Vi trenger et krafttak for lesing

«Befolkningen i Norge, spesielt barn og unge, leser mindre enn før. Regjeringen ønsker å snu denne trenden». Slik beskriver regjeringen ambisjonene for arbeidet med ny leselyststrategi som skal komme neste år. Årets statsbudsjett gjenspeiler ikke disse ambisjonene og virker tafatt. Regjeringen foreslår å bevilge fem millioner ekstra til skolebibliotekene, totalt 30 millioner kroner.

Vi trenger et krafttak for lesing i Norge slik de nå tar i Sverige. Der bevilger regjeringen 1,8 milliarder kroner de neste årene for å kvalifisere og bemanne alle skolebibliotek med skolebibliotekarer og kjøpe inn bøker. I Sverige kaller de satsingen et krafttak for å løse «läskrisen», og det er en heidundrende og langsiktig satsing, sammenliknet med hva norske myndigheter så langt har gjort, til tross for at vi kan snakke om den samme lesekrisen også her i Norge.

I Norge har vi hatt flere kortsiktige prosjektmidler for skolebibliotekene som blir avsluttet når pengene tar slutt. Det gir ingen varig endring. I tillegg er det ikke alle kommuner som får del i prosjektmidlene. For å skape varig endring må vi få en kraftig og langsiktig satsing på skolebibliotekene – en satsing som kan snu den negative trenden.

Lesekrise også i Norge

Resultatene fra den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021 viser at norske tiåringer oppgir lavest leseglede av alle de 65 landene som deltar. Bare 13 prosent av norske elever, og 18 prosent av de svenske svarer at de liker veldig godt å lese, mens det internasjonale gjennomsnittet er 42 prosent. Undersøkelsen viser også en markant nedgang i leseferdighetene til norske tiåringer, og nedgangen er kraftigere enn i vårt naboland. For å snu denne trenden må skolen arbeide med å utvikle en kultur for lesing.

Vi vet at holdninger til lesing påvirker leseutviklingen og leseforståelsen til elevene. Å satse langsiktig på å bemanne skolebibliotekene slik de vil gjøre i Sverige, er en vei å gå for å endre norske elevers negative holdninger til lesing. De fleste skolebibliotek i Norge er ikke bemannet.

Ifølge Grunnskolens informasjonssystem GSI var antall årsverk for skolebibliotekarer i grunnskolen 241 for skoleåret 2022/2023, noe som betyr svært få uketimer på hver av de ca. 2500 grunnskolene i Norge, og de fleste som har disse stillingene mangler bibliotekfaglig utdanning. Blant de 70 innspillene til regjeringens arbeid med lesestrategien, er det et overveldende antall som peker på skolebibliotekene som aktuelt satsingsområde. Vi trenger et krafttak også i Norge, og Sveriges krafttak er et eksempel til etterfølgelse.

Svenskene tar grep

Forslaget kommer ikke ut av det blå, det er forankret i kunnskapsgrunnlaget i en offentlig utredning fra 2021; Skolbibliotek för bildning och utbildning, som anbefaler nettopp de satsingene som høstens forslag legger fram. I Norge kom en utredning om skolebibliotekene tilbake i 1981, den var blant de aller tynneste NOUene vi har sett, og brakte lite endring med seg. Vi trenger ikke vente på en ny NOU for å styrke skolebibliotekene. 

Kunnskapsgrunnlaget er allerede her, i den svenske utredningen og i forskning på norske forhold. Både norsk, nordisk og internasjonal forskning viser entydig at godt utstyrte skolebibliotek der skolebibliotekar og lærere samarbeider, fremmer elevenes leseferdighet og leselyst i betydelig grad. Evalueringen av Utdanningsdirektoratets tilskuddsordning viste også at elevene leser mer der skolene satser på økt bemanning og økte åpningstider på skolebiblioteket. Flere forskere peker på at fritt valg av litteratur er det som fremmer leselysten og leseferdigheten. 

Dette forutsetter at elevene har tilgang til en variert samling, og at de kan få veiledning av en skolebibliotekar som kjenner dem og kjenner bøkene. I høst kommer forskrifter tilordnet den nye opplæringsloven på høring. Det er en god mulighet til å fremme forslag om å forskriftsfeste en felles standard for skolebibliotekene i Norge. I dag er forskjellene altfor store.

Skolebibliotek som sosial utjevning

Skolebiblioteket er knyttet til et av skolens aller viktigste oppdrag: å lære elevene å lese, og å gi dem lyst til å lese slik at de fortsetter med det. Elever som kommer fra hjem med bøker, har et fortrinn i skolen. Det viser også PIRLS 2021. Skolebiblioteket kan bidra til sosial utjevning slik at alle elever kan delta i en lesekultur. Lesing er inngangsporten til utdanning og til deltakelse i arbeidslivet. Lesing fremmer fantasi, kreativitet og kritisk tenkning. Et velfungerende skolebibliotek kan være med på å forsterke skolens arbeid med demokrati, medborgerskap og ytringsfrihet. 

Leselyst – strategi og forskrift

Den bebudede leselyststrategien fra den norske regjeringen gir mulighet til å virkelig sette inn satsingen der den beviselig har virkning. Sammen med en ny forskrift som fastsetter en standard for bemannede skolebibliotek ved hver skole, kan dette bli et viktig skritt framover for norske elever. Ikke som et kortvarig prosjekt, men som et varig løft.