Overgangsvinduet mellom ungdomsskole og videregående er fullt av muligheter

Lektoren ved Lørenskog videregående skole i Viken kaller de første ukene med nye førsteklassinger for tida da alt er mulig. Elevene er åpne for det meste. Klikker, vaner, uvaner og faste tenkespor har ikke fått etablert seg.

– Så i disse ukene bruker vi mye tid på «bli kjent»-leiker og sosiale aktiviteter for å bygge godt mijø, sier han.

Ett eksempel er at elevene blir kobla to og to, plassert ved sida av hverandre på pultene og oppfordra til å holde sammen i friminutta den første tida.

– På dette nivået er elevene voksne nok til å forstå at vi ikke forventer at de skal bli venner, sier Aanesen.

Les også: – Barnehagens samlingsstund heter norsktime på skolen

– Vi understreker at vi gjør dette for å skape et godt arbeidsmiljø, og at alle presterer bedre når arbeidsmiljøet er godt enn når det er dårlig.

Vennskap er ikke avgjørende for at arbeidsmiljøet skal være godt. Men i et godt arbeidsmiljø respekterer vi hverandre, vi snakker hyggelig sammen, og vi er inkluderende. Alt dette blir lettere når vi kjenner hverandre, sier Aanesen, og fortsetter:

– Hvis vi sitter der med en andreklasse med klikker og lite toleranse, er det vanskelig å gjøre noe med det, utover å registrere at arbeidsmiljøet ikke styrker prestasjonene, oppsummerer han.

Studieteknikk

Karl Henrik Aanesen benytte også en annen mulighet som dette overgangsvinduet uten etablerte forventninger, vaner og uvaner gir:

– Jeg bruker mye tid på studieteknikk i disse ukene, sier han.

– Jeg prøver å lære elevene å lære. Vi tar for eksempel for oss ei lærebok og ser på hvordan den er inndelt, med kapitler og kapitteltitler. Dette kan utnyttes til å sortere stoffet og organisere lesinga, sier han.

– NTNU-forskerne Per Egil Mjaavatn og Per Frostad har studert 1025 elever i overgangen mellom ungdomsskole og videregående, og konstaterer at de aller fleste gleder seg og har store forventninger. Er det noe dere merker?

– Ja, særlig i den forstand at de er opptatt av at de nå har gjort flere og større egne valg enn de har gjort tidligere i skoleløpet, både når det gjelder fag og studieprogram.

– Samtidig konstaterer forskerne at sjøl om elevene gjennomgående opplever videregående som et løft fra ungdomsskolen, ser det ut som om elevene på studiespesialiserende, i motsetning til dem på yrkesfag, ikke helt får forventningene innfridd. Har du tanker om hva det skyldes?

– Kanskje at alvoret ved videregående skole kan bli vel stort for noen. Jeg ser jo at enkelte, om de mislykkes også i småting, reagerer som om dette vil bli bestemmende for resten av livet. Så jeg bruker mye tid på å fortelle at det vil komme et nytt tog.

LES: Hvordan integrere lek i begynneropplæringa

Karakterer

– Forskerne konstaterer at mange går noe ned i karakterer den første tida på videregående. Kan det være med på å dempe begeistringa?

– I så fall er det ikke noe vi merker. Elevene skal få en ny start på videregående, og derfor ser vi ikke på karakterene de hadde i grunnskolen. Vi ønsker å minimere risikoen for å forhåndsdømme.

– I debatten om russetida sies det ofte at den starter alt i førsteklasse på videregående. Opplever du at den preger skolestarten?

– Russetida, ja, sukker Aanesen, men fortsetter:

– Hvis vi merker den alt ved skolestart, er det i form av klikkdannelse blant elevene. Da er det naturlig å tenke at det er russegruppene som prøver å etablere seg. Men dermed er vi tilbake ved betydningen av godt arbeid med klassemiljø fra første stund, avslutter han.

Nysgjerrig

Karl Henrik Aanesen underviser i ei rekke fag: norsk, psykologi, samfunnskunnskap, religion og etikk, historie og filosofi og sosiologi og sosialantropologi.

Den lange rekka med fag kommenterer han med at han alltid har vært nysgjerrig.

Karl Henrik Aanesen har vært med på å utvikle et tverrfaglig emne i folkehelse og livsmestring om å være ny på videregående for Nasjonal digital læringsarena. Der kan lærere finne forslag til ulike aktiviteter og oppgaver som de kan bruke i oppstarten.