Snudde opp ned på hierarkiet i gymtimene

– Dette skjedde under mitt første år som lærer, på 1980-tallet. Jeg jobbet ved en ungdomsskole i Midt-Norge, sier Betty Anita Solli. 

– Jeg underviste i alle fag, men dette dreide seg altså om kroppsøving. 

Grunnskolen ble først tiårig i 1997, slik at hun jobbet med 7. til 9. trinn. 

– De fleste elevene hadde gått i lag helt siden førsteklasse. Mange av dem, særlig guttene, var aktive i idrett, men også en del av jentene, forklarer hun. 

– Jeg pleide å avslutte mange timer med ballspill; fotball, kurvball og annet. 

– Vi brukte ulike måter for inndeling av lag. Elevene likte godt å velge selv, og så gikk det på omgang hvem som valgte først. 

Etter hvert la Betty Anita merke til noe. 

– De samme elevene ble alltid valgt sist. 

En ny ordning 

– De idrettssterke var flotte ungdommer! De klarte bare ikke helt å se dem som ble oversett.

Dette fikk læreren til å finne opp en ny ordning. 

– Nå skal vi prøve ut å bli valgt sist, sa hun til den aktuelle klassen. 

Elevene skulle bytte på hvem som ble valgt sist. De som ble valgt sist skulle også bli litt oversett av alle de andre spillerne gjennom hele spill-økta. 

– Det var tøft av deg å våge noe så uvanlig!

– Jeg var ung, vet du. Og det var før alle ble så krenka, svarer Betty Anita. 

Usynlighet 

De var vel en 14–15 elever. Altså gjennomførte Betty Anita den nye ordningen i like mange timer, slik at alle skulle oppleve å være sist valgte. 

Alle fikk oppleve å stå og vente mens de andre ble valgt før dem. De ble valgt aller sist og opplevde så tilnærmet usynlighet under kampen. 

Etter timene holdt hun evalueringer. 

Større åpenhet 

– Det var rart å oppleve. Å se og høre hva det gjorde med dem, selv om de visste at det var en lek. De ble skuffa, lei seg, fortvilte. De visste at de kunne ha skåret, men de fikk aldri sjansen. 

– Tankene de gjorde seg, og at de klarte å sette ord på dem. Dette synes jeg var det gylne! 

– Hvordan reagerte de som tidligere hadde vært de «sist valgte»? 

– Det husker jeg ikke helt, men jeg tror de var fornøyde. 

Populære elever åpnet seg også under evalueringene og fortalte at de tidligere hadde blitt mobbet. 

– Det tror jeg ikke vi hadde fått vite, hvis ikke det var for «prosjektet», sier Betty Anita.