Hjerneforsker advarer mot kortsiktige tiltak for å fylle kunnskapshull

Per Brodal er professor emeritus ved Institutt for medisinske basalfag på Universitetet i Oslo. Han var invitert til høring i Stortingets utdannings- og forskningskomité om et representantforslag fra Venstre og Høyre om en tiltakspakke for å ta igjen tapt sosial og faglig læring etter pandemien.

– Jeg har fått lov til å formidle og undervise ved Universitetet i Oslo, nesten helt siden jeg begynte å studere der i 1965, så det går an å ta vare på lærelysten. Men jeg har sluppet unna toppstyring, testing og evaluering. Min autonomi som lærer er blitt respektert, sa Brodal, som har undervist studenter i medisin, drevet med hjerneforskning og skrevet flere fagbøker.

Brodal mener representantforslaget fra Venstre og Høyre legger opp til å ta i bruk prinsipper for å kontrollere læring som ligner på dem som er beregnet på produksjonsprosesser.

– Kontroll og testing er utvilsomt egnet for bilproduksjon, men menneskets vekstprosess er fundamentalt forskjellig fra produksjonsprosesser. Jeg synes dessuten at forslagene bærer preg av et foreldet læringssyn der barn oppfattes som tomme beholdere som skal fylles med kunnskap og der mer kunnskap går inn dersom man øker læringstrykket, sa han.

Viste til hjerneforskning

– Hjerneforskning understøtter at i elevers læringsprosesser er man kritisk avhengig av mottakelighet. På nervecellenivå vet vi at enkeltceller i hjernen må få to typer signaler. Det ene er det presise, den kunnskapen som overføres fra lærerne. Det andre er et signal som forteller barnet at dette er viktig, dette har noe med meg å gjøre. Hvis ikke, husker ikke nervecellen noen ting, påpekte Brodal.

Han er opptatt av at skolen trenger lærere som kan sitt fag, men at lærerne samtidig må klare å finne ut hva som driver det lille mennesket de har foran seg, ta tak i det, og føre dem videre.

– Utdanning er langsiktig. Jeg vil derfor advare mot kortsiktig tenkning om å fylle opp såkalte kunnskapshull. Tenk dere de stakkars barna i Finland. De begynner ett år senere på skolen. Betyr det at de har ett års kunnskapshull? Nei, de begynner ett år senere, men gjør det likevel best i målinger. Tenk igjennom det, foreslo han.

Ber politikere lytte til erfarne lærere

Brodal sa at dersom barn ikke har mottakelighet for læring fordi de har vært isolert fra lærere og medelever under pandemien, så må man gjøre noe med mottakeligheten for læring først.

– Dessuten er ikke problemet med mistrivsel og fravær nytt. Ung-dataundersøkelsen viser dessverre en trend med økende mistrivsel og psykisk uhelse parallelt med økende forbruk av antidepressiva, smertestillende og ADHD–medisiner. Utviklingen har pågått over de siste ti årene. Pandemien har forsterket problemet, men nå har dere politikere en mulighet til å gjøre noe fundamentalt, for å motvirke utviklingen framover, sa han.

Brodal har lyttet til råd fra erfarne lærere på alle trinn. Han sa at de vil ha tiltak som skaper trygghet og forutsigbarhet for barn i hverdagen, gjenoppretting av et godt forhold til lærere og medelever og gjenvinning av læringslyst og læringsglede.

– Testing av alle neppe gjennomførbart

En ny kartlegging av alle barn før skolestart ser han på som uklokt og kontraproduktivt.

– Og hva menes? Er det å teste alle barn som kommer fra barnehagen, så er det meningsløst. Er det å teste alle barn før de begynner på skolen høsten 2022, så skjønner jeg ikke hvordan det er gjennomførbart. Og jeg tror det vil demotivere så mange lærere og så mange elever at det er direkte destruktivt. Lærerne kjenner elevene. De vet hvilke elever som ikke har levert besvarelser, eller som har falt ut i forbindelse med pandemien. Lytt til lærerne, er rådet fra Brodal.

– Det er ingen mangel på fine ord fra politikerne om lærernes rolle under pandemien. Og det har de rett i. Lærerne har vist en imponerende innsats langt ut over arbeidstidsbestemmelsene. De har vist en evne til omstilling og de har snudd seg raskt og endret sine undervisningsmetoder. På den annen side får ikke lærerne den tilliten som burde følge av en slik kompetanse. De må øyensynlig kontrolleres og styres i detalj. Når du snakker med lærere på ulike nivåer, så skjønner du at de aller fleste først og fremst er opptatt av barnas ved og vel, sa han.

Men Brodal mener lærere i for stor grad har en opplevelse av å bli styrt i hverdagen.

– Fagfornyelse og dybdelæring hjelper lite hvis eksamen tvinger lærerne inn i en tvangstrøye. Da har de ikke den fleksibiliteten som en god pedagog må ha. Så min appell er, gi lærerne den tilliten de fortjener som samvittighetsfulle profesjonsutøvere.

– Må ikke lage fordekte opplegg

På oppfølgingsspørsmål fra komiteleder Hege Bae Nyholt i Rødt om testing og måling sa han.

– Konsekvensene av testing er et stort felt. Men omfanget av testing og måling er et problem. Det er også troen på hva man får av svar. Når elever blir satt i testsituasjoner der de skal prestere på tid, så gir det et øyeblikksbilde som kan være helt feil å bygge på. Skal lærere stemple hvert barn? Lærerne kjenner barna, og gjør de ikke det, har de et problem. Ikke alle lærere er fantastiske, ikke alle politikere heller. Men lærere har gjennomgående et voldsomt engasjement for elevene, sa han.

Om kartlegginger sa Brodal at de kan være greie for lærere å gjennomføre, men at man ikke kan bygge opplæringen på et øyeblikks testbilde. Standardiserte tester er blitt et mareritt for barn i USA. Vi behøver ikke følge etter, for da lukkes læringsdøra for mange, hevdet professoren.

Til forslaget om sommerskole sa Brodal, at det kan være fint for barn å melde seg på aktiviteter de har lyst til å delta på, men at det ikke må skje som en fordekt metode for å tette kunnskapshull.

– En dyktig lærer kan ta med seg barn ut i naturen og ha matte der. Eller de kan ha skrivetrening gjennom å la barna få skrive brev til foreldre eller andre slektninger. Poenget er at barn må få et reelt valg. Vi er målrettede vesener. Barn som melder seg på et opplegg for å få spille dataspill, må få gjøre akkurat det, for hvis ikke føler de seg lurt, sa han.