Gyldne øyeblikk
Da litteraturen våknet til liv
En festlunsj med spesielle bordkort fikk Merete Hendens elever til å slå seg løs.
Merete Henden trekker fram en avslutning med norskelever fra Mysen videregående skole som et gyllent øyeblikk.
Før muntlig eksamen hadde hun gitt avgangs-
elevene repetisjonsoppgaven «Velg en forfatter eller litterær person fra norskfaget som har gjort særlig inntrykk på deg. Skriv et avsnitt fra personens dagbok datert i dag.»
– De fikk frie tøyler! Personen skulle rykke fram til 2018, som i en tidsmaskin.
Alle fikk kopi av tekstene, der noen elever hadde valgt samme person.
– Tekstene var likevel svært ulike, sier hun.
Oppgaven var over og forbi, men Merete hentet innholdet fram igjen til lunsjen.
– All vurdering var jo klar! Ikke noe press!
Elevene hadde ordnet langbord, brettet servietter fint på papptallerkener og plukket og dandert blomster. Alle tok med mat, og det bugnet av pålegg, hjemmebakte rundstykker og kaker.
Da de 25 elevene ankom, ventet Meretes overraskelse: bordkort med elevnavn på ene siden og deres litterære alter ego fra oppgaven på andre siden.
– Elevene gikk rett inn i rollene, sier Merete begeistret.
Peer Gynt, Nora fra «Skam» og Nora fra «Et dukkehjem», flere hovedpersoner fra «Skylappjenta», Oda Krohg, Mo og Jamal fra «Tante Ulrikkes vei», var alle blant deltakere. Hans Jæger var blitt tørrlagt alkoholiker og flørtet med Albertine. Skylappjentene hadde valgt helt ulike veier. Ivar Aasen og Henrik Wergeland diskuterte heftig engelsk påvirkning av det norske språket.
– Turte alle å spille med?
– Ja, etter hva jeg hørte. De konverserte friskt «Hvordan går det med deg da, Oda? Har du blitt den kunstneren du ønsket?»
– Jeg dro jo på, jeg også da. Det må jo læreren gjøre!
Selv satt hun ved bordenden som den svenske forfatteren Selma Lagerlöf (1858-1940).
– Jeg ønsket velkommen og sa, i rollen som Lagerlöf, at jeg var svært overrasket og forundret over hvor inkluderende og lite fordomsfulle ungdommen nå til dags var blitt.
Så lyttet hun til bruddstykker av samtalene.
– Jeg husker ikke hvor lenge samtalene pågikk, for meg stod tiden stille, sier hun.
– Jeg var så rørt og takknemlig over å ha fått være sammen med disse fantastiske elevene i tre år. Det finnes ikke bedre yrke enn å undervise.
