Osloskolen: Det byomfattende tilbudet om spesialundervisning er ikke tilfeldig

I en artikkel i Utdanningsnytt (19.04.22) vises det til oppslaget i NRK (samme dag), om det byomfattende spesialundervisningstilbudet til spesialskoler/-grupper til elever med skolevegring og autisme, der det hevdes at det i Oslo i år var 132 søkere til 48 ledige plasser for barn med autisme, og 31 søkere til 11 ledige plasser for barn med Asperger syndrom. Trude Fixdal i BUP, som både refereres til som psykolog og barnepsykiater, sier i denne sammenheng at det «i praksis er tilfeldig hvem som får spesialundervisning, enten på spesialskole eller som tilrettelagt undervisning».

Oslos skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll sier at de vil gå gjennom spesialundervisningen i Osloskolen for å sikre at elever med vedtak om spesialundervisning får et likeverdig tilbud. Men slik det formuleres i Utdanningsnytt, høres det ut som man enten får plass i spesialskole, eller ikke spesialundervisning, og dette er feil.

Les også: Psykolog: Tilfeldig hvem som får spesialundervisning

Undertegnede jobber i pedagogisk-psykologisk tjeneste i Oslo. PP-tjenesten har blant annet som sitt mandat å utarbeide sakkyndige vurderinger til elever med behov for spesialundervisning, og kriteriet for spesialundervisning er at eleven ikke har / ikke kan få utbytte av den ordinære tilpassede opplæringen.

Når PP-tjenesten anbefaler spesialundervisning i en sakkyndig vurdering, skal skolen fatte vedtak om dette, og vedtaket skal samsvare med PP-tjenestens tilråding når det gjelder innhold (hva eleven skal jobbe med, om han/hun skal nå de samme målene som andre elever på trinnet eller jobbe med egne tilpassede mål), omfanget av spesialundervisningen (antall timer knyttet til angitte fag) og organisering (støtte i klassen, liten gruppe, enetimer, eller en kombinasjon). Dette er en rettighet eleven har.

Elever har imidlertid ikke rett til en plass i spesialskole eller spesialgruppe. Dette er en organisering Oslo kommune har valgt å tilby til elever med bestemte diagnoser/vansker, deriblant for elever med ulike grader av autismespekterforstyrrelser (inkludert Asperger syndrom). Som regel er de som søker disse tilbudene de elevene som har behov for et individuelt spesialpedagogisk opplæringstilbud gjennom hele skoledagen (i alle fag og timer). Søknad til spesialskole/ -gruppe gjøres kun i tilfeller der foreldrene (og eleven, hvis vedkommende har samtykkekompetanse) ønsker dette.

Det de fleste kan være enige med Trude Fixdal i, er at det er for få plasser i spesialskoler og spesialgrupper. For de aller fleste elevene har foreldrene og eleven tenkt nøye gjennom fordeler og ulemper når det gjelder valget mellom nærskolen og en spesialskole eller -gruppe.

Hvert år er det mange elever med diagnoser innenfor autismespekteret og et helhetlig behov for spesialundervisning som begynner på sin nærskole, enten fordi foreldrene og eleven ønsker dette, eller fordi de får avslag om plass. Avslagene kommer allerede i februar, slik at nærskolen som elevene tilhører, skal ha god tid til å ansette egnede pedagoger og fagpersonell og tilrettelegge for gode rammebetingelser.

I PP-tjenesten i Oslo er det det et fagteam for autisme som gir kurs til alle skoler som har elever som ikke får plass i spesialskoler/spesialgrupper før skolestart, og tilbyr veiledning når eleven begynner på 1.trinn på sin nærskole.

Rådgivere fra PP-tjenesten på skolene rundt om i Oslo følger også opp elever i tverrfaglige møter, ansvarsgrupper og skolens ressursteam. Flere av disse elevene får et så godt tilbud på skolene sine at de ikke velger å søke spesialgruppe eller spesialklasse skoleåret etter.

Det andre punktet vi reagerer på i artikkelen, er at det fremstilles som tilfeldig hvem som får spesialundervisning. Trude Fixdal har sikkert sine grunner til å anta det, men vår påstand er at BUP i liten grad er ute i skolen og ser hva som foregår der. Det er imidlertid PP-tjenesten. Vi møter skolens ressursteam minst en gang i måneden, og vi er til stede under utredningen og når det skal vurderes hvilket behov den enkelte elev har. Vi snakker med lærere, observerer eleven i klassen, gjør tester og kartlegginger, har elevsamtaler, har samtaler med foresatte og med skoleledelsen. Når det foreligger en sakkyndig vurdering med anbefaling om spesialundervisning, er dette alt annet enn tilfeldig.

Det er heller ikke tilfeldig hvem som får plass i spesialgruppe eller spesialskole i Oslo. Hver høst gjøres et grundig forarbeid og utredninger av de aktuelle elevene. PP-tjenesten har deretter en gjennomgang av innholdet i de sakkyndige vurderingene for å sikre at elevenes behov kommer tydeligst mulig frem. Dette kvalitetssikres både av seksjonsledere og av fagpersoner i spesialskoleteamet i PPT, som har spesialisert seg på sakkyndige vurderinger for elever med omfattende behov.

Dette fagmiljøet har et tett samarbeid med Utdanningsetaten for å sikre at alle opplysninger om den enkelte elev er kommet frem til de som har ansvaret for inntaket til spesialskoler og -grupper, og for at det skal være de elevene med størst behov som får de ledige plassene. Når elever med store behov får avslag, er altså grunnen at der fins elever med enda større behov som går foran i køen.

Så ja, det er for få plasser i spesialskoler og spesialgrupper til alle de som ønsker det. Men nei, det er ikke tilfeldig hvem som får plassene, og heller ikke slik at de som ikke får en plass, står igjen uten tilbud. Når det er sagt, er det likevel helt nødvendig at Osloskolen og vi i Norges største PP-tjeneste nå bygger kapasitet slik at barn og unge som har vansker relatert til en autismediagnose, har andre diagnoser eller strever med angst og bekymringsfullt skolefravær - som vi så hos «Sofie» i oppslaget i NRK - får tettere og individuell oppfølging.

En gjennomgang av spesialundervisningen i Osloskolen må se nøye på hvorvidt det gis forsvarlige individuelle støttetilbud til elever med store behov. Generelle veiledningstilbud og systemtiltak som kun innebærer veiledning til lærere er ikke nok til å sikre elever at som ikke har utbytte av det ordinære opplæringstilbudet får et forsvarlig opplæringstilbud.

For å sikre at laget rundt den enkelte elev fungerer og at barn og ungdom som trenger det, får god psykososial støtte, må vi ha et system som sikrer et likeverdig opplæringstilbud til de som går i spesialskoler/-grupper og til de som har spesialundervisningstilbudet på sine nærskoler. Utredning, veiledning og oppfølging av det enkelte barn eller ungdom må fungere som en helhet og utgjøre en rød tråd for dem det gjelder. Det «Sofie» forteller oss i NRK, må vi nå ta på høyeste alvor.