Vil gi elever ekstra timer for å ta igjen tapt faglig og sosial læring

I midten av mars arrangerte Stortingets utdannings- og forskningskomité høring med bakgrunn i et representantforslag fra Venstre og Høyre om tiltak for å ta igjen tapt sosial og faglig læring i etterkant av pandemien. Forslaget skal etter planen opp i Stortinget 21. april.

De to partiene viser blant annet til tiltak foreslått av den regjeringsoppnevnte arbeidsgruppen som leverte sin rapport i juni 2021. Arbeidsgruppen ble ledet av utdanningsdirektør Grethe Hovde Parr hos Statsforvalteren i Oslo Viken.

Utdanningsnytt har spurt stortingsrepresentant for Høyre, Tore Vamraak, om bakgrunnen for representantforslaget.

– I tråd med Parr-rapporten mener vi det er viktig at det settes inn tiltak for å kompensere for tapt læring. De foreslo blant annet ekstra timer til elever som har behov for det, sier Vamraak som nå er medlem i Utdannings- og forskningskomiteen.

Lite tilstedeværelse har begrenset faglig læring

Han er for tiden vararepresentant for Jan Tore Sanner (H) som har permisjon.

Ifølge Utdanningsdirektoratet er det «nesten ikke noen nevneverdige endringer i elevenes prestasjoner» på nasjonale prøver på 5. trinn og på 8. og 9. trinn fra 2016 til 2021.

– Hvilke tanker gjør du deg om at resultatene på nasjonale prøver nesten ikke er endret?

– Det er gledelig at resultatene fra nasjonale prøver har holdt seg så stabile både i 2020 og 2021. På den annen side står det i Parr-rapporten at elever enkelte steder i landet har vært lite fysisk til stede på skolen og at det har lagt begrensninger på sosial og faglig læring, sier Vamraak.

Mener elever med høyt fravær må følges opp

Han legger til at også Barneombudet er i bekymret. I en rapport fra august 2021 skriver Barneombudet at staten, fylkeskommunene og kommunen må sørge for at elevers rettigheter blir oppfylt og at vi får ta igjen det de har tapt, blant annet ved å «sørge for at elevene får timene de har krav på i fremtiden og at skolene har verktøy til å ha oversikt over dette.»

– Vi har også fått rapporter fra enkeltskoler og fra lærere og elever som er opptatt av at dette tas tak i nå. Vi kan ikke vente og se. Og de elevene vi særlig har fått råd om at må følges opp er de som gjennom pandemien har fått for få timer til spesialundervisning eller til særskilt språkopplæring.

Et annet tema Vamraak er opptatt av, og som også kom fram under i innlegget til professor Thomas Nordahl ved Høgskolen Innlandet i høringen, var en bekymring for elever med høyt fravær.

Vil tette kunnskapshull med leseløft og sommerskole

– Det er viktig at skolene nå setter inn tiltak rettet mot elever med høyt fravær både i grunnskolen og i videregående skole. Vi mener dessuten at det er viktig at fraværsgrensen nå gjeninnføres i videregående skole, sier Vamraak.

Ett av tiltakene i representantforslaget er en kartlegging av alle elever før skolestart høsten 2022. Flere av dem som deltok i høringen frarådet å iverksette et så omfattende tiltak.

– Hvorfor vil dere igangsette en så omfattende kartlegging?

– Vi mener det er viktig å kartlegge hver enkelt elevs grunnleggende ferdigheter for å finne ut av hvor det er kunnskapshull. Ett av de tiltakene vi mener kan bidra til å tette kunnskapshull før skolestart høsten 2022 er å iverksette tilbud på sommerskolen, sier han.

I representantforslaget er iverksetting av et leseløft også ett av tiltakene. Om bakgrunnen for det, sier Vamraak:

– Også før pandemien har vi vært opptatt av tidlig innsats og grunnleggende ferdigheter. Det både Parr-rapporten og forskere har pekt på er at elever som slet før pandemien kan ha det enda vanskeligere nå. Vi har også sett at elever leser mindre enn før, spesielt gutter.