blomstene i handa tenkte jeg: Dette er verdens beste jobb, når vi har ressursene vi trenger! sier Linda.
– Snart går han ut av porten for siste gang. Da gråter jeg nok igjen.
Gylne øyeblikk
I spalten Gylne øyeblikk fra Utdanning 7/2024 er Linda Sæther Nyløvold (39) intervjuet. Hun er pedagogisk leder i Lærings- verkstedet Doremi Halden og fylkestyremedlem i Utdanningsforbundet Østfold.
