Høyre vil fjerne tilskudd som skal hindre skolenedleggelser

Tirsdag denne uka la Høyre fram sitt alternative statsbudsjett. Det har tidligere lekket ut at de ønsker å gjeninnføre lærerspesialistordningen, og de vil innføre en ekstra time naturfag i ungdomsskolen.

Nå viser Høyres alternative budsjettet at de også vil skrote en ordning som har til hensikt å bremse skolenedleggelser, noe som har vært viktig for Senterpartiet i regjering.

Regjeringen har innført et eget tilskudd for å redde nærskoler og grendeskoler som trues med nedleggelse. Det innebærer et fast tilskudd på en halv million kroner per grunnskole i en kommune.

– Hvis en kommune legger ned en skole, så mister de tilskuddet for den skolen, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da den nye ordningen ble presentert i fjor.

Kommunene taper altså penger fra staten, hvis de legger ned skoler. Dette grunnskoletilskuddet gis som en del av de frie inntektene til kommunene, og det er ikke øremerket å skulle brukes på skole.

– Vi mener det er gal måte å styre kommunene og skolene på. Kommunene bør heller bruke disse pengene på å styrke kvaliteten i skolene, sier Jan Tore Sanner, utdanningspolitisk talsperson i Høyre.

Totalsummen på grunnskoletilskuddene utgjør 1,29 milliarder for 2023. Høyres forslag har ingen annen praktisk konsekvens enn at kommuner ikke lenger vil miste penger, hvis de legger ned en skole.

Sanner presiserer at kommunene fortsatt vil beholde de 1,29 milliardene i frie inntekter, men de vil ikke lenger være bundet opp til antall skoler i kommunen.

Videregående for voksne

I forbindelse med fremleggingen av Høyres alternative budsjett peker Sanner på to områder som er særlig viktige for Høyre.

– Det ene er et løft for ungdomsskolen. Det andre er å sikre at voksne som ikke har fullført videregående opplæring, får muligheten til å gjøre det, sier Sanner.

Høyre vil bruke over 100 millioner kroner på pilotprosjekter og bransjeprogrammer rettet mot voksne i videregående.

– Vi ønsker å få iverksatt flere prosjekter hvor voksne som ikke har fullført videregående får mulighet til en fleksibel og tilpasset opplæring, sier Sanner.

De vil også gi sju millioner kroner ekstra til veiledningsordningen for nyutdannede lærere.

– Det er en ordning Solberg-regjeringen fikk på plass, og nå vil vi styrke den. Dette har også vært etterlyst fra nyutdannede lærere, sier Sanner.

Ledelse for lærere

I tillegg til å finansiere 1800 lærerspesialister, vil de også prioritere en ny karrierevei innen ledelse for lærere og skoleledere.

– Hvorfor mener dere det er spesielt viktig?

– Vi følger opp en offentlig utredning fra tidligere i høst, hvor de blant annet foreslår nye karriereveier i skolen. Der peker de på ledelse som ett av temaene som bør prioriteres fremover, og dette er også noe som er etterlyst fra utdanningsorganisasjonene, sier Sanner.

Som begrunnelse for at de vil innføre en ekstra time naturfag på ungdomsskolen, peker Sanner på den internasjonale TIMSS-undersøkelsen. Den måler elevers kompetanse i matematikk og naturfag på 5. og 9. trinn, og norske ungdomsskoleelever presterte der dårligere i naturfag enn elevene i nabolandene.

– Forskerne som analyserer de norske TIMSS-resultatene peker blant annet på at norske ungdomsskoleelever har færre naturfagtimer enn for eksempel Finland, sier Sanner.

– Hva skal bort for å få plass til en ekstra time naturfag?

– Dette vil komme i tillegg. Det er rom for å styrke naturfagsatsingen uten å kutte andre timer. Naturfag er også et praktisk og utforskende fag som kan bidra til å gjøre undervisningen på ungdomsskolen mer variert.

– Dere har nettopp sittet i regjering selv, hvorfor innførte dere ikke dette da?

– Vår regjering styrket naturfag på barnetrinnet, og der ser vi resultater. Vi fikk også på plass nye læreplaner for hele skolen i 2020. Nå ønsker vi å styrke ungdomsskolen, hvor flere naturfagtimer er ett av flere tiltak. Høyre jobber med innspill til ungdomsskolereformen, og vi vil presentere en omfattende rapport om det på nyåret, sier Sanner.