Hvis det var skolen som hadde utstyrt ungene med pornobladene og voldsfilmene, ville det ha fylt avisenes førstesider. Det ville jo vært en skandale. Men denne skandalen foregår i det norske utdanningssystemet. Hver eneste dag.
Norske barn har i flere år fått med seg porno og vold hjem i sekken, i form av en digital skoleenhet, gjerne dekorert med et eple. Mange steder er maskinen fullstendig uregulert eller har mangelfulle filtre. Og ungene er ofte ikke gamle før de plukker opp at ved å google bestemte bokstaver, dukker det opp grov porno, eller ‘folk som sexer’ som barna selv sier.
Vi har gjennomført en landsdekkende spørreundersøkelse blant foreldre i grunnskolen for å kartlegge hvordan det står til med personvern, reklame, sporing og mulig eksponering for aldersklassifisert innhold på barnas digitale skoleenheter og foreldrenes erfaringer med digitaliseringen.
Vi fikk inn svar fra foreldre i 103 kommuner. I hele 100 av kommunene svarer foreldre at barna kan se aldersklassifisert innhold som vold, sex, porno, selvmord, dyremishandling og tortur på skoleskjermene.
Som en del av undersøkelsen ble foreldrene også bedt om å teste de digitale enhetene.
46 prosent av de som testet meldte om at det var mulig å skru av ‘sikkert søk’ på Google eller at ‘sikkert søk’ ikke engang var aktivert på barnets skoleskjerm.
Mange av barna til foreldrene som har svart, går i småskolen.
Elendig digital kompetanse
Foreldre i hele landet har i lang tid forsøkt å si ifra til skole og kommune om problemet, men blitt avspist med at barna må lære seg nettvett og digital kompetanse.
Men de som påviselig har dårlig digital kompetanse, er kommuner og skoler som deler ut såkalte læringsbrett til barn uten å sikre at de faktisk egner seg for barn.
Den juridiske kompetansen står det tydeligvis heller ikke bra til med, for barn har gjennom Barnekonvensjonens artikkel 17 krav på beskyttelse mot skadelig innhold. Og som ikke det var nok, i 2018 vedtok Stortinget enstemmig at skoleenhetene skulle ha filter. Et vedtak få synes å ha fått med seg.
Lovbrudd
Elendig digital kompetanse er det også å sende disse dingsene hjem, hvor barnet kan bli sittende alene med dem, uten at de foresatte får innsikt i eller kontroll over bruken. Heller ikke her er juridiske perspektiver vurdert av skoleeier.
«Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse», heter det i EMK artikkel 8.
Barnelovens § 30 sier at foreldrene har rett og plikt til å ta avgjørelser på vegne av barnet i personlige spørsmål. Bruk av skjerm hjemme må definitivt kunne sies å være et personlig spørsmål.
Mens mange foreldre installerer filtre og skjermbruksapper på private enheter og forsøker å holde igjen på skjermbruken til ungene, sender skolen med hjem det som i praksis er en uregulert, stor mobil fra barna er fem-seks år gamle. Og foreldrene har ingenting de skulle sagt.
Foreldreundersøkelsen viser at mange foreldre er frustrerte og opplever å bli overkjørt av skolen, noe som ikke akkurat bereder grunnen for et godt skole-hjem-samarbeid.
Nøkkeltall fra undersøkelsen:
I samtlige av de 103 kommunene hvor det er blitt innhentet svar på denne undersøkelsen, meldes det om utfordringer og lovbrudd.
79 prosent av respondentene svarer at den digitale enheten sendes med hjem. Et klart flertall, 67,3 prosent, av disse svarer at hjemsendingen byr på utfordringer.
68,3 prosent har data-avtale og så mye som 79,5 prosent av disse har skrevet under på at de er erstatningspliktige.
Bare 12,6 prosent svarer ja på at de vet om barnas personvern er ivaretatt, bare 13,7 prosent har egen skolekonto på Google, mens 24,8 prosent svarer at barna har samme passord som andre i klassen.
Hele 81 prosent fant synlig reklame og 42 prosent fikk opp pornografiske bilder da de testet enheten.
Fritekstsvarene viser at mange foreldre er svært frustrerte over IKT-infrastrukturen, og at de opplever seg overkjørt av skolen.
Lenke til hele undersøkelsen her.
(Kilde: kronikkforfatterne)
I samtlige av de 103 kommunene hvor det er blitt innhentet svar på denne undersøkelsen, meldes det om utfordringer og lovbrudd.
79 prosent av respondentene svarer at den digitale enheten sendes med hjem. Et klart flertall, 67,3 prosent, av disse svarer at hjemsendingen byr på utfordringer.
68,3 prosent har data-avtale og så mye som 79,5 prosent av disse har skrevet under på at de er erstatningspliktige.
Bare 12,6 prosent svarer ja på at de vet om barnas personvern er ivaretatt, bare 13,7 prosent har egen skolekonto på Google, mens 24,8 prosent svarer at barna har samme passord som andre i klassen.
Hele 81 prosent fant synlig reklame og 42 prosent fikk opp pornografiske bilder da de testet enheten.
Fritekstsvarene viser at mange foreldre er svært frustrerte over IKT-infrastrukturen, og at de opplever seg overkjørt av skolen.
Lenke til hele undersøkelsen her.
(Kilde: kronikkforfatterne)
Hvor ble det av føre-var?
Skolene er digitalisert uten at føre-var-prinsippet i tilstrekkelig grad har fått styre. Til tross for at det er de yngste av borgerne våre dette angår.
En del skoler forsøker imidlertid omsider å regulere. Osloskolen har blant annet frontet sin nye filterløsning i media. Men da vi foretok grundigere tester av ulike maskiner fra Osloskolen, viste det seg at på PC-ene var fremdeles skadelig innhold tilgjengelig.
Og det nye filteret på Ipad, er ikke godt nok. Det fjernet pornografiske bilder og aktiverte ‘sikkert søk’ på kjente nettsteder, men hindret ikke tilgangen på mindre kjente tjenester. Filteret fjernet heller ikke reklame og hindret ikke sporing i tilstrekkelig grad. Også dette er lovbrudd, for opplæringsloven er tydelig på at skolen skal være reklamefri.
Svarene i foreldreundersøkelsen kan tyde på at en del skoler og kommuner har delt ut nettbrett og PC slik de kommer fra leverandøren, uten å vurdere barnas rettslige vern og dermed uten å bygge maskiner som egner seg for barn - eller god, distraksjonsfri læring, for den sakens skyld.
Enhetene må bli på skolen
Nå må det handles raskt. Kommunene må umiddelbart sørge for at filtre og ‘sikkert søk’ tas i bruk. Apper og nettsider som ikke er direkte relevante for undervisningen, bør stenges. Det vil også bidra til å forbedre barns konsentrasjon og læring.
En nasjonal DNS-tjeneste må på plass, og kunnskapsministeren må sørge for at det blir gitt veiledning til kommunene.
Og før skoleskjermene har filter, før barn er beskyttet, før foreldre får kontroll over det som skjer hjemme, må de digitale enhetene rett og slett bli på skolen.
Ja, det kan helt sikkert by på noen utfordringer i forhold til lekser. Men det viktigste er barn og unges rettsvern.
Loven går foran lekser.
Innlegget ble første gang publisert på NRK.no.
