På tide å «brenn'a» litt krutt!

Tidenes lengste lærerstreik er avsluttet. Mens streiken utviklet seg, fikk stadig flere øynene opp for hvor viktige lærerne er. De er limet, støtten og lyspunktet i hverdagen for barna og ungdommene. Det skjønte regjeringen. Men de oppfattet aldri at det ikke vil forbli sånn.

I Bodø står 74 av 100 lærerstudentplasser tomme. Når erfarne lærere slutter og lærerstudentplassene står tomme, da blir det mangel på kvalifiserte lærere.

Verdens beste jobb?

Lærere jeg har snakket med i det siste sier at ingen ting kan måle seg med å se gnisten i et barns øye når problemet blir løst, eller når presentasjonen sitter som et skudd. De samme lærerne mister likevel motivasjonen til å fortsette, fordi arbeidsgiveren mangler evne til å verdsette arbeidet som blir lagt ned. For evnen må tildeles fra KS. Det er de som til syvende og sist bestemmer hva lærerne kan tilbys.

KS er alle kommuner og fylkeskommuner. Det er ikke sannsynlig at de samlet vil gå inn for å gi seg selv større utgifter. Men det er også verdt å minne om at de samme tre partiene som sitter i eller støtter regjeringen har flertall i KS-styret. De må derfor ta ansvaret for forhandlingene. De rødgrønne kunne – hvis de ville – gitt lærerne et løft i dette oppgjøret, og på den måten gitt elevene et bedre tilbud på sikt; de sårbare elevene de hele tiden skyver foran seg.

Fratatt streikerett

I fjor avsluttet den borgerlige regjeringen lærerstreiken under påskudd av fare for liv og helse ved et forbrenningsanlegg, enda det var gitt dispensasjon for ansatte ved anlegget. I år ble det tvungen lønnsnemnd fordi den rødgrønne regjeringen stilte lærerne ansvarlig for elevenes psykiske helse. Dette viser i praksis at lærerne ikke har streikerett. Det viser at regjeringen tror det ordner seg, for lærerne har alltid stilt opp for elevene, mer enn for seg selv.

Skal vi følge KS-direktør Tor Arne Gangsøs retorikk, vil det aldri bli mulig å gi lærerne et løft for å ta igjen den manglende lønnsveksten, eller av andre grunner for den saks skyld. Gangsø har gjentatte ganger argumentert med at «når vi har blitt enige med de andre, er det svært begrenset handlingsrom for å gi lærerne noe mer.» Det er en ærlig innrømmelse, men samtidig en innrømmelse av at lærerne med dagens modell er dømt til alltid å legge seg under eller på linje med de som forhandler først.

Da Bondevik II-regjeringen i 2004 flyttet forhandlingsansvaret for lærerne fra staten til KS, var argumentet at den som betaler lønna også må være den som forhandler. Det er isolert sett et plausibelt argument. Men det er samtidig en enkel ansvarsfraskrivelse. Staten gir allerede kommunene betydelige pålegg, som for eksempel tiltak knyttet til retten til et godt skolemiljø. Det er også staten som bestemmer lover, forskrifter og rammeverk for skolen. Men det viktigste verktøyet for å sikre kvalifisert arbeidskraft, lønnsforhandlingene, har de gitt fra seg.

Tydelig strategi

Jeg etterspør en tydelig strategi fra Brenna og regjeringspartiene for å heve lærernes lønnsnivå. Når regjeringspartiene blokkerer for det i vanlige lønnsforhandlinger, og selv ikke vil føre dem, hvilken strategi skal de da bruke? Hvordan vil de gjenreise tilliten til arbeidsgiversiden? Det må raskt og i samarbeid med lærerne komme en tydelig plan for grep som monner. Uten en ny strategi viser KS at de ikke er i stand til å ha ansvaret for denne yrkesgruppen. Da må staten ta grep. Det er på tide å «brenn'a» litt krutt for å gi elevene de beste lærerne. Og lærerne det de fortjener.