– Jeg kjenner mange som har droppa ut. Det ble for lite sosialt

Lærerstudentene Caroline Pettersen og Anav Sivertsen har ikke hatt en eneste smittevernfri studiedag. De to studentene har ikke kunnet sitte tett sammen før nå.

– Det har blitt mange forelesninger i morgenkåpe i senga. Det er veldig lett å sette alarmen kl. 8 fordi da vet jeg at kan slumre én gang før forelesningen starter kvart over, forteller Caroline Pettersen.

Pettersen og Sivertsen går begge andre året på grunnskoleutdanningen på Universitetet i Stavanger. De startet studiet etter at koronaviruset hadde kommet til landet, og nå gleder de seg til endelig å få være vanlige studenter.

– Mange har droppet ut

For snart to år siden måtte utdanningsinstitusjoner i hele Norge brått legge om. Dette gjør at noen studenter har aldri opplevd en vanlig studiehverdag. Tirsdag sa regjeringen at «høyskoler, universiteter og fagskoler anbefales å tilstrebe full fysisk tilstedeværelse ved undervisning» og at man ikke trenger å opprettholde én meter avstand mellom folk i klasserommet.

– Jeg kjenner mange som har droppa ut fordi det ikke fikk det til. Det ble for lite sosialt. Samtidig er det mange som synes det er litt greit med digital undervisning. De bor kanskje litt langt unna skolen, kanskje de jobber og vil ha Zoom oppe ved siden av. Det funker jo, men du får mindre ut av det, forteller Anav Sivertsen.

Han går andre året på grunnskoleutdanningen for matematikk 5.–10. trinn. 23-åringen fra Oslo begynte å studere etter koronatiltakene var innført. De aller fleste av hans forelesninger har vært digitale, han har ikke hatt en vanlig fadderuke, han har ikke minglet fritt med sine medstudenter i løpet av skoledagen.

Forelsninger i senga

Pettersen går kunst og håndtverk 1.–7. trinn.

– Så henter jeg opp Mac-en og ser forelesningen i senga. Men det blir jo fort til at man også finner fram telefonen og sitter der og scroller. Det fjerner skillet mellom fritid og skole. Man vet ikke helt om man faktisk har fulgt med eller ikke. Før en eksamen jeg hadde i høst, satt jeg og lurte «Har jeg egentlig lest?». Den gikk heldigvis fint, sier Pettersen

– Ja, det er veldig interessant å se hvor mange som blir sittende igjen på Zoom etter forelesningen. Det har nok enten sovna eller så sitter de og scroller på telefonen, sier Sivertsen.

Selv forteller han at han det gjerne ble slik at han sto opp og lagde frokost samtidig som dagens forelesning startet.

Små grupper

Pettersen har studert to år på OsloMet før hun begynte på UiS. Det gjør at hun kan sammenligne hvordan studielivet var før og etter at koronaviruset kom til Norge.

– Det var mye mer alkohol før, sier hun, og ler.

– På OsloMet ble det slik at alle kjente alle. Hver torsdag var det fest et sted, og de var jeg med på for å ta del i det sosiale studielivet. Det var jo sånn alle studentene møttes utenom skolearbeid.

– Det synes jeg er interessant å høre om fordi dette har jeg ingen relasjon til, legger Sivertsen til, og fortsetter:

– Jeg gjenkjenner jo ikke at vi har mistet så mye på den sosiale siden fordi jeg ikke har noe å sammenligne med. Tapet er kanskje ikke så kjempestort for meg sammenlignet med resten av befolkningen siden jeg bor med tre kompiser som jeg har kjent i ti år, sier Sivertsen.

Pettersens opplevelse står i sterk kontrast. Hun kjente kun én person i byen og måtte bygge relasjonene på egenhånd.

– Da jeg begynte å studere i Oslo var det skikkelig fadderfestival hvor jeg ble kjent med mange. Her i Stavanger var det også fadderuke, men på byen måtte man holde to meter avstand.

Hun berømmer lærerne for at de har gjort det de kunne.

– Lærerne lagde kollokviegrupper for oss, og i min gruppe ble vi venner utenfor skolen. Vi prioriterte å møtes fysisk og satt ofte alle fire sammen foran én laptop for å se forelesninger sammen, sier Caroline Pettersen.

På motivasjonen løs

Kjersti Gjedrem er studiekoordinator for grunnskoleutdanningen på UiS. Hun forteller at de har prioritert fysisk undervisning så godt de kunne, men nå får de flere muligheter.

– Meldingen om at vi kan gå vekk fra avstandsregelen betyr at vi kan gjøre mer. Vi slipper å dele opp klassene slik at de får mindre undervisning og vi kan bruke andre klasserom. Dette gjør at vi kan bedre legge til rette for fysisk undervisning. Vi ser at digital undervisningen har gått ut over motivasjonen til studentene. Også ressurssterke studenter kommer til oss og sier at de sliter med motivasjonen. Det har vært mange flere studenter som sier at de vil flytte hjem fordi de synes det er tøft å bo her.

Regelen om én meter avstand gjelder fortsatt utenfor undervisning, men lettelsene gjør det lettere å ha arrangementer.

– Nå kan vi gjøre mer. Vi har spurt studentene hva de ønsker, så nå planlegger vi to kvisskvelder. Bekymringen er om det vil bli høy terskel for å komme for mange. Det er kanskje mange som ikke føler de kjenner noen andre som skal, forteller Gjedrem.

– Gratis pizza, sier Pettersen som forslag til hvordan de kan lokke flere.

– Uforskammet tilpasningsdyktige

Gjedrem forteller at variert digital kompetanse kan ha ført til variert kvalitet på undervisningen.

– Selv om mange var godt forberedt, var nivået ulikt. Jeg hadde et ganske langt møte med masse studenter der jeg ble kastet ut syv ganger selv om jeg har god kontroll på det tekniske. Etter forholdene vil jeg si at lærere og studenter har vært uforskammet tilpasningsdyktige.

– Jeg har bare positive ting å si om lærerne på grunnskoleutdanningen. De legger veldig til rette for at vi skal lykkes, sier Pettersen.

Pettersen forteller om en medstudent som glemte å skru av mikrofonen og syntes det var veldig flaut at han endte opp på storskjerm foran alle andre i klassen da han reagerte på at noen sa noe veldig smart.

– Det største problemet med digital undervisning var at det ble for høy terskel til å stille spørsmål. Veldig ofte spurte en professor om noen hadde spørsmål, men ingen sa noe.

Gleder seg til å kaste munnbindet

Verken Pettersen eller Sivertsen kommer til å glemme den dagen de hørte at koronaviruset hadde kommet til Norge, men nå gleder de seg til fremtiden.

– Nå gleder jeg meg mest til mer sosialt. Det er også veldig godt å vite at jeg skal ha fysisk undervisning. Jeg er sånn at når jeg er hjemme, får jeg ikke til å jobbe, sier Sivertsen.

Pettersen gleder seg også til å få et normalt studieliv igjen.

– Og så gleder meg til å møte alle igjen, å kunne spille volleyball, å være mange sammen ute og bare grille. Også gleder jeg meg til å være i klasserommet uten munnbind.