Ikke gi meg en broiler til psykolog

Gjennom sommeren er det i tillegg til lærerstreik ett skoletema som har utmerket seg, nemlig opptak til høyere utdanning. I «alle år» har opptaket vært basert på prinsippet om tilbud og etterspørsel, der prisen for å komme inn, avgangskarakterene», har presset seg usunt høyt. For mange med høyt karaktersnitt konkurrerer om de samme plassene på prestisjestudier, slik at man må ha over høyeste karakter i snitt. Det er selvfølgelig helt sært, og det er tverrpolitisk engasjement om å finne alternative måter å kvalifisere til høyere utdannelse.

Høyresida, ved Henrik Aasheim, mener at ungdommen kommer for sent ut i arbeidslivet i de yrkene som er vanskeligst å komme inn på utdanning til: «Norske studenter er blant de som begynner senest på de vanskeligste studiene. Det skyldes sannsynligvis at mange bruker mange år på å ta opp igjen fag, og at alderspoengene er helt nødvendig for å komme inn, sier han.»

De som er i posisjon pr i dag, representert ved kunnskapsminister Ola Morten Moe, har samsvarende perspektiv: «Det gir ingen mening at ressurssterk norsk ungdom bruker mange år på å forbedre vitnemålene sine. Det er en massiv suboptimalisering av samfunnsressurser, sier han.»

Samtidig, i et utdanningssystem nært deg, har tilbud og etterspørsel som utvalgsmekanisme, blitt strammet inn, slik at man faktisk ikke får fylt opp studier. Jeg snakker selvfølgelig om lærerstudiet, der karakterkrav som en av flere faktorer har gitt oss færre lærerstudenter enn vi kunne hatt.

Les også: Mulige lærere stenges ute fra studiet

Men: Det går an å snu problemstillingen på hodet og spørre om ikke mange unge kommer for kvikt ut i arbeidslivet, særlig i de yrkene som skal forvalte våre mest krevende samfunnsfunksjoner, som lov og rett, og psykisk og mental helse. De tre utdannelsene som tradisjonelt har vært mest krevende å komme inn på bed siden av siviløkonomi, er jo juss, psykologi og legestudier. Det er nok en ukontroversiell uttalelse at alle disse yrkene stiller høye krav til medmenneskelighet og en annen type livserfaring enn den man bare får ved å sitte ved skolebenken.

Ett gitt eksempel: (Flittig-) Lise kommer fra en fungerende familie med god økonomi og har hatt en oppvekst der hun ikke har møtt all verdens motstand. Familien så tidlig at hun hadde anlegg for boklig lærdom og hadde lett for å lære i teoretiske fag. Gjennom skolen arbeidet hun systematisk med alle skolefag, og da hun var atten år, gikk hun ut av videregående med toppkarakterer. Hun var så heldig at hun kom rett inn på høyere studier på førstevalget sitt, som var psykolog. For å spare penger ble hun boende hjemme hos sine foreldre i studietiden, og selv om studiet var krevende, kom hun seg gjennom på normert tid.

Hun ble dermed utdannet psykolog som 23-åring, formelt dyktiggjort og «klar» til å gi råd til mennesker i alle de krisene som livsfasene måtte by på. Ikke for å aldersdisse noen, men det er noen kort som mangler i den kabalen. Om Lise ikke kom direkte inn på studiet, men tok et tilfeldig årsstudium i høyere utdanning, vil kortene fremdeles mangle i kabalen. Det som står på de kortene, er rett og slett en smule livserfaring fra livet på utsiden av klasserom og lesesaler.

Ungdommer som vil inn på de mest krevende realfagsstudiene, må ofte ta ekstra realfag. Hva med å stille krav til de som vil inn i et framtidig yrke der de vil jobbe med juss eller helse om å få seg noe relevant erfaring? Av og til kan det også være meningsfullt å ha et år med en skikkelig krevende jobb for å sortere tankene før man begynner å studere.

Har du hatt en fysisk eller mentalt krevende og dårlig betalt jobb, vil det garantert bety noe for din for personlige utvikling. Du kommer til å arbeide sammen med mennesker som du ellers ikke ville truffet, og du vil kanskje utvikle både ydmykhet og forståelse for hva mange vanlige mennesker står i i hverdagen.

Så lenge veien frem til krevende høystatusyrker består av skole, skole og mer skole, risikerer vi leger, jurister og psykologer uten grasrotkontakt. Jeg vil heller ha en ferdigutdannet lege på 30 enn 25, der vedkommende har brukt noen år til å stikke fingeren i jorda og ikke bare ha lest og skrevet side opp og ned om jordsmonnets karakter gjennom tidene.